Redigerer Magnus Carlsen (avsnitt)

=== 2016 ===
Magnus Carlsen startet året med det tradisjonelle [[Tata Steel Chess]] som ble spilt i siste halvpart av januar. Han spilte remis i de fire første rundene mot [[David Navara]], [[Fabiano Caruana]], [[Wei Yi]] og [[Şəhriyar Məmmədyarov]]. Fra det femte partiet ble det tre strake seire, først mot [[Loek van Wely]] tross ujevnt spill, så etter et godt parti mot [[Jevgenij Tomasjevskij]] og til slutt med solid spill mot [[Pavel Eljanov]]. Så ble det remis med svart mot kommende motstandar i VM [[Sergej Karjakin]] som ikke fikk noe ut av hvitåpningen. Han viste tydelig stor respekt for Magnus ved å bruke mye tid. Neste parti mot [[Michael Adams]] ble en grei seier, tross tidvis risikabelt spill. Ikke uventet ble det så remis mot [[Anish Giri]] der ingen av dem ønsket å ta noen sjanser. Det var lenge jevnt mot verdens beste damespiller [[Hou Yifan]], men hun tabbet seg ut på slutten og tapte. Så ble det remis mot [[Wesley So]] som spilte solid og ikke ga Magnus noen muligheter. Siste parti mot [[Liren Ding]] ble også remis etter langdrygt spill der Magnus demonstrerte et sterkt ønske om å vinne. Samlet vant Carlsen med 9 av mulige 13 poeng foran Caruana og Ding, begge med 8 poeng.

[[Norway Chess 2016]] ble arrangert mellom 18. og 29. april. Og endelig vant Magnus Carlsen denne turneringen og det med 6 av 9 mulige poeng. Øvrige deltakere var [[Vladimir Kramnik]], [[Anish Giri]], [[Levon Aronjan]], [[Maxime Vachier-Lagrave]], [[Veselin Topalov]], [[Li Chao]], [[Pavel Eljanov]], [[Pendyala Harikrishna]] og [[Nils Grandelius]]. Den innledende lynsjakkturneringen vant Carlsen 7,5 av 9 mulige poeng. Dette gjorde at han i hovedturneringen fikk fem hvite partier av totalt ni. Carlsen åpnet overbevisende med seier mot Harikrishna i et parti som var preget av stort tidsforbruk i starten fra begge spillerne. Da de måtte speede opp for å nå tidskontrollen, kom Carlsen foran. Han klarte best å utvikle brikkene sine, mens Harikrishna spilte for forsiktig og ble innelåst. I neste parti mot Topalov ble det tidlig klart at spillerne var fornøyde med remis, kanskje med tanke på hva som skjedde i deres parti året før. Mot svenske Grandelius ble det seier til Magnus etter spennende, men dristig og uortodokst spill av svensken. Magnus forsvarte seg med solid teknikk og lot seg ikke overraske av svenskens spill. I partiet mot Li Chao var det klart at kineseren med hvit spilte for remis. Magnus prøvde å hente ut en seier, men Li Chao unngikk å gjøre noen feil. Mot Giri var det duket for at Magnus for første gang kunne vinne over ham i klassisk langsjakk, men forbannelsen vil ikke slippe taket. Etter flere dårlige trekk skuslet Carlsen bort seiersmulighetene også denne gangen. Heller ikke Giri var fornøyd med sitt spill, men berget remisen. I partiet mot Vachier-Lagrave var Magnus under sterkt press både posisjonelt og tidsmessig. Men han rakk tidskontrollen akkurat og klarte under tidspress å forbedre stillingen såpass at de blir enige om remis. Partiet mot Kramnik endte i en overbevisende seier etter bruk av en variant som overrasket russeren. Det kom frem at spillet var utviklet av hans faste sekundant og toer i Norge, [[Jon Ludvig Hammer]]. Partiet mot Aronjan dagen etter ble imidlertid en dårlig dag på jobben der han tapte klart etter uvanlig svakt spill. I siste parti mot Eljanov ble det imidlertid seier etter solid spill og ditto dårlige trekk av motspilleren som tidlig spilte bort vinstmulighetene.

