Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

===Geografiske forskjeller i Norge===
{{sitat|Gjestene ble anbrakt i loftet. Der ble de også bevertet, og der skulle brudeparet sove, forteller presten Wille fra Seljord i 1786. Jentene sov der om sommeren, og gutter som var ute på lørdagsfriing, satte kursen dit.|Hilmar Stigum, ''Vår gamle bondekultur''.<ref name=kvhs/>|align=right}} 
[[Fil:Telemarkstunet Norsk Folkemuseum 0.jpg|thumb|[[Tveitoloftet]] fra Søndre Tveito i [[Hovin]] i Telemarkstunet på [[Norsk Folkemuseum]] er datert til om lag 1300. Den tydelige utkragingen til fire sider er typisk for Telemark. De tykke hjørnestolpene på svalgangen er tilføyd på 1600-1700-tallet.<ref name="Bugge" /> Det lavere bygget til høyrer er et [[bur]] fra Nedre Nisi, [[Gransherad]], datert til 1797. {{Byline|James Cridland}} ]]
Telemark, Hallingdal, Setesdal, Krødsherad og Numedal har de rikest utformede loftene, loftene i Telemark er særlig rikt dekorert. I Telemark er det vanlig med svalgang på alle fire sider, mens det i Numedal og Hallingdal ikke er vanlig med svalgang rundt hele bygningen.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> I [[Gudbrandsdal]] og [[Østerdal]] fantes enkelte [[ramloftstue]]r. Hustypen oppsto antagelig på 1500-tallet ved at en [[årestue]] ble påbygget med en loftsetasje over kleven og med [[møne|møneretningen]] på tvers av taket over den lavere [[stue]]bygningen. Med [[Åre (ildsted)|åre]] som ildsted og med [[ljore]] for røyken, kunne stua ikke påbygges. Ramloftstuene som eksisterer, er yngre og har [[peis]].<ref name=eilert/> En ''ram'' var en overetasje.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jahnsen, Jahn Børe  | utgivelsesår = 1983 | tittel = Bygget av levende stene: middelalderens kirkelige forhold i Valdres | isbn = 8290066546 | utgivelsessted = Aurdal | forlag = Paul T. Dreyers forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107037 | side = }}</ref> 

====Telemark og Setesdal====
I [[Telemark]] kalles de utkragede svalgangene vinger (vengjer) og hustypen ''vengjeloft''.<ref name="Gjerder" /> I [[Setesdal]] har loftene i Valle tradisjonelt vært mer høyreiste, mens de i Hylestad og nedenfor har hatt et tyngre preg med lave og brede svaler.<ref name="Aall" /> I [[Setesdal]] ble i større grad byggemåten fra middelalderen beholdt. På [[Rygnestadtunet]] står et loft i tre etasjer, ''trihågloptet'', som var en uvanlig konstruksjon. I Rygnestadtunet er særlig loftsbygningen fra etter [[reformasjonen]]. ''Drombeganger'', overbygde gangveier mellom stuebygget og loftet i lett stavkonstruksjon, har forekommet i Telemark og Setesdal og kanskje andre deler av landet.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /><ref> {{kulturminne|87089|Rygnestadtunet}} </ref>  

Loft og bur stilt ved siden av hverandre er typisk for mange gårdstun på Østlandet. I Setesdal har det vært vanlig at stua og det monumentale loftet står ved siden av hverandre.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Loft med slette vegger uten svalganger (slik at formen blir kubisk som [[Alfstadloftet]]) kalles i Telemark for ''stråkloft''.<ref name="Gjerder" /> I Setesdal utmerker mange loft seg med kraftige materialer. I Telemark preges loftene av rik dekorasjon.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}

[[Vindlausloftet]] på Eidsborg i Telemark er Norges eldste profane trebygning og er datert til ca. 1167. [[Haugenloftet]] i Bygland i Setesdal <ref>[https://avtrykk.no/haugenloftet-i-setesdal-aust-agders-eldste-trebygning Haugenloftet i Setesdal - Aust-Agders eldste trebygning], Avtrykk.no, 24.04.2018</ref> er datert til 1218 og omtales som landets nest eldste profane bygning. Begge dateringene er basert på [[dendrokronologi]]. Staveloftet står på [[Hallingdalsmuseet]] i Nesbyen.<ref name=":3" /> 

