Redigerer Libya (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{trenger oppdatering}}
Under Gaddafi var det to statlige grener i Libya. Den «revolusjonære sektoren» besto av revolusjonslederen Gaddafi, revolusjonskomiteene og de gjenværende medlemmene av det revolusjonære kommandorådet på 12 medlemmer, som ble opprettet i 1969.<ref>Federal Research Division of the Library of Congress, (1987), [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+ly0009) «Government and Politics of Libya»], ''U.S. Library of Congress''. Besøkt 14. juli 2006</ref> Det historiske revolusjonære lederskapet var ikke valgt inn, og de kunne heller ikke velges bort, men beholdt sin makt og sine posisjoner med bakgrunn i sin rolle i revolusjonen.
[[Fil:Mahmoud Jibril (World Economic Forum Special Meeting 2011).jpg|thumb|Mahmud Jibril var interimstatsminister i Libya fra mars 2011]]
Den lovgivende delen av staten besto av lokale folketing for hver av de 1500 valgkretsene man finner i byene, 32 sha'biyat-folketing for regionene, og den Nasjonale Folkekongressen. De lovgivende organene var representert med tilsvarende organ for [[utøvende makt]] (lokale folkekomiteer, folkekomiteer for sha'biyatene og den Nasjonale Folkekongressens komité/kabinett).

5. mars 2011 erklærte [[Det nasjonale overgangsrådet]] seg selv som «den eneste representant for hele Libya». Innen oktober 2011 hadde det blitt anerkjent av 100 land, deriblant store land som Frankrike,<ref>{{cite news|author=Kim Ghattas |url=http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-14164517 |title=US recognises Libyan rebel TNC as legitimate authority |work=BBC News |date=15. juli 2011 |accessdate=20. august 2011 | language=engelsk}}</ref> Tyskland<ref>{{cite news|title=Germany recognises Libya rebel council -rebel says|url=http://af.reuters.com/article/libyaNews/idAFWEA561320110613|agency=Reuters|accessdate=13. juni 2011|date=13. juni 2011|language=engelsk|archivedate=2011-08-16|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110816073351/http://af.reuters.com/article/libyaNews/idAFWEA561320110613|url-status=yes}}</ref> Canada,<ref>{{cite news|title=Canada recognizes anti-Gadhafi rebels as Libya's new government |url=http://www.theglobeandmail.com/news/politics/canada-recognizes-anti-gadhafi-rebels-as-libyas-new-government/article2060025/ |work=The Globe and Mail |accessdate=14. juni 2011 |location=Toronto |first=Campbell |last=Clark |date=14. juni 2011 |language=engelsk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20111128094959/http://www.theglobeandmail.com/news/politics/canada-recognizes-anti-gadhafi-rebels-as-libyas-new-government/article2060025/ |archivedate=2011-11-28 |url-status=dead }}</ref> og Russland<ref>{{cite news| title=Statement by the Russian Ministry of Foreign Affairs|url=http://www.mid.ru/brp_4.nsf/0/95F1415C6C130007C32578FE0028500D | work=Ministry of Foreign Affairs (Russia) | date=1. september 2011| language=engelsk}}</ref> Det ble også støttet av flere andre arabiske<ref>{{cite news| url=http://news.smh.com.au/breaking-news-world/libyan-rebels-get-arab-league-boost-20110313-1bsgx.html | work=The Sydney Morning Herald | first=Karim | last=Talbi | title=Libyan rebels get Arab League boost | date=13. mars 2011| language=engelsk}}</ref> og europeiske land.<ref>{{cite news| url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-12711162 | work=BBC News | title=Libya: US and EU say Muammar Gaddafi must go | date=11. mars 2011}}</ref> 16. september endret FN sin offisielle anerkjennelse til overgangsrådet. Rådet dannet et midlertidig organ, hovedstyret, 23. mars 2011 med [[Mahmud Jibril]] som leder.<ref>{{cite web|url=http://www.aljazeera.com/news/africa/2011/03/2011322193944862310.html|title=Libyan rebels form 'interim government'|work=Al Jazeera|date=22. mars 2011 |accessdate=20. august 2011| language=engelsk}}</ref> [[USA]] overførte sin offisielle anerkjennelse fra Gaddafis regjering til overgangsrådet 15. juli 2011. [[Storbritannia]] fulgte etter 27. juli 2011 og utviste alle libyske regjeringsdiplomater fra landet før de akkrediterte en utsending fra overgangsregjeringen til den libyske ambassaden i London.<ref name="UK Recognises NTC">{{cite web |url = http://www.fco.gov.uk/en/news/latest-news/?view=News&id=635937682 |title = Libyan Charge d’Affaires to be expelled from UK |date = 27. juli 2011 |accessdate =18. august 2011 | language=engelsk}}</ref>

24. oktober 2011 annonserte overgangsrådets leder [[Mustafa Abd al-Jalil]] at eksisterende lover som motsa islams lære ville bli annulert, og at [[sharia]]loven ville være grunnlaget for en ny lovgivning. al-Jalil skisserte flere endringer som skal gjøres, blant annet oppheving av restriksjoner på antall koner en mann kan ta.<ref>Karin Laub ''Libya's declaration day'' [[The Advertiser (Adelaide)|The Advertiser]] 25. oktober 2011 side 25</ref> 1. november ble [[Libyas flagg]] heist over rettsbygningen i Benghazi, en bygning med høy symbolverdi som «revolusjonens hovedsete».

