Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

==Fonologi==
===Urmayas lydsystem===
[[Urmaya]], språket som alle de mayiske språka stammer fra, har blitt rekonstruert ved hjelp av [[den komparative metoden]].<ref>Campbell og Kaufman (1985) presenterte den første fyldige rekonstruksjonen av urmaya.</ref> Det hadde en dominerende stavelsesstruktur med CVC (konsonant–vokal–konsonant), og tillot konsonantgrupper kun på tvers av stavelsesgrenser.<ref>Urmaya tillot stavelser på formen CVC, CVVC, CVhC, CV{{IPA|ʔ}}C og CVSC (hvor S er {{IPA|/s/}}, {{IPA|/ʃ/}} eller {{IPA|/x/}}); se England (1994), s. 77.</ref> De fleste orda i urmaya var på én stavelse, med unntak av noen få nominalrøtter på to stavelser. På grunn av et seinere bortfall av vokaler har mange av dagens mayiske språk komplekse konsonantgrupper i begge ender av stavelsene. Ifølge rekonstruksjonen gjort av [[Lyle Campbell]] og [[Terrence Kaufman]], hadde urmaya følgende lyder;<ref>England (1994), s. 35</ref> de moderne språka har i stor grad lignende systemer:
{| align="center" class="wikitable" style="float: none; text-align: center"
|- 
|+Vokaler i urmaya
!rowspan=2 |
!colspan=2 | Framre
!colspan=2 | Sentrale
!colspan=2 | Bakre
|-
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
|-
! Høy
| {{IPA|[i]}}
| {{IPA|[iː]}}
|colspan=2|
| {{IPA|[u]}}
| {{IPA|[uː]}}
|-
! Middels
| {{IPA|[e]}}
| {{IPA|[eː]}}
|colspan=2|
| {{IPA|[o]}}
| {{IPA|[oː]}}
|-
! Åpen
|colspan=2|
| {{IPA|[a]}}
| {{IPA|[aː]}}
|colspan=2|
|}

{| class="wikitable" align="center" style="float: none; text-align: center"
|-
|+Konsonanter i urmaya
! rowspan=2 |
! colspan=2 | [[Bilabialer]]
! colspan=2 | [[Alveolarer]]
! colspan=2 | [[Palataler]]
! colspan=2 | [[Velarer]]
! colspan=2 | [[Uvularer]]
! rowspan=1 | [[Glottaler]]
|-
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Implosiver|Impl.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
|-
! [[Plosiver]]
| {{IPA|[p]}}
| {{IPA|[ɓ]}}
| {{IPA|[t]}}
| {{IPA|[tʼ]}}
| {{IPA|[tʲ]}}
| {{IPA|[tʲʼ]}}
| {{IPA|[k]}}
| {{IPA|[kʼ]}}
| {{IPA|[q]}}
| {{IPA|[qʼ]}}
| {{IPA|[ʔ]}}
|-
! [[Affrikater]]
|
|
| {{IPA|[ts]}}
| {{IPA|[tsʼ]}}
| {{IPA|[tʃ]}}
| {{IPA|[tʃʼ]}}
| 
| 
|
|
|
|-
! [[Frikativer]]
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[s]}}
| colspan=2|{{IPA|[ʃ]}}
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[χ]}}
| colspan=2|{{IPA|[h]}}
|-
! [[Nasaler]]
| colspan=2|{{IPA|[m]}}
| colspan=2|{{IPA|[n]}}
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[ŋ]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
|-
! [[Likvider]]
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[l]}} &nbsp; {{IPA|[r]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|
|-
! [[Halvvokaler]]
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[j]}}
| colspan=2|{{IPA|[w]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
|}