====Østlandet forøvrig====
I [[Gudbrandsdalen]] har noen av de store gårdene hatt en egen likbu for døde stående bak de andre husene på gården og utformet som et enkelt loft med svalganger.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947">{{ Kilde bok | forfatter = Vreim, Halvor  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Norsk trearkitektur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701013 | side = }}</ref> Gudbrandsdalen har ti bevarte loft fra middelalderen og dette er de eneste ikke-kirkelige bygg fra denne tiden. I middelalderen var tømmeret ofte rundt og sammenføyd med finndalslaft til forskjell fra senere bygg. I middelalderen var det vanlig med karakteristisk dekor på dørblad og stokkender. Loftet på Haverstad i Sør-Fron er det største loftet fra før svartedauden kom til dalen. Langloftet på nordre Marstein i Lom er et av de best holdte i Gudbrandsdalen.<ref name="Engen" /> Loftene i Gudbrandsdalen har mindre fremtredende dekorasjoner enn loft i Telemark og [[Numedal]].{{Sfn|Bugge|1990|s=13}} 

I Numedal og [[Hallingdal]] har det vært vanlig med svalganger på tre sider mens det i Telemark tradisjonelt var sval rundt hele bygningen.{{Sfn|Bugge|1990|s=19}} På Kravik i Numedal står to ''langloft'', begge skal være bygd omkring år 1300.<ref name="kvhs" /><ref>{{kulturminne|86547|Kravik søre}} </ref> På flatbygdene har loftene ofte vært rektaungulære og det har vært vanlig med trapp til svalgang på langsiden, ofte med flere innganger. I Hallingdal er ofte loftene mer kvadratiske i grunnplan, som i Setesdal og Telemark.<ref name=":8" /> 
[[File:Hanestad Vestre, Hedmark - Riksantikvaren-T115 01 0086.jpg|thumb|Loft med svalgang på en side, Hanestad i [[Rendalen]]. {{byline|Halvor Vreim, 1936}}]]
I [[Østerdalen]] ble ikke loftene brukt til matlager, bare buret eller stabburet ble brukt til mat.<ref name="Skirbekk" /> Loft med svalgang på bare én side er vanlig i [[Glåmdalen|Glomdalen]].<ref name=":0" /> [[Valdres folkemuseum]] har flere loft fra [[Valdres]] hvor [[Hoveloftet|loftet fra Uppigard Høve]] i Øystre Slidre er fra år 1200 og det eldste ikke-kirkelige trebygget i Valdres. [[Handeloftet]] var det første bygget ved museet og ble opprinnelig dokumentert i tegninger ved [[Nicolay Nicolaysen]].<ref name="Hvattum">{{ Kilde bok | forfatter = Hvattum, Harald  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Valdres folkemuseum: førar til samlingane | isbn = 8299077982 | utgivelsessted = [Fagernes] | forlag = Valdres folkemuseum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848099 | side = }}</ref>

====Vestlandet====
Ifølge Eilert Sundt var husene på [[Vestlandet]] generelt mindre og enklere, men de forskjellige husene var av samme type og hadde samme funksjon som på [[Østlandet]].<ref name=":1">Sundt 1862/1976; side 43</ref> Loftene på Vestlandet skiller seg fra de østlandske blant annet ved at svalgangene vanligvis har bordkledning som går fra grunnen til taket, slik at bygningen fremstår som en blokk. På Vestlandet er det vanlig med svalgang i begge etasjer, og på Østlandet har det vært vanlig med svalgang i gavlen i første etasje i forbindelse med inngangsdøren.<ref name="vestnordisk" /><ref name="Bugge" /><ref name="Vreim1947" /> Bordkledningen helt til bakken gjør at de vestnorske loftene ikke skiller seg særlig fra øvrige bygg på gården.{{Sfn|Bugge|1990|s=13}}
[[File:Kvammetunet, Sogn Folkemuseum-3 (cropped).jpg|thumb|Kvammeloftet fra [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i Lærdal; oppbevart på [[De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum|Heibergske Samlinger]].]]
Presten [[Hans Strøm]] skrev at på [[Sunnmøre]] hadde enhver velbygget gård både stabbur til matvarer og sengebod til gjester med vinduer og overetasje. Embetsmannen [[Hans Arentz]] skrev i 1785 at i [[Sunnfjord]] var det vanlig med stabbur og en egen sengebod; i en del tilfeller var sengeboden bygget på kjeller eller annen forhøyning og ble da kalt loft, og der ble blant annet helligdagsklærne, dokumenter, sølvtøy og andre fine metallvarer oppbevart.<ref name=":1" /> I [[Møre og Romsdal]] er det få bevarte laftebygg fra middelalderen. Det fantes en del toetasjers loft på større gårder, mens lave bygninger med soverom i første etasje ble kalt ''sengjabud'' og disse kunne et lavt lagerrom over for spekekjøtt og annen mat. Loftet på Torvikeidet i Rauma er relativt nytt og har utkraget overtasje på kortsidene samt svalgang på den ene langsiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011|tittel=Møre og Romsdal|forlag=Gyldendal|isbn=8205091617|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1977}}</ref><ref name="SNL" /> 

