Redigerer Montenegro (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:MiloDjukanovic-USDOD991104-D-9880W-055-cropped.jpg|thumb|right|Milo Đukanović var en av de tre som reformerte kommunistpartiet gjennom DPS, og som har vært både statsminister (1991–98, 2003–6, 2008–10 og 2012–16) og president (1998–2002).]]
[[Fil:FilipVujanovic.jpg|thumb|right|Filip Vujanović (DPS) var statsminister 1998–2003 og president 2003–2018]]
[[Fil:Parliament of the Socialist Republic of Montenegro.jpg|thumb|Gammelt fotografi av den montenegrinske parlamentsbygningen (høyre) og den nåværende presidentboligen (venstre)]]

Montenegro fikk sin nåværende grunnlov<ref>[http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc Montenegros grunnlov på hjemmesiden til parlamentet] {{Wayback|url=http://www.skupstina.cg.yu/files/downloads/Ustav%20CG.doc |date=20070810195001 }} (på montenegrinsk, serbisk, bosnisk, kroatisk)</ref> i [[2007]], og er en ikke-religiøs, konstitusjonelt parlamentarisk republikk. 

[[Montenegros parlament]] i Podgorica &ndash; ''Montenegros forsamling'' (''Skupština Crne Gore'') &ndash; velger statsministeren, vedtar budsjett og lover, og utnevner dommere. Parlamentet kan med flertall vedta mistillit mot regjeringen. Det var parlamentsvalg 22. april 2001,  21. oktober 2002 og 10. september 2006.

Forsamlingens antall parlamentarikere endres fra valg til valg, det var 77 fra 2001, deretter 75 fra 2002, og hele 81 fra 2006 (det skal være én per 6&nbsp;000 velgere). I 2001 ble syv kvinner valgt inn i parlamentet, i 2002 var fem av de valgte representantene kvinner.

Presidenten er folkevalgt, og holder til i den gamle hovedstaden Cetinje. Han er ansvarlig for hærstyrkene og deler av utenrikspolitikken, og utnevner forsvarets toppledelse. Fra [[1990]] til [[1998]] var den Milošević-vennlige SNP-lederen [[Momir Bulatović]] president, men i valg i [[1998]] tapte han mot [[Milo Đukanović]] fra partiet DPS. To valg etter 2000 ble underkjent fordi mindre enn halvparten av velgerne deltok, men presidentvalgene [[11. mai]] [[2003]] og [[8. april]] [[2008]] var gyldige, og begge ga seier til den sittende presidenten, [[Filip Vujanović]] fra DPS.

Spørsmålet om Montenegros framtid preger montenegrinsk politikk i stor utstrekning. Befolkningen har gjennom mange år vært delt i to, der den ene gruppen har kjempet for full uavhengighet mens den andre ønsket å fortsatt bevare tilknytningen til [[Serbia]]. I den senere tid har også sosiale og økonomiske spørsmål kommet mer til overflaten i valgkampene, ikke minst knyttet til den raske veksten i turismen som bare kommer deler av landet til gode.

=== Politiske partier ===
Det ledende partiet er det reformerte sosialistpartiet i republikken, ''[[Demokratska Partija Socijalista Crne Gore|DPS]]''. Dette partiet har ledet regjeringskoalisjonene i Montenegro siden Jugoslavia ble oppløst. Det andre sentrale regjeringspartiet er det sosialdemokratiske ''[[Socijaldemokratska Partija Crne Gore|SDP]]''. De to partiene er først og fremst hovedkreftene bak selvstendighetslinjen, og jobber for EU-medlemskap. Partiene gikk i 2001 sammen i ''Seieren tilhører Montenegro'', ved de siste to valg samarbeidet de i lister med navn som inneholder ''...for et europeisk Montenegro''.

Etniske ''bosniske'' og ''albanske partier'' støtter opp om selvstendighetslinjen. Det var også fem egne albanske mandater øremerket de andre partiene i 2006, og to av disse tilfalt regjeringspartienes liste.

