Redigerer Merkur (avsnitt)

=== Forskning med romsonder ===
Å utforske Merkur fra jorden innebærer betydelige teknologiske utfordringer ettersom planeten sirkler mye nærmere sola enn jorden. Et romskip må ferdes over 91 millioner kilometer inn i solens [[tyngdekraft|gravitasjonelle]] [[potensialbrønn]]. Merkur har en [[omløpshastighet]] på 48&nbsp;km/s mens jordens omløpshastighet er 30&nbsp;km/s. Dermed må romfartøyet gjøre en stor endring i [[hastighet]]en (Δ''v'') for å komme i en [[Hohmann-bane]] som passerer nær Merkur sammenlignet med hastighetsendringen som kreves for oppdrag på andre planeter.<ref name="Dunne1978_4" group="L" />

Den [[potensiell energi|potensielle energien]] som frigjøres ved å forflytte seg nedover solens potensialbrønn blir til [[kinetisk energi]], og for å gjøre noe annet enn å raskt passere Merkur kreves det en annen, stor endring i hastigheten. For å lande trygt eller gå inn i en stabil omløpsbane behøves rakettmotorer. På grunn av planetens begrensede atmosfære er nedbremsing ved hjelp av luftmotstanden utelukket. En reise til Merkur krever mer rakettdrivstoff enn det som kreves for å [[Unnslipningshastighet|unnslippe]] solsystemet. Kun to romsonder har besøkt planeten så langt.<ref name="JPLprofile1" /> En foreslått tilnærmingsmetode ville innebære å bruke [[solseil]] for å oppnå en Merkur-synkron bane rundt solen.<ref name="Leipold1996" />

==== Mariner 10 ====
[[Fil:Mariner10.gif|miniatyr|Mariner 10 var den første sonden til å besøke den innerste planeten {{Byline|NASA}}]]
[[Fil:Mercury Mariner10.jpg|miniatyr|Merkur sett fra Mariner 10 {{Byline|NASA}}]]
{{Hovedartikkel|Mariner 10}}
Den første romsonden som passerte Merkur var [[NASA]]s Mariner 10 som besøkte Merkur tre ganger mellom 1974 og 1975.<ref name="Dunne1978_9" group="L" /> Romskipet brukte Venus' gravitasjon til å endre sin egen banehastighet, slik at den kunne nærme seg Merkur og ble dermed den første til å bruke denne såkalte «[[gravitasjonsslynge]]n», og ble også det første NASA-oppdraget til å besøke flere planeter.<ref name="Dunne1978_4" group="L" /> Mariner&nbsp;10 tok de første nærbildene av Merkurs overflate, som umiddelbart viste dens mange kratre. Bildene avdekket også mange forskjellige geologiske strukturer, slik som gigantiske ''arr'' som senere ble antatt å være et resultat av at planeten krympet noe i størrelse ettersom jernkjernen avkjøltes.<ref name="Phillips1976" /> På grunn av lengden på Mariner&nbsp;10s omløpsperiode ble den samme siden av planeten opplyst ved hver av romsondens passeringer. Dette gjorde observasjoner fra begge sider av planeten umulig,<ref name="ESA2" /> og mindre enn 45 % av overflaten ble kartlagt.<ref name="USATMessenger" />

27. mars 1974 begynte instrumentene å registrere store mengder uventet [[ultrafiolett stråling]] nær Merkur. Dette førte til en antatt identifisering av «Merkurs måne». Kort tid senere ble kilden til den overskytende ultrafiolette strålingen identifisert som stjernen 31 [[Begeret|Crateris]], og «månen» passerte inn i historiebøkene som en fotnote.

Sonden passerte nær Merkur 29. mars 1974 i en avstand av 704&nbsp;km, 21. september 1974 i en avstand av 48&nbsp;069&nbsp;km og 16. mars 1975 i en avstand av 327&nbsp;km&nbsp;fra overflaten.<ref name="AtlasM10" /> Ved første passering oppdaget sondens instrumenter et [[Magnetfelt|magnetisk felt]]. Dette kom som en overraskelse. Planetgeologer hadde trodd at rotasjonen var for treg til å generere en tilstrekkelig signifikant [[dynamo]]effekt for å opprettholde et magnetisk felt. Den andre passeringen ble hovedsakelig brukt til fotografering, mens den tredje ga mer informasjon om magnetfeltet. Informasjonen avdekket at magnetfeltet var svært likt jordens og støtet bort [[solvind]]en rundt planeten. Opprinnelsen til magnetfeltet er fortsatt usikker, og det finnes flere konkurrerende hypoteser.<ref name="Ness1" />

25. mars 1975 gikk Mariner&nbsp;10 tom for drivstoff. Banen kunne da ikke lengre kontrolleres og det ble besluttet å la romsonden slå av seg selv.<ref name="Dunne1978_8" group="L" /> Det antas at Mariner 10 fortsatt kretser rundt solen og passerer nær Merkur med få måneders mellomrom.<ref name="Grayzeck2008" />