På [[Voss]] er blant annet Ringheimsloftet (på indre Ringheim litt nord for [[Vossevangen]]), [[Lydvaloftet]] og [[Finnesloftet]] fra før svartedauden bevart.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Berg, Arne | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske tømmerhus frå mellomalderen | isbn = 8252913008 | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907671 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Arne | utgivelsesår = 1955 | tittel = Lydvaloftet på Voss i skiftande utforming | forlag = I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108043 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = 350}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1991 | tittel = Ålmenn soge for Voss | isbn = 8290622112 | utgivelsessted = xx | forlag = Voss bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013105049 | side = }}</ref> Finnesloftet på Voss er datert til året 1295..<ref name=":3" /> Fjellskålnesloftet står på gården Forntun på [[Osterøy (øy)|Osterøy]] og ble flyttet dit i 1687 fra Seim i [[Lindås]] der det ble bygget i 1656. Fortidsminneforeningen demonterte og lagret loftet i 1892 og gjenreiste det på Forntun i 1950.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1980 | tittel = Gamle hus på Vestlandet | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205017 | side = }}</ref> Fjellskålnesloftet har tre etasjer: bu under, loft og kornlem over. Det er oppført i grovt tømmer og kledd med panel utvendig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vatle, Leif | utgivelsesår = 1981 | tittel = Forntun | forlag = Skulestyret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020408139 | side = }}</ref> 

Kvammeloftet fra Nedre Kvamme på [[Borgund (Vestland)|Borgund]] i [[Lærdal|Lærdalen]] er et av få bevarte loft i Sogn. Det ble bygget omkring 1510 (første etasje har middelaldersk preg) og andre etasje er fra 1745. Første etasje var opprinnelig en liten sengebod og andre etasje ble tilføyd med flere veggfaste senger. Trappen til svalgangen i overetasjen er skjermet av et eget lite utstikkende tak. Kvammeloftet er flyttet flere ganger og oppbevares på [[De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum|Heibergske samlinger]]. På Hegg i Lærdal sto også et loft.<ref>{{Kilde www|url=https://misf.no/de-heibergske-samlinger/kunnskap/restaurering-av-kvammeloftet|tittel=Restaurering av Kvammeloftet {{!}} De Heibergske Samlinger|besøksdato=2025-07-12|språk=no|verk=Musea i Sogn og Fjordane}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092205017|tittel=Gamle hus på Vestlandet|forfatter=Strand, Odd|forlag=Bergens tidende|utgivelsesår=1980|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004050|tittel=Mellom øst og vest|forfatter=Lindstrøm, Claus|forlag=[Alvheim & Eide]|utgivelsesår=2002|isbn=8290359675|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101008054|tittel=Lærdal og Borgund|forfatter=Laberg, Jon|forlag=Grieg|utgivelsesår=1938|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>

Eilert Sundt besøkte blant annet [[Ryfylke]] i 1860, hvor bygningstypen loft hadde vært vanlig mens det fremdeles var røykstuer i bruk.<ref name=":1" />

==== Trøndelag ====
Det er få skriftlige kilder om gårdsbebyggelsen i [[Trøndelag]] i middelalderen. Trolig fantes det ikke loft med utkraget svalgang som på Østlandet, men bygningshistoriker Arne Berg antar at det fantes toetasjers laftede bygg med utvendig trapp.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060208035|tittel=Middelaldergården i Trøndelag|forlag=Stiklestad nasjonale kultursenter|isbn=8291350043|utgivelsessted=Verdal|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Skifteprotokoller og tingbøker fra [[Stjørdal]] på 1700-tallet nevner frittstående, toetasjes «sengestuer», som regel på store gårder, som svarer til bygningstypen loft sør for Dovre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Arne|år=1972|artikkel=Byggjeskikken|redaktør=Leirfall, Jon|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=7–18}}</ref> [[Trønderlån|Trønderlåna]] er den typen våningshus som preger Trøndelag og fremsto som bygningsform rundt år 1800, og oppsto ved at eldre, mindre bygninger har blitt satt sammen. Da [[Åre (ildsted)|åren]] eller [[Røykovn|røykovnen]] ble erstattet av ildsted med skorstein rundt 1700 ble det etterhvert vanlig med loft over stuen og med bolighus i to fulle etasjer. I tillegg til stuen med ildsted kan det ha vært frittstående toetasjers «sengestue» som senere ble knyttet sammen til lang, smal lån. Sengestuer er i eksisterende bygg en integrert del av låna; de kalles også «finstue», «nystue», «storstue» og annet.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907158|tittel=Trønderlåna|forfatter=Dahle, Kolbein|forlag=Samlaget|isbn=8252165621|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Trolig skjedde utviklingen mot et stort hus med flere funksjoner så tidlig at loftene raskt ble uaktuelle som selvstendige bygg. Det var vanlig med et fint innredet rom i andre etasje i låna som i det østlandske loftene.<ref name=":8" />