===Fonologisk utvikling fra urmaya===
Klassifiseringa av de mayiske språka er basert på endringer som har forekommet i ulike undergrupper av familien. For eksempel endra alle språka i den vestlige gruppa (bl.a. huastekansk, yukatekansk og cholansk) det urmayiske [[fonem]]et {{IPA|*/r/}} til {{IPA|[j]}}, noen språk i den østlige gruppa (quicheansk) beholdt {{IPA|[r]}}, mens andre (mameansk) endra det til {{IPA|[tʃ]}} eller {{IPA|[t]}} (i slutten av ord).<ref name="England 1994, ss.30–31">England (1994), ss.30–31.</ref> Fellestrekk hos huastekansk, yukatekansk og cholansk viser at de skilte seg fra de andre mayiske språka før de endringene som skjedde i andre greiner, hadde funnet sted.
{|class="wikitable" style="color:black;"
|-
|+Utviklinga av urmayisk *{{IPA|[r]}} i datterspråk<ref name="EnglandKognater">Fra kognatlista i England (1994).</ref>
!Urmaya
!style="background-color:orange;"|Huastekisk
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:lime;"|Mopan
!style="background-color:blue; color:white"|Tzeltal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Chuj
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Mam
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
!style="background-color:magenta"|Kakchikel
!style="background-color:magenta"|Pokomam
!style="background-color:magenta"|Kekchi
|-
|*{{IPA|[raʔʃ]}}<br/>"''grønn''"
|style="background-color:#FFD482;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[jaʔʃ]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[jaʔaʃ]}}
|style="background-color:#9B9CFF;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[jaʔaʃ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[tʃaʃ]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[tʃaʔʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[rɐʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raːʃ]}}
|-
|*{{IPA|[war]}}<br/>"''sove''"
|style="background-color:#FFD482;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[wɐjn]}}
|style="background-color:#9B9CFF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[wit]}}<br/><small>(aguakatansk)</small>
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[wat]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[wɨr]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|}

De palataliserte [[Plosiver|plosivene]] {{IPA|[tʲʼ]}} og {{IPA|[tʲ]}}) fins ikke i noen av de moderne språka. De har gjennomgått ulike endringer i ulike greiner. I den østlige greina (chujeansk-kanjobalansk og cholansk) reflekteres de som {{IPA|[t]}} og {{IPA|[tʼ]}}, i mameansk som {{IPA|[ts]}} og {{IPA|[tsʼ]}}, og i quicheansk som {{IPA|[tʃ]}} og {{IPA|[tʃʼ]}}. Yukatansk skiller seg ut fra de andre vestlige språka ved at de palataliserte plosivene i noen tilfeller er endra til {{IPA|[tʃ]}} og i andre tilfeller til {{IPA|[t]}}.<ref>England (1994), s. 35.</ref>

{|class="wikitable" style="color:black;"
|-
|+Utviklinga av urmayisk {{IPA|[tʲʼ]}} og {{IPA|[tʲ]}}<ref name="EnglandKognater"/>
!Urmaya
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Jakaltekisk
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Mam
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
!style="background-color:magenta"|Kakchikel
|-
|*{{IPA|[tʲeːʔ]}}<br/>"''tre''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[tʃeʔ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[teʔ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[teʔ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tseːʔ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tseʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃeːʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃeʔ]}}
|-
|*{{IPA|[tʲaʔŋ]}}<br/>"''asker''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[taʔn]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[tan]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[taŋ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tsaːx]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tsaʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃaːx]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃax]}}
|}

Den urmayiske velare nasalen *{{IPA|[ŋ]}} reflekteres som {{IPA|[x]}} i de østlige greinene (quicheansk-mameansk), {{IPA|[n]}} i kanjobalansk, cholansk og yukatansk, {{IPA|[h]}} i huastecansk, og har kun blitt bevart som {{IPA|[ŋ]}} i chuj og jakaltekisk.<ref name="England 1994, ss.30–31"/>

{|class="wikitable" style="color:;black"
|-
|+Utviklinga av urmayisk {{IPA|[ŋ]}}<ref name="EnglandKognater"/>
!Urmaya
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Jakaltekisk
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
|-
|*{{IPA|[ŋeːh]}}<br/>"''hale''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[neːh]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[ne]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[ŋe]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[xeh]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[xeːʔ]}}
|}

===Andre nyvinninger===
Underinndelinga av den mayiske språkfamilien er basert på felles språklige nyvinninger. Noen av de fonologiske endringene som har blitt brukt til å komme fram til dagens klassifisering, er beskrevet her.