De ledende opposisjonspartiene, som historisk har ønsket fortsatt union med Serbia, er ''[[Socijalistička Narodna Partija Crne Gore|SNP]]'', ''[[Narodna Stranka|NS]]'', og ''[[Srpska Narodna Stranka|SNS]]''. I 2001 og 2002 gikk de sammen i valgallianser (''Sammen for Jugoslavia'', ''Sammen for forandringer''), men i 2006 sprakk partiene opp og stilte til valg på ulike serbisk-orienterte eller unionsvennlige lister. Partiet ''[[Demokratske Srpska Stanka|DSS]]'' gikk nå med i valgkoalisjonen, mens SNS stilte som ''Serbiske Liste – Andrija Mandić''. De klarte heller ikke å enes om en felles presidentkandidat i 2008. Partiene ledes hovedsakelig av etniske serbere, og er relativt nasjonalistiske. Disse delvis serbisk-dominerte opposisjonspartiene har en del ordførere, men har aldri hatt regjeringsmakt i Montenegro. Fra 1990 var [[Momir Bulatović]] SNP-leder, men i dag ledes dette partiet av [[Srđan Milić]].

Det liberale partiet ''[[Liberalni Savez Crne Gore|LSCG]]'' støtter uavhengighet, og er pro-vestlig. Partiet gikk ved valget i 2006 i valgsamarbeid med bosniske partier i den ''Liberale og bosniske liste''.

Foran valget i [[2006]] startet [[Nebojša Medojević]] partiet ''Bevegelsen for Forandring'' eller ''[[Pokret za Pamjene|PzP]]'', etter modell av det serbiske regimekritiske og intellektuelle partiet B17. PzP er et opposisjonsparti som offisielt støtter uavhengighet og bekjenner seg til liberale verdier, og ønsker EU-medlemskap. Samtidig er partiet i delvis opposisjonsallianse med de tidligere pro-serbiske anti-Europa-partiene, og balanserer moderne fornyelse med hard og bred opposisjon mot regjeringen. 

Partileder Nebojša Medojević har det siste året blitt en av Montenegros mest populære politikere, og partiet er i klar vekst. Partiet har tatt stemmer fra de tidligere pro-serbiske (pro-union)-partiene, og fikk 13&nbsp;% valgoppslutning i 2006. Den politiske plattformen kan vise seg å stå for en normalisering av det politiske liv hvor regjeringen for konkurranse fra andre pro-europeiske alternativer, og man får en mer avansert politisk akse enn dagens svært polariserte situasjon.

=== Parlamentsvalg ===
{{Utdypende|Valg i Montenegro}}

Antallet mandater (representanter) varierer fra år til år fordi det skal gjenspeiles ca. 6&nbsp;000 velgere i hvert mandat. Etter valget i 2012 har parlamentet 81 representanter. Fra 2006 er det en ordning med albanske utjevningsmandater.<ref>[http://www.skupstina.cg.yu/images/prazna2.jpg Representantfordeling i Montenegros parlament 2006–2009.] {{Wayback|url=http://www.skupstina.cg.yu/images/prazna2.jpg |date=20070720180020 }}</ref>

Tabellen nedenfor viser resultatene fra parlamentsvalget i 2012. Flertallet i parlamentet er sikret gjennom et samarbeid mellom DPS, SDP, HGI og DUA.

{| class="wikitable" style="text-align:left;"
!style="background-color:#E9E9E9" align=left valign=top|Parti
!style="background-color:#E9E9E9"|Seter
! Mandatfordeling
|-
| Montenegros Demokratiske Sosialistiske parti (DPS) || 35 || rowspan=11 | [[Fil:Parliament of Montenegro 2012.svg|thumb|{{Legend|#e87b00|DPS (35)}}{{Legend|#0402d5|SNP (16)}}{{Legend|#f20516|SDP (9)}}{{Legend|#6a09d5|NOVA (8)}}{{Legend|#06aff4|PzP (5)}}{{Legend|#8AFB17|BS (3)}}{{Legend|#f40681|HGI (1)}}{{Legend|#f8f106|DUA (1)}}{{Legend|#f805cf|DS (1)}}{{Legend|#02f8cbe|AA (1)}}{{Legend|#b2f803|FORCA (1)}}]]
|-
| Kroatisk Initiativ (HGI) || 1
|-
| Sosialistisk Folkeparti (SNP) || 16 
|-
| Sosialdemokratisk Parti (SDP) || 9 
|-
| Nytt Serbisk Demokrati (NOVA) || 8 
|-
| Bevegelsen for Forandring (PzP) || 5
|-
| Bosnjakpartiet (BS) || 3
|-
| Montenegros Demokratiske Allianse (DSCG) || 1
|-
| Demokratisk Union av Albanianiere (DUA) || 1
|-
| Albansk Alternativ (AA) || 1
|-
| Ny Demokratisk Makt (FORCA) || 1
|}