[[Politisk parti|Politiske partier]] ble forbudt i 1952,<ref name=indl/> men ifølge en lov fra 1971 var det tillatt å danne ikke-statlige organisasjoner. Disse måtte imidlertid tilpasse seg revolusjonens mål, og de var få i antall sammenlignet med Libyas naboland. [[Fagforening]]er eksisterte ikke,<ref>Hodder, Kathryn, (2000), [http://www.socialwatch.org/en/informesTematicos/20.html «Violations of Trade Union Rights»] {{Wayback|url=http://www.socialwatch.org/en/informesTematicos/20.html |date=20080524041408 }}, ''Social Watch Africa'', besøkt 19. april 2008</ref> men en rekke fagorganisasjoner var integrert i statsstrukturen, på samme måte som folketingene og komiteene. Da libyerne gikk til valgurnene 7. juli 2012 til det første valg på nasjonalforsamling siden Gaddafis død var det registrert mer enn 100 politiske partier. Det ble dannet en midlertidig [[Nasjonalkongressen (Libya)|nasjonalkongress]] som 8. august formelt overtok makten fra overgangsrådet. Det er ennå ikke utnevnt en statsminister, men foreløpige resultater av avstemningen viser at [[Alliansen av nasjonale krefter]], ledet av tidligere interimstatsminister [[Mahmud Jibril]], ligger best an.<ref>Chris Stephen [http://www.guardian.co.uk/world/2012/jul/10/muslim-brotherhood-expectations-libyan-election Muslim Brotherhood fell 'below expectations' in Libyan elections] guardian.co.uk, 10. juli 2012</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Secretary Rice met with Libyan Foreign Minister Abd al-Rahman Shalgam.jpg|thumb|Utenriksminister Abd al-Rahman Shalgam med sin amerikanske motpart, den amerikanske utenriksministeren [[Condoleezza Rice]]. Før opprøret i den arabiske verden i 2011 arbeidet Libyas regjering hardt for å bli en del av det internasjonale samfunnet igjen.]]

Libyas utenrikspolitikk har gjennomgått store skiftninger og endringer siden staten ble opprettet 24. desember 1951. Som kongerike inntok Libya en provestlig holdning, men ble likevel oppfattet som en del av den konservative tradisjonelle blokken av stater tilhørende i [[Den arabiske liga]], hvor landet også ble medlem i 1953.<ref name=indl>Federal Research Division of the Library of Congress, (1987), [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field(DOCID+ly0036) «Independent Libya»], ''U.S. Library of Congress'', besøkt 19. april 2008</ref> Regjeringen var nært alliert både med [[Storbritannia]] og [[USA]], og begge disse landene hadde militærbaser i Libya. Libya dannet også nære forbindelser med [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Hellas]], og det ble opprettet fullstendige, diplomatiske forbindelser med [[Sovjetunionen]] i 1955.<ref name=indl/>

Selv om regjeringen støttet det arabiske folks saker, som inkluderte uavhengighetsbevegelsene i [[Marokko]] og [[Algerie]], tok den i liten grad del i [[Midtøsten-konflikten]] eller i den turbulente interarabiske politikken som ble ført på 1950- og tidlig 1960-tallet. Kongeriket Libya var kjent for sine nære forbindelser med vesten, og det ble i all hovedsak ført en konservativ politikk på hjemmebane.<ref>Abadi, Jacob (2000), [http://www.lib.unb.ca/Texts/JCS/bin/get7.cgi?directory=Fall00/&filename=Abadi.htm «Pragmatism and Rhetoric in Libya's Policy Toward Israel»], ''The Journal of Conflict Studies: Volume XX Number 1 Fall 2000, University of New Brunswick'', besøkt 19. april 2008</ref>

Etter [[statskupp]]et i 1969 stengte Gaddafi amerikanske og britiske baser, og [[Nasjonalisering|nasjonaliserte]] delvis utenlandske oljeinteresser og annen kommersiell virksomhet i Libya. Han spilte også en nøkkelrolle i å ta i bruk oljeembargo som politisk virkemiddel, i håp om at en økning i oljeprisen og embargoen i 1973 skulle kunne presse vesten, og da spesielt USA, til å gi opp støtten til [[Israel]]. Motstanden mot fredsprosessen som ledet opp til [[Camp David-avtalen]] i [[1978]], førte til [[Den libysk-egyptiske krig|en kort krig mot Egypt]] sommeren 1977.