Huastekisk er det mest divergente av de mayiske språka, og har hatt en rekke endringer som ikke har funnet sted i noen av de andre greinene. Huastekansk er den eneste greina som har endra urmayisk *{{IPA|[w]}} til {{IPA|[b]}}. Huastekisk (og ikke chikomuselsk) er også det eneste mayiske språket som har et fonemisk [[labiovelar konsonant|labialisert velarisk]] fonem ({{IPA|[kʷ]}}). Dette er imidlertid et postkolonialt utviklingstrekk: ved å sammenligne dokumenter på huastekisk fra kolonitida med moderne huastekisk, ser man at de moderne forekomstene av {{IPA|[kʷ]}} opprinnelig var sekvenser av *{{IPA|[k]}} etterfulgt av en runda vokal og en [[halvvokal]]. For eksempel ordet «gribb», som på moderne huastekisk uttales {{IPA|[kʷiːʃ]}}, blei skrevet <nowiki><cuyx></nowiki> på kolonial huastekisk, og uttalt *{{IPA|[kuwiːʃ]}}.

Både den cholanske og den yukatekanske greina endra kort *{{IPA|[a]}} til {{IPA|[ɨ]}}. Alle de cholanske språka har endra de urmayiske lange vokalene *{{IPA|[eː]}} og *{{IPA|[oː]}} til henholdsvis {{IPA|[i]}} og {{IPA|[u]}}. De yukatekanske har imidlertid også endra urmayisk {{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}} i slutten av ord.

Quicheansk-mameansk og enkelte kanjobalanske språk har beholdt de urmayiske uvulare plosivene ({{IPA|[q]}} og {{IPA|[qʼ]}}); i alle de andre greinene smelta disse lydene sammen med henholdsvis {{IPA|[k]}} og {{IPA|[kʼ]}}. Man kan altså si at den quicheansk-mameanske greina kjennetegnes mest av bevaring av lyder enn av nyvinninger.

Mameansk skiller seg klart fra quicheansk på grunn av en kjedeendring som gjorde at *{{IPA|[r]}} blei endra til {{IPA|[t]}}, *{{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}}, *{{IPA|[tʃ]}} til {{IPA|[tʂ]}} og *{{IPA|[ʃ]}} til {{IPA|[ʂ]}}. Disse [[Retrofleks konsonant|retroflekse]] [[affrikat]]ene og [[frikativ]]ene spredte seg seinere til kanjobalansk gjennom [[språkkontakt]].<ref name="Campbell 1997, s. 164">Campbell (1997), s. 164.</ref>

Innen den quicheanske greina, skiller kakchikel og tzutujil seg fra kjerne-quicheansk ved at de har endra de urmayiske *{{IPA|[w]}} og *{{IPA|[ɓ]}} til henholdsvis {{IPA|[j]}} og {{IPA|[ʔ]}} i slutten av flerstavelsesord.<ref>Campbell, Lyle, (1998), «Historical Linguistics», Thames & Hudson s. 170.</ref>

Noen andre endringer er felles for alle de mayiske språka. For eksempel den urmayiske glottale frikativen *{{IPA|[h]}}, som ingen av språka har beholdt, forekommer i en rekke ulike varianter i datterspråka avhengig av posisjonen i ordet. I noen tilfeller har den forlenga vokalen som kom før, i språk som har beholdt vokallengde som distinktivt trekk. I andre språk blei den til {{IPA|[w]}}, {{IPA|[j]}}, {{IPA|[ʔ]}}, {{IPA|[x]}} eller blei borte.<ref>England (1994), s. 37.</ref>

Andre sporadiske nyvinninger har forekommet uavhengig av hverandre i flere greiner. For eksempel har distinktiv vokallengde forsvunnet i kanjobalansk-choleansk (bortsett fra i mocho og akatansk), kakchikel og cholansk. Andre språk har gjort om vokallengdedistinksjonen til en distinksjon mellom intense og slappe vokaler, og har seinere mista denne i de fleste tilfeller. Kakchikel har imidlertid beholdt en sentral, slapp, [[schwa]]-liknende vokal som en variant av urmayisk {{IPA|[a]}}.<ref>England (1994), ss. 110–111.</ref> To språk, yukatansk og uspantansk, samt en dialekt av tzotzil,<ref>Tzotzil fra San Bartolo, ifølge Suárez (1983), s. 51; García de León (1971)</ref> har utvikla en [[Tonespråk|tonal]] vokaldistinksjon, med høye og lave toner som tilsvarer den tidligere vokallengden og samtidig reflekterer *{{IPA|[h]}} og *{{IPA|[ʔ]}}.