=== Presidentvalg ===
==== 11. mai 2003 ====
[[Filip Vujanović]] fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets første presidentvalg valgt med 63,3&nbsp;% av stemmene. Motkandidaten [[Miodrag Živković]] fikk 31,4&nbsp;%.

==== 8. april 2008 ====
[[Filip Vujanović]] fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets andre presidentvalg gjenvalgt til sitt embete med 51,9&nbsp;% av stemmene. Motkandidatene var serberen [[Andrija Mandić]] (Srpska Lista) med 19,6&nbsp;%, [[Nebojša Medojević]] (PzP) som fikk 16,6&nbsp;%, og [[Srđan Milić]] (SNP) som fikk 11,9&nbsp;%.

==== 7. april 2013 ====
Den sittende presidenten Filip Vujanović ble utfordret av partilederen for opposisjonspartiet [[Demokratisk front]], [[Miodrag Lekić]]. Vujanović fikk 51,21% og ble til tross for protester fra motstanderne gjenvalgt for andre gang.<ref>[http://news.yahoo.com/incumbent-declared-winner-montenegro-election-165652012.html;_ylt=A2KJ2PbrGmNRfXgAsCzQtDMD Incumbent declared winner in Montenegro election] ''Associated Press'', 8. april 2013</ref>

==== 15. april 2018 ====
[[Milo Đukanović]] ble valgt som president.[[Fil:Crna_Gora_-_Rezultati_referenduma_po_opstinama_2006.png|thumb|Folkeavstemningen om uavhengighet 2006. Ja-kommuner i rødt og nei-kommuner i blått følger i betydelig grad de etniske skillelinjene.]]
=== Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet ===
{{Utdypende|Montenegros uavhengighetsvalg}}

[[21. mai]] [[2006]] ble det avholdt en [[folkeavstemning]] om republikkens framtidige status. 485&nbsp;000 montenegrinere hadde stemmerett i avstemningen, som ble fulgt av observatører fra blant annet [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] (OSSE), [[Europarådet]] og [[Europaparlamentet|EU-parlamentet]]. 86,3&nbsp;% av de stemmeberettigede deltok i valget.<ref>Dagbladet, 22. mai 2006: «Europa har fått et nytt land»</ref> Ifølge offisielle kilder<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5003220.stm  BBC:«Montenegro chooses independence», 22. mai 2006]</ref> hadde 55,4&nbsp;% stemt for uavhengighet, altså over de 55&nbsp;% valgreglementet krevde. Talsmann for uavhengighetsblokken, Predrag Sekulić, og statsminister og uavhengighetstilhenger [[Milo Đukanović]] proklamerte seier. Pro-serbiske unionistpartier krevde omtelling av stemmene<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/5006380.stm  BBC: «Recount call in Montenegro vote», 22. mai 2006.]</ref>, men Serbia godkjente overraskende raskt valgresultatet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/5009242.stm  BBC:«Serbia accepts Montenegro result», 22. mai 2006.]</ref>

Det var stort sett ja-flertall i montenegrinske flertallskommuner, og nei-flertall i kommuner hvor serbere utgjør flertallet.

==== Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006 ====
Den montenegrinske nasjonalforsamlingen vedtok [[3. juni]] [[2006]] å akseptere folkeavstemningen fra 21. mai der et flertall stemte for å avslutte partnerskapet med Serbia som gikk tilbake til 1918, og erklærte Montenegros selvstendighet. Serbia godkjente erklæringen umiddelbart. Opposisjonspolitikere som har vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Kommuner i Montenegro}}

[[Fil:Niksic v.jpg|thumb|[[Nikšić]] er landets industrisentrum og nest største by.]]
[[Fil:Ulcinj old town.jpg|thumb| Albanernes viktigste by er [[Ulcinj]], som også er en av de mange middelalderbyene langs kysten.]]

Montenegro består av 21 kommuner (''opštine''). 

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Våpen!!Kommune!!Areal<br />(km²)!!Befolkning<br />(2011)!!Kart
|-
|[[Fil:CoatAN.jpg|35px]]||[[Andrijevica]]||283||{{Formatnum:5071}}||[[Fil:Niksic Coat-of-Arms.svg|35px]]||[[Nikšić]]||2065||{{Formatnum:72443}}||rowspan=11|[[Fil:Montenegro municipalities 02.png|thumb|Kart over Montenegros kommuner]]
|-
|[[Fil:Coat of Arms of Bar.png|40px]]||[[Bar (Montenegro)|Bar]]||598||{{Formatnum:42048}}||[[Fil:PlavWeapon.png|35px]]||[[Plav]]||486||{{Formatnum:13108}}
|-
|[[Fil:BeraneWeapon.png|40px]]||[[Berane]]||717||{{Formatnum:33970}}||[[Fil:Pljevlja-grb.png|35px]]||[[Pljevlja]]||1346||{{Formatnum:30786}}
|-
|[[Fil:BijeloPoljeWeapon.png|35px]]||[[Bijelo Polje]]||924||{{Formatnum:46051}}||[[Fil:Pluzine coa.png|35px]]||[[Plužine]]||854||{{Formatnum:3246}}
|-
|[[Fil:Budva-grb.gif|45px]]||[[Budva]]||122||{{Formatnum:19218}}||[[Fil:Podgorica Coat of Arms.png|45px]]||[[Podgorica]]||1399||{{Formatnum:185937}}
|-
|[[Fil:Cetinje Coat-of-Arms.svg|35px]]||[[Cetinje]]||899||{{Formatnum:16657}}||[[Fil:Rozaje Coat of Arms.svg|45px]]||[[Rožaje]]||432||{{Formatnum:22964}}
|-
|[[Fil:CoatDG.svg|35px]]||[[Danilovgrad]]||501||{{Formatnum:18472}}||[[Fil:Šavnik Montenegro COA.svg|35px]]||[[Šavnik]]||553||{{Formatnum:2070}}
|-
|[[Fil:Coat of arms of Herceg Novi.png|35px]]||[[Herceg Novi]]||235||{{Formatnum:30864}}||[[Fil:MNE Tivat COA.svg|35px]]||[[Tivat]]||46||{{Formatnum:14031}}
|-
|[[Fil:Kolasin coat.gif|35px]]||[[Kolašin]]||897||{{Formatnum:8380}}||[[Fil:Coat of Arms of Ulcinj.svg|35px]]||[[Ulcinj]]||255||{{Formatnum:19921}}
|-
|[[Fil:Coat of Arms of Kotor.png|35px]]||[[Kotor]]||335||{{Formatnum:22601}}||||[[Žabljak]]||445||{{Formatnum:3569}}
|-
|[[Fil:Coat of arms of Mojkovac.png|35px]]||[[Mojkovac]]||367||{{Formatnum:8622}}||colspan=4|<small>Kilde: MONSTAT</small><ref name="monstat1">[http://www.monstat.org/userfiles/file/popis2011/saopstenje/saopstenje%281%29.pdf Census of Population, Households and Dwellings in Montenegro 2011] Montenegro Statistical Office, besøkt 15. juni 2013</ref>
|}

I tillegg har [[Golubovci]] og [[Tuzi]] status som bydelskommuner innen kommunen Podgorica. Det har vært tatt lokale initiativ for å løserive og skille ut den albansk-dominerte enheten Tuzi, den bosnisk-dominerte kretsen [[Petnjica]] i [[Berane]], og kretsen [[Gusinje]] i kommunen [[Plav]].