Rundt midten av juni spilte Carlsen de to turneringene [[Paris Grand Chess Tour]] og [[Your Next Move Grand Chess Tour]], begge elementer i [[Grand Chess Tour]] og begge basert på to dager med 9 runder [[hurtigsjakk]] og to dager med 18 runder [[lynsjakk]]. I [[Paris]] ble han nummer to etter [[Hikaru Nakamura]] både i hurtigsjakk og lynsjakk. I Your Next Move, arrangert i [[Leuven]], [[Belgia]], ble det seier i begge «stilarter».

I juli spilte Magnus Carlsen [[Bilbao Chess]], i [[Bilbao]], [[Spania]], mot [[Hikaru Nakamura]], [[Anish Giri]], [[Sergej Karjakin]], [[Wesley So]] og [[Wei Yi]], over 10 runder med 3 poeng for seier og 1 poeng for remis. Spesielt interessant var det at Karjakin var med denne gangen. I første runde maktet Nakamura å bryte forbannelsen ved endelig å slå Magnus i et langsjakkparti. Magnus slo raskt tilbake med godt spill og seire mot Yi Wei, kommende VM-motstander Karjakin og så mot So. Første partiomgang endte med en forventet uavgjort mot remiseksperten Anish Giri. I andre partiomgang ble det først to remiser mot Nakamura, Karjakin og Wei. Og så endelig, i turneringens nest siste parti, brytes den gjenstående forbannelsen i sjakkverdenen og Magnus Carlsen klarer for første gang å slå Anish Giri i et langsjakkparti. Etter remis mot So i siste runde vant Carlsen årets Bilbao Chess og det med klar margin: 17 av 30 mulige poeng foran Nakamura med 12.

5. juni spilte Magnus Carlsen [[ICC Open]] som er en nettbasert utslagsturnering i lynsjakk med 8 spillere. [[Aleksandr Grisjtsjuk]], som er regjerende lynsjakkmester, vant denne turneringen andre år på rad med 5 poeng. Carlsen fikk en delt tredjeplass.

Magnus Carlsen spilte fra 1. til 14. september for Norge i [[Sjakkolympiaden 2016|Sjakk-OL]] sammen med [[Jon Ludvig Hammer]], [[Aryan Tari]] og [[Frode Urkedal]] med [[Nicolai Getz]] som reserve. Carlsen spilte på førstebord, Hammer på andre, Tari på tredje og Urkedal på fjerde. De spilte alle elleve rundene bortsett fra at Getz spilte den første istedenfor Carlsen. Carlsen med fem seire og fem remiser og Tari med fire seire, fem remiser og to tap spilte «på par», mens Urkedal med seks seire, tre remiser og to tap overpresterte. Dessverre klarte ikke Hammer å følge opp de andre med sine ni remiser og to tap. Men samlet kapret Norge en femteplass, et veldig godt resultat for en liten nasjon.

I tidsrommet 11.–30. november spilte Magnus Carlsen [[VM i sjakk 2016]] mot [[Sergej Karjakin]] fra [[Russland]] (opprinnelig [[Ukraina]]). De første syv partiene ble alle remis selv om det tidvis var situasjoner der Carlsen lå over, spesielt parti 3 med hvit og parti 4 med svart. Karjakin spilte gjennomgående godt forsvarsspill som gjorde det vanskelig for Carlsen å bygge opp vinnende stillinger. Om Karjakin viste godt forsvarsspill med svart, var han tafatt i forhold til å gjøre noe ut av sine hvitparter. I parti 5 prøvde Carlsen noe nytt, men kom i problemer som han likevel berget til remis. I parti 7 med svart hadde Magnus en god mulighet, men bukket med tap av en bonde og måtte spille for remis resten av partiet. Det åttende partiet skulle bli en skikkelig nedtur for Magnus. Han overpresset Karjakin og spilte for raskt og dristig, spesielt under tidspress ved 40. trekk. Han kom under og måtte gi seg etter 57 trekk. I det niende partiet med svart var Magnus svært nær å tape igjen, men forsvarte seg godt når han måtte og det ble remis etter 74 trekk. I det tiende partiet hadde Karjakin med svart to remis-sjanser tidlig i partiet, men fant ikke det de avgjørende trekkene. Etter hvert ble partiet preget av Magnus, som bygde fordel i små skritt. I en posisjon der Karjakin plasserte tårnene på samme linje slik at kongen mistet beskyttelse, slo Carlsen til. Etter dette klarte ikke Karjakin å motstå presset og ga seg etter 75 trekk. Match-stillingen var utliknet. I det ellevte partiet var det overraskende Magnus med svart som var mest aktiv, men det endte allerede etter 38 trekk med remis. Foran det tolvte partiet, der Magnus spilte med hvite brikker, trodde «alle» at han ville satse på den avgjørende seieren. Men det ble et kontrollert og udramatisk parti med remis etter 30 trekk.