==== MESSENGER ====
{{Hovedartikkel|MESSENGER}}
[[Fil:MESSENGER Assembly.jpg|thumb|MESSENGER forberedes for oppskyting {{Byline|NASA}}]]
NASA-sonden MESSENGER (MErcury Surface, Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging) ble skutt opp 3. august 2004 fra [[Cape Canaveral]] om bord i en [[Delta II|Boeing Delta II]]-rakett. MESSENGER gjorde flere nærpasseringer av planeter før den gikk inn i den riktige banen for å kunne kretse rundt Merkur. Romsonden passerte jorden (over det sentrale Kina) 2. august 2005 i en avstand av 2&nbsp;348&nbsp;km. Deretter passerte den Venus 24. oktober 2006 i en avstand av 2&nbsp;987&nbsp;km og 5. juni 2007 i en avstand av 313&nbsp;km.<ref name="Spaceref" /> Tre passeringer av Merkur fant sted 14. januar 2008, 6. oktober 2008,<ref name="MessCountdown" /> og 29. september 2009,<ref name="MMN" /> alle tre i en avstand av 200&nbsp;km. Det meste av halvkulen som ikke ble kartlagt av Mariner&nbsp;10, ble kartlagt under disse passeringene. 17. mars 2011 gikk romsonden inn i bane rundt Merkur i en avstand av 197&nbsp;km for å kartlegge resten av overflaten,<ref name="insertion" /> og det første bildet fra banen ble innhentet 29. mars 2011. Det nominelle oppdraget med kartleggingen var opprinnelig et terrestrisk år.<ref name="MessCountdown" /> Da dette tidsrommet løp ut 17. mars 2012, og sonden hadde samlet nærmere 100,000 bilder, ble oppdraget utvidet til 17. mars 2013.<ref name="jhuap14">{{Cite press release |url=http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |title=MESSENGER Provides New Look at Mercury's Landscape, Metallic Core, and Polar Shadows |date=21. mars 2012 |publisher=Johns Hopkins University |accessdate=22. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |archivedate=2013-05-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |arkivdato=2013-05-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-07 |arkiv-dato=2013-05-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130513081020/http://messenger.jhuapl.edu/news_room/details.php?id=198 |url-status=unfit }}</ref> Den 11. juli 2013 hadde sonden fullført 2,151 omløp og tatt mer enn 170,000 bilder. Den 30. april 2015 ble oppdraget avsluttet, ved at MESSENGER krasjlandet på Merkur.

Romsonden var konstruert for å øke kunnskapen på seks sentrale områder; Merkurs høye tetthet, dens geologiske historie, magnetfeltets natur, kjernens struktur, om der finnes [[is]] ved polene og hvor den tynne atmosfæren kommer fra.

Romsonden hadde utstyr til å fotografere Merkur i en høyere oppløsning enn det Mariner 10 gjorde. Sonden bar også med seg [[Spektrometer|spektrometre]] for å studere grunnstoffene i kjernen og [[Magnetometer|magnetometre]] å måle ladde partiklers hastighet. Detaljerte målinger av romsondens hastighet når den kretser ga informasjon om Merkurs indre struktur.<ref name="MESSENGER" />

==== BepiColombo ====
{{Hovedartikkel|BepiColombo}}
[[Japan]] har sammen med [[European Space Agency]] skutt opp et romskip kalt ''BepiColombo'' som vil kretse rundt Merkur med to romsonder: en for å kartlegge planeten og den andre for å studere dens [[magnetosfære]].<ref name="ESAColumboGoAhead" /> Den opprinnelige planen omfattet også et landingsfartøy, men det ble fjernet. Sondene ble skutt opp med en [[Ariane 5]]-rakett 20. oktober 2018. Som MESSENGER, vil BepiColombo utføre nærpasseringer av planeter og passere Merkur et par ganger. Sondene vil plasseres i bane rundt Merkur i 2024 og vil studere Merkur i om lag ett år.<ref name="ESAColumboGoAhead" /><ref name="Bepitelegraph1" />

Sondene vil bære med seg utstyr som ligner på MESSENGERs, inkludert flere spektrometre som vil studere planeten i flere ulike bølgelengder;<ref name="Objectives" /> [[Infrarød stråling|infrarød]], [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolett]], [[Røntgenstråling|røntgen]] og [[Gammastråling|gamma]]. I tillegg til målinger av selve planeten vil BepiColombo undersøke den [[Den generelle relativitetsteorien|generelle relativitetsteorien]] med bedre nøyaktighet.

Sonden er oppkalt etter [[Giuseppe Colombo|Giuseppe (Bepi) Colombo]], en forsker som var den første til å fastslå karakteristikken til Merkur baneresonans med [[Solen]] og som i 1974 var involvert i planleggingen av Mariner 10.<ref name="ESA pages" />