<br />
De største byområdene i Montenegro er (2003):<br />
* [[Podgorica]]: 136&nbsp;473
* [[Nikšić]]: 58&nbsp;212
* [[Pljevlja]]: 21&nbsp;377
* [[Bijelo Polje]]: 15&nbsp;883
* [[Cetinje]]: 15&nbsp;137
* [[Bar (Montenegro)|Bar]]: 13&nbsp;719
* [[Herceg Novi]]: 12&nbsp;739
* [[Berane]]: 11&nbsp;776

Administrasjonen av hovedstaden Podgorica er regulert gjennom en egen hovedstadslov. Podgorica og Nikšić er de eneste virkelig urbane byene i Montenegro, og begge har høyere utdanningsinstitusjoner og en betydelig industri.

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
[[Fil:Military of Montenegro training2.jpg|thumb|Montenegrinske spesialstyrker under øvelse i desember 2006.]]

Landets politistyrker prioriteres, og styrken er siden 1999 økt fra 10&nbsp;000 til 15&nbsp;000 mannskaper. Flere avdelinger er [[paramilitær]]e. Et eget sivilt politi, ledet av Politidirektoratet i Podgorica (''Uprava policije''), har ca. 5&nbsp;200 medarbeidere.<ref>[http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 OSSE Politifakta fra enheten POLIS.] {{Wayback|url=http://polis.osce.org/countries/details?item_id=48 |date=20070623082153 }} {{Språkikon|engelsk|engelsk}}</ref>

Montenegro arvet en hærstyrke på 6&nbsp;500 mann etter sammenbruddet i unionen med Serbia, og har lansert planer om å redusere den stående styrken til 2&nbsp;500 vervede spesialmannskaper.<ref>{{Kilde www |url=http://www.serbianna.com/news/2007/01937.shtml |tittel=Serbianna.com Nyhetsmelding, 2007. |besøksdato=2008-06-22 |arkiv-dato=2022-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220331073057/http://www.serbianna.com/news/2007/01937.shtml |url-status=yes }}</ref> Luftforsvaret har i alt ni jugoslaviske [[G-4 Super Galeb]]-jagerfly, men vil neppe fornye disse. Det jugoslaviske sjøforsvaret som gjenstod etter Kroatias frigjøring, ble i sin helhet overtatt av Montenegro i 2006.

Presidenten er politisk ansvarshavende for de militære styrker, og en forsvarssjef er ennå ikke utnevnt (2022). Den 30. august 2006 avskaffet presidenten verneplikten i landet. Sikkerhetspolitisk ble landet tilsluttet [[Partnership for Peace|Partnerskap for Fred]] den 14. november 2006. Deretter ble det arbeidet for medlemskap i [[NATO]]. 

Montenegro ble invitert til å bli medlem av NATO den 2. desember 2015.<ref>[http://www.bbc.com/news/world-europe-34981973 «Nato invitation to Montenegro prompts Russia warning»], ''BBC News'', 2.desember 2015. Lest 27. mai 2017.</ref> Forhandlingene endte med at landet undertegnet en tiltredelsesprotokoll i mai 2016.

Den 28. april 2017 ratifiserte Montenegros parlament tiltredelsen; 46 representanter stemte for og 0 stemte mot. 35 pro-russiske parlamentsmedlemmer boycottet avstemningen.<ref>[https://www.theguardian.com/world/2017/apr/28/montenegro-ratifies-nato-membership-in-historic-shift-to-western-alliance «Montenegro ratifies Nato membership in historic shift to western alliance»], ''The Guardian'', 28. april 2017. Lest 27. mai 2017.</ref>

Montenegro ble medlem i NATO den 5. juni 2017.<ref>[http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_144647.htm «Montenegro joins NATO as 29th Ally»], NATO. Lest 5. juni 2017.</ref>

Montenegro leverte offisielt inn en søknad om EU-medlemskap 15. desember 2008, og fikk status som kandidat  17. desember 2010. Forhandlingene med EU ble innledet 29. juni 2012 og pågår fortsatt.