Det sto da likt 6–6 etter de klassiske partiene og turneringen måtte avgjøres i et tie-break eller omspill. Første mulighet for en avgjørelse var best av fire hurtigsjakkpartier der hver av dem spilte to hvitpartier og to svartpartier. Det første hurtigpartiet endte ganske udramatisk i en remis. I den andre partiet fikk Carlsen en mattmulighet, men overså det avgjørende trekket, noe han senere betegnet som «surt». Karjakin ofret seg til en materialfordeling som var teoretisk remis og det endte også i [[patt]]. I parti tre med svart gjorde Magnus et bondeoffer som ga offiserene en flott posisjon. Etter at Karjakin svekket forsvaret av kongen med å bruke gjenværende tårn for å kapre en bonde, ble stillingen håpløs og han ga seg da matt var et faktum. I parti fire ble det antatt at Magnus ville spille svært forsiktig selv med hvit. Men han spilte sitt sedvanlige solide spill og vant til slutt med et trekk som sies å ville gå inn i sjakkhistorien: Et dronningoffer med påfølgende matt uansett hva Karjakin gjorde. De fire hurtigsjakkpartiene viste at Magnus behersket dette formatet best. Karjakin kom i tidsnød i alle partiene og hadde lite angrepsspill å by på. Han mente etterpå at strategien med å ha svært mange åpningsspill i hodet og prøve å huske disse med kort tenketid hadde slått feil. At det ville vært bedre å møte med et friskt hode og spille mer på sjakkunnskap og sjakkintuisjon. Det var vel akkurat dette Magnus Carlsen hadde satset på.

Magnus Carlsen spilte dagene 26.–31. desember verdensmesterskapene i hurtigsjakk og lynsjakk i [[Doha]], [[Qatar]]. Han var forsvarer av det første og utfordrer til det andre. Hurtigsjakken, som besto av fem partier per dag over tre dager, startet meget skuffende for Magnus med remis og tap i de to første partiene mot de relativt svake motstanderne [[Surya Shekhar Ganguly]] og [[Levan Pantsulaia]]. De tre siste partiene første dagen ble derimot seire mot [[Cristobal Henriquez Villagra]], [[Diego Flores]] og [[Ernesto Inarkiev]]. Andre dag åpnet med seier. I det andre partiet møtte han en [[Vassilij Ivantsjuk]] på sitt beste og Carlsen ble brutalt nedkjempet. I det neste mot [[Dmitrij Jakovenko]] ble det seier, men etter at Magnus klarte å smette unna en sjakkejakt da motstanderen ble fristet til å ta for seg av to offiserer underveis. En eneste bonde ble avgjørende mot motstanderens seks. Så fulgte seier mot [[Aleksandr Grisjtsjuk]], noe som skapte optimisme for resten av turneringen. Dagen endte så med remis mot [[Levon Aronian]]. Tredje dag startet med tap mot [[Anton Korobov]] etter et mislykket forsøk på tidlig matt. Neste mot [[Vidit Gujrathi]] ble et kontrollert parti der han klarte å oppnå en avgjørende fordel. Nå spilte Carlsen særdeles godt og det ble seire mot [[Aleksandr Riazantsev (sjakkspiller)|Aleksandr Riazantsev]], [[Ian Nepomniachtchi]] og [[Sjakhrijar Mamedjarov]]. Med dette kom han på samme poengsum som Ivantsjuk og Grisjtsjuk, men bak disse på grunn av kvalitet basert på snitt av ratingtall for alle 15 motstandere. Vassilij Ivantsjuk ble på dette grunnlag verdensmester i hurtigsjakk 2016.

Lynsjakkturneringen foregikk over to dager, der de spilte tolv partier første dag og ni på dag nummer to. Magnus Carlsen startet med tre seire og én remis før han tapte med hvit mot [[Sergej Karjakin]]. I de neste ti partiene kapret han 8,5 poeng før han igjen med hvit måtte gi tapt for [[Vassilij Ivantsjuk]]. De siste 5 partiene ga 4,5 poeng. Samlet ble det en andreplass med 16,5 poeng etter Karjakin som fikk samme poengsum, men gikk foran på kvalitet.