Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

==Det kaldeiske rike (600&ndash;540 f.Kr.)==
Den nybabylonske periode (625&ndash;539 f.Kr.) kjennetegnes av et mektig handelsimperium. Det innledes av [[kaldea|kaldeeren]] [[Nabopolassar]] (625&ndash;605 f.Kr.), som var medskyldig i Assyrias fall. I kaoset som fulgte etter Assurbanipals død, kronet Nabopolasser seg til konge av Babylon den 23. november 626 f.Kr. og grunnla [[det kaldeiske dynasti]]et. I 616 f.Kr. sikret han seg kontrollen over [[Babylonia]] og vendte seg mot det foraktede assyriske kjerneområdet. 

Kaldeerne marsjerte opp langs [[Eufrat]] og nedkjempet den assyriske hæren og deres allierte fra Egypt. Uten hell angrep de [[Assur]] i 615 f.Kr. og var nødt til å søke tilflukt i [[Tikrit]], der de ble beleiret av den assyriske hæren. Året etter ble [[Nimrud]] plyndret og [[Assur]] beseiret av Kong [[Kyaxares]] av [[Media]]. Da Nabopolasser nådde frem til det allerede falne og ruinerte Assur, allierte han seg med Kyaxares i nærheten av byen. 

Etter tre måneders beleiring erobret de Ninive i 612 f.Kr. Byens palasser og templer ble plyndret, rasert og satt i brann. En gruppe assyrere flyktet til Harran, syd i [[Tyrkia]]. Med egyptisk støtte forble Harran assyrernes siste [[bastion]] inntil 609 f.Kr. da babylonerne satte inn en [[garnison]].

Babylonias eneste større fiende var nå Egypt, hvis interessesfære lå i Levanten. I 610 f.Kr. allierte de seg med assyrerne i Harran, og i 609 f.Kr. beseiret og drepte de Kong [[Josjia]] av [[Judea]] ved [[Megiddo]] og slo seg ned sammen med resten av den assyriske hæren i [[Karkemish]]. Våren 605 f.Kr. angrep [[kronprins]]en [[Nebukadnesar II]] (604&ndash;562 f.Kr.), og nedkjempet den egyptiske hæren, med store tap på begge sider. Deretter jaget Nebukadnesar restene av hæren gjennom Syria, men da hans far døde 16. august 605 f.Kr., var han nødt til å gi opp jakten og dra til Babylon. Der ble han kronet 7. september 605 f.Kr. Etter kroningen fortsatte han felttoget i Syria, konsoliderte farens rike og sikret seg de regelmessige betalingene av skatt og tributt fra de underlagte områdene med årlige felttog som stadfestet riket og avstraffet de gjenstridige. Dette var en videreføring av den gamle, suksessfulle assyriske politikken.
[[Fil:Ishtar gate Pergamon Museum.JPG|thumb|left|Ishtarporten på Pergamonmuseet i Berlin]]
Den store mengden av krigsbytte og tributt lot Nebukadnesar II starte omfattende bygningsprogrammer i Babylon og andre steder; i hovedstaden bygde han blant annet [[ziggurat|tempeltårn]]et Etemenanki, den store prosesjonsveien og [[Istarporten|Ishtarporten]]. Begge var omhyggelig dekorert med relieffer av noen av de store gudenes hellige dyr og andre motiver i glasert tegl. Under de store folkelige [[nyttår]]sfestene kom gudene som kultstatuer fra hele landet, og de ble båret gjennom byen i prosesjonsveien og ført ut igjennom Ishtarporten til et tempel på steppen for å beseire kaosmaktene. Fra [[Bibelen]] er Nebukadnesar II særlig kjent for deportasjonen av [[jøder|jødene]] etter erobringen av [[Jerusalem]] i 597 f.Kr. Han førte også flere felttog mot Egypt som han forsøkte å erobre, men uten hell.

