Redigerer Marinens historie (avsnitt)

=== Korvetter ===
I 1829 ble det bygd en korvett, nemlig [[«Ørnen» (korvett) (1829-1874)|«Ørnen»]], som ble sjøsatt den 14. september [[1829]] Ørnen var bestykket med 20 18-punds kanoner. Selv om den norske flåten var liten, var dette, sammen med bygging av den første fregatten, et skritt på veien mot en brukbar flåte. Fra små skjærgårdsfartøyer på 40-50 tonn, hadde marinen fått en fregatt på 1147 og en korvett på 540 tonn, med kraftigere kanoner. Disse fartøyene var havgående, og med sine 3 master som skip å regne, og de kunne holde ut lengre perioder til sjøs enn roflotiljen, som ble lagt i opplag om vinteren. Dermed hadde Norges skaffet seg to av de skipstyper som hadde gjort seg mest gjeldende under Napoleonskrigene, men ikke det største, linjeskipet.

I 1827 fikk Norge sine første hjuldampskip: «[[DS «Constitutionen»|Constitutionen]]» og [[DS «Prinds Carl»|Prinds Carl]]. De var bygd som marinefartøy, men ble brukt som postdampskip langs kysten, og ble ført av marineoffiserer, med Fredriksværn Verft som servicebase og fast anløpssted. De var bygd etter engelsk forbilde, og var temmelig små, men viste tydelig at dampskip hadde mye for seg langs kysten. Dette måtte man ta hensyn til i nye flåteplaner for marinen. Den før nevnte flåteplan av 1833 var planlagt gjennomført til 1851, altså på 15 år, men i 1851 manglet mange av de skip som skulle vært bygd. Den siste fregatten etter «Freia», var «Desideira», som ble sjøsatt 6. oktober 1851, nesten 25 år etter.

Da hadde man bygget fire korvetter, [[«Nordstjernen» (korvett) (1844-1858)|«Nordstjernen»]], [[«Ørnen» (korvett) (1849-1866)|«Ørnen»]], [[«Nidaros» (korvett) (1841-1903)|«Nidaros»]] og [[«Ellida» (korvett) (1848-1866)|«Ellida»]], alle sjøsatt mellom [[1841]]&ndash;[[1851|51]]. De var fra 31 til 54 meter lange, og med et deplasement på 400-900 tonn, og bestykket med 60, 24 og 18 punds kanoner i forskjellig antall. Korvettene var designet for hurtig seilas, for å kunne ta igjen og nedkjempe raske skip. Fregattene var bygget som mer slagkraftige skip, beregnet både på eskorte og krysstokt.

Det kom imidlertid til en viktig nyskapning under byggingen av korvettene, da den ene, «Nidaros» ble utstyrt som den første ''dampkorvetten''. Dampmaskinen var stort sett benyttet ved stille vær og under manøvre. Maskinen hadde en ytelse på 500 indikerte [[hestekraft|hestekrefter]] ved 40 omdreininger per minutt, kraft som ble omsatt til bevegelse ved hjelp av en 6-bladet propell. Et annet skip, bygget og sjøsatt få år før disse fire korvettene, var derimot bygget for kontinuerlig dampdrift: Hjuldampskipet «Nordcap».