Redigerer Martin Luther King jr. (avsnitt)

== Marsjen mot Washington, 1963 ==
[[Fil:IhaveadreamMarines.jpg|thumb|Flere hundre tusen var samlet da King holdt sin berømte tale «[[I Have a Dream]]» i [[Washington, D.C.]] [[28. august]] [[1963]]]]
[[Fil:Martin Luther King - March on Washington.jpg|thumb|Martin Luther King holder sin tale «[[I Have a Dream]]» foran [[Lincolnmonumentet]] i 1963]]
King, som representant for SCLC, var blant lederne av det såkalte «Big Six», de seks store borgerrettsorganisasjonene som var medvirkende til organiseringen av ''Marsjen til Washington for arbeid og frihet''. Den forgikk den [[28. august]] [[1963]]. De andre lederne og organisasjonene som utgjorde de seks store var: [[Roy Wilkins]] fra [[National Association for the Advancement of Colored People]]; [[Whitney Young]], [[National Urban League]]; A. Philip Randolph, Brotherhood of Sleeping Car Porters; [[John Lewis (politiker)|John Lewis]], SNCC; og James L. Farmer, Jr. [[Congress of Racial Equality]].<ref>Gates, Henry Louis; Appiah, Anthony (1999): ''Africana: The Encyclopedia of the African and African American Experience''. Basic Civitas Books. ISBN 0-465-00071-1. s. 1251</ref>

Den fremste strategiske organisatoren var Kings kollega [[Bayard Rustin]].<ref>Cashman, Sean Dennis (1991): ''African-Americans and the Quest for Civil Rights, 1900–1990''. NYU Press. ISBN 0-8147-1441-2. s. 162</ref> For King var denne rollen preget av kontrovers ettersom han var en av nøkkelfigurene som imøtekom ønskene til president [[John F. Kennedy]] om endre fokuset for marsjen.<ref>Schlesinger, Jr., Arthur M. (2002) [1978]: ''Robert Kennedy and His Times''. Houghton Mifflin Books. ISBN 0-618-21928-5. s. 351</ref><ref>Marable, Manning (1991): ''Race, Reform, and Rebellion: The Second Reconstruction in Black America, 1945–1990''. Univ. Press of Mississippi. ISBN 0-87805-493-6. s. 74</ref> Kennedy hadde i begynnelsen satt seg imot marsjen direkte da han var overbevist om at den ville ha negativ innflytelse på å få vedtatt lovendringen av borgerrettsloven, men organisatorene var bestemt på at marsjen vil fortsette.<ref>Rosenberg, Jonathan; Karabell, Zachary (2003): ''Kennedy, Johnson, and the Quest for Justice: The Civil Rights Tapes''. WW Norton & Co. ISBN 0-393-05122-6. s. 130.</ref>

Marsjen var opprinnelig oppfattet som en hendelse for å dramatisere de desperate forholdene til afroamerikanere i Sørstatene og en meget offentlig mulighet for organisatorenes bekymringer og klager rett ut for maktens sete i nasjonens hovedstad. Organisatorene hadde til hensikt å anklage og deretter utfordre myndighetene for at de ikke hadde greid å trygge borgerrettighetene og den fysiske tryggheten til borgerrettsforkjempere og svarte generelt i Sørstatene. Imidlertid føyde organisatorene seg etter press fra presidenten og demonstrasjonen tok etter hvert en langt mindre rasende tone enn opprinnelig ment.<ref name="farce">Boggs, Grace Lee (1998): ''Living for Change: An Autobiography''. University of Minnesota Press. ISBN 0-8166-2955-2. s. 127.</ref> Et resultat av dette var at en del borgerrettsaktivister følte at demonstrasjonen presenterte et unøyaktig, frisert utgave av etnisk harmoni: [[Malcolm X]] kalte den foraktelig for en «Farse mot Washington» og [[Nation of Islam]] nektet sine medlemmer fra å delta i marsjen.<ref name="farce" /><ref>Aron, Paul (2005): ''Mysteries in History: From Prehistory to the Present''. ABC-CLIO. ISBN 1-85109-899-2. s. 399</ref>