Etter Nebukadnesar IIs død i 562 f.Kr. fulgte en rekke turbulente år. Etter to års regjering ble Nebukadnesars sønn etterfulgt av sin svoger som regjerte i tre år. Han ble igjen etterfulgt av en ung sønn som ble myrdet tre måneder senere i juni 556 f.Kr. Konspiratorene utnevnte den gamle hærsjefen [[Nabonidus|Nabonid]] (559-539 f.Kr.) til konge, som 30 år tidligere hadde forhandlet fred mellom [[Media (land)|Media]] og [[Lydia]], etter at den berømte [[måneformørkelse]]n 28. mai 585 f.Kr. avbrøt den bitre kampen.

Nabonid var sønn av guvernøren i Harran. Hans mor, som ble 104 år gammel, hadde vært hoffdame hos Assurbanipal. Hun var [[prestinne]] for måneguden [[Nanna (månegud)|Sin]] i Harran, hvis tempel var blitt ødelagt av babylonere og medere i 609 f.Kr. Allerede i begynnelsen av regjeringstiden beordret Nabonid morens tempel gjenoppbygget. Dette forble lenge et viktig senter for måneguden; frem til det 3. århundre kunne gudens halvmåne ses på [[Romerriket|romerske]] [[mynt]]er preget i Harran. Nabonid innsatte også sin datter som yppersteprestinne for Sin i Ur, på samme måte som Sargon den store hadde innsatt datteren [[Enheduanna]] 2000 år tidligere. Sargons datter skrev en rekke vakre hymner til gudene og er [[verdens historie|verdenshistoriens]] første kjente [[forfatter]]. Nabonid forsøkte å reformere [[religion]]en ved å opphøye Sin til den øverste guden, og utfordret dermed statsguden [[Marduk]]s presteskap. Da det brøt ut pest og hungersnød i Babylonia, med en inflasjon på opp til 50&nbsp;%, skyldte Nabonid på deres forræderi overfor Sin. Han innsatte sin sønn [[Belsassar]] som regent i Babylon og ledet et felttog gjennom Syria og [[Libanon]] og videre frem til den viktige karavanebyen [[Taima]] i det som nå er det nordvestlige [[Saudi-Arabia]], hvor han ble i 10 år. Årsaken til det frivillige eksilet er ukjent, men det betød at Marduk-prestene ikke kunne holde store nyttårsfester hvor kongen skulle avgi sin kongeverdighet foran Marduk, bli slått i ansiktet og bekjenne hva han ikke hadde gjort før han kunne gjenoppta kongedømmet. 

I 540 f.Kr. vendte Nabonid tilbake og sto overfor en ny maktbalanse; de tidligere mektige mederne og lyderne var blitt beseiret av perserne som etterpå skulle regjere i hele Midtøsten. Høsten 539 f.Kr. nedkjempet [[perserriket|perserkongen]] [[Kyros den store|Kyros]] den babylonske hæren ved [[Opis]] og marsjerte videre ned til [[Sippar]]. Byen ble erobret 10. oktober. Nabonid flyktet, og allerede to dager senere marsjerte den persiske hæren inn i Babylon uten kamp. Troppene omringet Marduks tempel og sørget for at nyttårsfestens religiøse seremonier som foregikk i tempelet ikke ble forstyrret.

Kong Kyros førte en slagkraftig [[propaganda]] og vant mye støtte for sin liberale politikk og religiøse toleranse, som uten tvil ble støttet av et militært nærvær. Kong Kyros ble av jødene betraktet som en frelser, [[Tetragrammet|JHVHs]] sendebud, som befridde dem fra fangenskapet og tillot dem å gjenoppbygge tempelet i [[Jerusalem]]. Selv blant babylonerne sies han å ha blitt hyllet som befrieren av den kjetterske Nanbonids tyranni, da han utnevnt av Marduk triumferende marsjerte inn i Babylon 29. oktober.

Hermed var det siste selvstendige styret i Mesopotamia brakt til ende for de neste 2.500 år. Først etter første verdenskrig ble Mesopotamia etablert som den nye staten Irak, under britisk mandat i [[1921]]. I [[1932]] ble landet selvstendig.