Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Europa ===
[[Fil:Man writing Corpus Christi College Cambridge MS. 389.jpg|thumb|upright|left|Beda]]
[[Fil:Inferno.jpg|thumb|right|Førstesiden av tidlig trykt utgave av [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]''.]]
Etter at [[Romerriket]] brøt sammen omtrentlig i år [[476]], forfalt etterhvert også den allmenne skrive- og leseferdighetene, og med et dannet publikum forsvant etter hvert mange av den litterære tilnærmingen og stilene som var vokst fram fra den greske og romerske sivilisasjonene. Lærdom og kunnskap forvitret i mangelen av en sentralmakt og det internasjonale nettverket i Romerriket.

I tusenåret mellom Romas fall og [[den italienske renessansen]], var det den kristne kirke og klostrene som i stor grad videreformidlet litteraturen. Kirken fokuserte mer på religiøs nytte- og [[propaganda]]litteratur, om troen og knyttet til troen, delvis ved at klassiske greske verker ikke ble bevart i Vesten, og derfor var det få litterære forbilder fra antikken å lære fra. Det lille som eksisterte var endret og forvrengt, men nye litterære tekster utviklet seg fra denne litteraturen. En del av denne litteraturen er beskrevet som ''[[romerske emner]]'' (litterær syklus basert på tolkning av gresk og romersk mytologi), ''[[franske emner]]'' (litteratur tilknyttet [[Karl den store]]s rike og [[chanson de geste]]) og ''[[britiske emner]]'' (legendarisk litteratur assosiert med [[De britiske øyer]], særlig legendene om kong [[Arthur av britene|Arthur]]).

Blant den fremste middelalderlitteraturen var [[Hagiografi|hagiografene]], eller «helgenes liv», men disse var andaktslitteratur skrevet i skjematisk formell. Historieskrivningen til den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] munken [[Beda den ærverdige|Beda]] på [[700-tallet]] med [[Anglernes kirkes historie|''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'']] («Anglernes kirkes historie»), fortsatte en trosbasert historietradisjon som begynte med [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] tidlig på 300-tallet. Beda etablerte en [[kronologi]] med Kristus’ fødsel som fortsatt benyttes. Skriving av skuespill hadde i all vesentlighet opphørt, unntatt for [[mysteriespill]] eller pasjonsspill som fokuserte tungt på å kommunisere kristen tro til vanlige folk. Rundt år 400 begynte ''[[Psychomachia]]'' («sjelekamp») tradisjonen med [[allegori]]ske fortellinger. Derimot blomstret [[poesi]]en, håndtert av omreisende [[trubadur]]er, og deres [[Høvisk litteratur|høviske romanser]] og [[chanson de geste]] moret og underholdt de øverste samfunnsklassene som var deres beskyttere. I det [[Hedendom|hedenske]] Nord-Europa var det derimot en rik og uavhengig norrøn poesitradisjon med [[skaldekvad]] som hyllet høvdingen eller kongen.

[[Fil:Chaucer_Hoccleve.png|thumb|Portrett av [[Geoffrey Chaucer]] fra et manuskript avThomas Hoccleve.]]
[[Geoffrey av Monmouth]] (ca. 1100 – 1155) skrev verker han hevdet var Britannias historie, men var fantasifull [[Pseudohistorie|pseudohistorisk]] diktning om trollmannen [[Merlin]] og kong [[Arthur av britene|Arthur]] som fikk betydelig innvirkning på den senere litteraturen i Europa. Episk poesi fortsatte å utvikle seg med tilleggene av [[Norrøn mytologi|mytologien]] i nordlige Europa. Både [[Angelsaksere|angelsaksisk]]e [[Beowulf]] og den [[Norrønt|norrøne]] [[sagalitteratur]]en har en del likheter med Homer og Vergils tilnærminger til krig og ære. Derimot hadde diktning som [[Dante]]s ''[[Den guddommelige komedie]]'' og [[Geoffrey Chaucer]]s ''[[Canterbury-fortellingene]]'' en helt ulik stilistisk retning.

En annen følge av Romerrikets oppløsning var [[islam]]s spredning over vestlige Asia og nordlige Afrika. I begynnelsen av islam var det et ønske om å bevare og bygge videre på de greske verkene. Selv om mye var blitt ødelagt, blant annet ved brenningen av [[biblioteket i Alexandria]], var det fortsatt mange greske verker som eksisterte og ble oversatt til [[arabisk]] av muslimske skrivere. Det var ikke kun skjønnlitteratur, men også filosofiske og vitenskapelige tekster.<ref name="Tierra">Tierra, Michael: [https://www.planetherbs.com/history/the-role-of-islamic-scholarship-in-preserving-and-developing-western-medicine-during-the-medieval-period-the-roots-of-planetary-herbology.html «The Role of Islamic Scholarship in Preserving and Developing Western Medicine During the Medieval Period: The Roots of Planetary Herbology»] {{Wayback|url=https://www.planetherbs.com/history/the-role-of-islamic-scholarship-in-preserving-and-developing-western-medicine-during-the-medieval-period-the-roots-of-planetary-herbology.html |date=20141206041739 }}</ref> Fra den tiden det islamske rike hadde kastet seg opp til en maktfaktor på [[800-tallet]], endret det kulturelle og intellektuelle senteret fra Vesten og til den arabiske verden. Ved sin unike lokalisering i krysningspunktet mellom Østen og Vesten, hadde muslimske lærde i Midtøsten den beste geografiske lokaliseringen i den tverrkulturelle intellektuelle utvekslingen av kunnskap.<ref name="Tierra"/><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/arabic-islamic-greek/ «Greek Sources in Arabic and Islamic Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Østromerriket|Bysantinske]] [[Konstantinopel]] var dog fortsatt et tilsvarende senter for gresk lærdom fram til den muslimske erobringen i [[1453]]. Da [[Østromerriket]] gikk i oppløsning flyktet mange lærde vestover til [[Italia]] for å slippe unna [[islam]], og brakte med seg gresk klassisk litteratur. Det bidro igjen til [[den italienske renessanse]]. Derimot var det en særegen islamsk renessanse i muslimske Spania i middelalderen som ikke har gjentatt seg siden i den muslimske verden, kanskje blant annet for at Spania hadde avstand og en viss uavhengighet til Midtøsten. Islamske Spania var mer enn kun en formidler av gresk kunnskap, men kom med betydelige bidrag selv innenfor [[vitenskap]], [[astronomi]], [[matematikk]], [[medisin]] og andre vitenskaper som Europa som helhet trakk veksler på.<ref>[http://www.twf.org/Library/Renaissance.html «Islam's Contribution To Europe's Renaissance»], ''Twf.org''</ref>

I november [[1095]] talte pave [[Urban II]] for [[det første korstog]] ved [[konsilet i Clermont]]. Korsfarerne kom til påvirke alt i Europa og i Midtøsten for mange år framover og litteraturen ble, som alt annet, forvandlet av krigen mellom de to religiøse kulturene. Forestillingen om ridderen fikk en helt annen betydning. Også den islamske vektleggingen av vitenskapelig undersøkelse og bevaring av den greske kulturarv kom til påvirke europeisk litteratur via kontakten med Midtøsten.

Mellom Augustin og Bibelen, hadde religiøse forfattere tallrike aspekter av kristendommen som trengte ytterligere forklaringer og tolkninger. [[Thomas Aquinas]], mer enn noen annen enkeltstående person, kom til å snu teologien til en form for vitenskap, delvis ettersom han var meget påvirket av [[Aristoteles]], hvis verker ble kjent på nytt i Europa i løpet av [[1200-tallet]].