Marsjen greide imidlertid komme med særskilte krav: en avslutning av raseskille på offentlige skoler; meningsfulle borgerrettslover, inkludert en lov som forbød rasediskriminering i ansettelser; beskyttelse av borgerrettsforkjempere mot politibrutalitet; 2 dollar minimumslønn for alle arbeidere; og selvstyre for Washington, D.C., deretter styrt av kongresskomite.<ref>Singleton, Carl; Wildin, Rowena (1999): ''The Sixties in America''. Salem Press. ISBN 0-89356-982-8. s. 454</ref><ref>Bennett, Scott H. (2003): ''Radical Pacifism: The War Resisters League and Gandhian Nonviolence in America, 1915–1963''. Syracuse University Press. ISBN 0-8156-3003-4. s. 225</ref><ref>Davis, Danny (16. januar 2007): [http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?r110:H16JA7-0046: «Celebrating the Birthday and Public Holiday for Martin Luther King, Jr.»] {{Wayback|url=http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?r110:H16JA7-0046: |date=20130728081414 }}. ''Congressional Record (Library of Congress)''.</ref> Til tross for spenningene var marsjen en rungende suksess.<ref name="Powers 1997 313">Powers, Roger S.; Vogele, William B.; Kruegler, Christopher; McCarthy, Ronald M. (1997): ''Protest, power, and change: an encyclopedia of nonviolent action from ACT-UP to Women's Suffrage''. Taylor & Francis. ISBN 0-8153-0913-9. s. 313</ref>

Mer enn en kvart million mennesker av ulik etnisk tilhørighet deltok i hendelsen, som bredte seg fra trappene ved [[Lincolnmonumentet]] til grøntområdet [[National Mall]] og rundt det rektangulære selvskinnende bassenget. I sin tid var det den største samlingen av protestere i historien i [[Washington, D.C.]] <ref name="Powers 1997 313" /> Kings mektige og imponerende tale «I Have a Dream» gjorde de tilstedeværende ekstatisk. Den er vurdert, sammen med [[Abraham Lincoln]]s [[Gettysburg-talen]] og [[Franklin D. Roosevelt]]s [[Skjendselstale]], som en av de mest imponerende tale i historien til amerikansk talekunst.<ref>Moore, Lucinda (1. august 2003): [https://archive.today/20130105000547/http://www.smithsonianmag.com/arts-culture/dream-speech.html «Dream Assignment»]. Smithsonian.</ref>

En del av talen hans, oversatt til norsk:
{{Sitat|''Jeg har en drøm om at en dag vil til og med staten [[Mississippi]], en stat med en flod med hatet av urettferdighet, med en flod av undertrykkelse, vil bli transformert til en oase av frihet og rettferdighet.

''Jeg drømmer om en dag da mine fire barn lever i et land der de ikke blir vurdert ut fra sin hudfarge, men ut fra sin menneskelighet. Jeg har en drøm i dag!''

''Jeg har en drøm om at en dag, nede i [[Alabama]], med dens fordervede rasister, og dens guvernør som taler ord om partiskhet og annullering; en dag rett nede i Alabama vil små svarte gutter og svarte jenter kunne holde hender sammen med små hvite gutter og jenter som søstre og brødre. Jeg har en drøm i dag!''<ref>[http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=3824 Spørsmål til Hegge], 15. januar 2010</ref><ref>[http://sigridfraenget.blogg.no/1301932972_43_r_etter_skuddet.html 43 år etter skuddet...]</ref>}}

Demonstrasjonsmarsjen, og særlig Kings historiske tale, bidro til plassere borgerrettighetene helt øverst på den liberale politiske agendaen i USA og lettet gjennomslaget for å vedta loven om borgerrettigheter i 1964.<ref> Patterson, James T. (1996): ''Grand Expectations: The United States, 1945–1974'', Oxford University Press, s. 482–485, 542–546</ref><ref> Sitkoff, Harvard (2008): ''The Struggle for Black Equality'', Hill and Wang, s. 152–153</ref>