Gaddafi avviste både [[kommunisme]]n fra øst, og [[kapitalisme]]n fra vest, og hevdet at han valgte enn middelvei i valg av styresett for landet.<ref>The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition, (2001–2005), [http://www.bartleby.com/65/qa/Qaddafi.html «Qaddafi, Muammar al-»] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/qa/Qaddafi.html |date=20060821131511 }}, ''Bartleby Books'', besøkt 19. april 2008</ref>

På 1980-tallet distanserte Libya seg gradvis fra vesten, og ble beskyldt for å stå bak statsstøttet terrorisme i stor skala. Da det ble lagt fram bevis for libysk innblanding i diskotekbomben i Berlin i 1986 hvor to amerikanske soldater ble drept, svarte USA med gjennomføringen av et [[Bombingen av Libya april 1986|luftangrep]] mot mål i nærheten av Tripoli og Benghazi i april samme år.<ref>Boyne, Walter J., (mars 1999), [http://www.afa.org/magazine/march1999/0399canyon.asp «El Dorado Canyon»]   {{Wayback|url=http://www.afa.org/magazine/march1999/0399canyon.asp |date=20051214141502 }}, ''Air Force Association Journal, Vol. 82, No. 3'', besøkt 19. juli 2006</ref>

I 1991 ble det reist tiltale mot to libyske etterretningsagenter i USA og [[Skottland]] for deres roller i [[Lockerbie-saken|bombingen av Pan Am flight 103]]. Seks andre libyere ble stilt for retten ''in absentia'' for bombingen av [[UTA Flight 772]]. [[FNs sikkerhetsråd]] krevde at Libya skulle utlevere de mistenkte, samarbeide i etterforskningen av flybombingene, betale oppreisning til ofrenes familier og stanse all støtte til terrorisme. Libya nølte med å gi et svar på kravene, noe som førte til at Resolusjon 748 ble vedtatt. Denne resolusjonen betydde sanksjoner mot landet med det formål å framtvinge et svar fra Libya. Libyas fortsatte motstand førte til ytterligere FN-sanksjoner i november 1993.<ref>(2003), [http://www.globalpolicy.org/security/sanction/libya/indxirlb.htm «Libya»], Global Policy Forum, besøkt 19. juli 2006</ref>

I 2003, mer enn et tiår etter at sanksjonene mot Libya ble innledet, endret Libya politisk kurs med henblikk på den vestlige verden, med en åpen intensjon om et bedre forhold mellom Libya og vesten. Den libyske regjeringen kunngjorde sin beslutning om å oppgi sitt program for framstilling av [[aBC-våpen|masseødeleggelsesvåpen]], og å utbetale nesten tre milliarder amerikanske dollar i erstatning til familiene av ofrene etter flybombingene på slutten av 1980-tallet.<ref>Marcus, Jonathan, ([[15. mai]] [[2006]]), [http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4774305.stm «Washington's Libyan fairy tale»], ''BBC News'', besøkt 15. juli 2006</ref> Beslutningen ble ønsket velkommen av mange vestlige land, og ble sett på som et viktig skritt i retning av at Libya igjen kunne bli en del av det internasjonale samfunnet.<ref>U.K. Politics, ([[25. mars]] [[2004]]), [http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/3566545.stm «Blair hails new Libyan relations»], ''BBC news'', besøkt 15. juli 2006</ref> Siden 2003 har landet jobbet i retning av et normalisert forhold til [[Den europeiske union|EU-landene]] og USA, og står også bak uttrykket «Libya-modellen», som er ment som et eksempel på hva som kan oppnås ved forhandlinger heller enn bruk av makt, når det blir vist vilje til det fra begge sider.

USAs utenriksdepartement kunngjorde [[15. mai]] [[2006]] at det ville gjenoppta sine fulle diplomatiske forbindelser med Libya dersom landet avsluttet sitt våpenprogram. Utenriksdepartementet fjernet også Libya fra sin liste over stater som støtter terrorisme, hvor Libya hadde vært i 27 år.

Den [[16. oktober]] [[2007]] ble Libya valgt inn i FNs sikkerhetsråd for to år, med virkning fra januar 2008.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/7047627.stm «Libya secures UN council»], ''BBC News'', besøkt 17. oktober 2007</ref>

==== Konflikten mellom Libya og Tsjad (1978-1987) ====
Konflikten mellom Libya og Tsjad var en tilstand med sporadisk krigføring som pågikk fra 1978 til 1987. Fire ganger disse årene ble det foretatt interversjoner fra Libysk side. Den opprinnelige hensikten til Gaddafis innblanding i Tsjad, var hans ambisjoner om å annektere [[Aouzoustripen]], den nordligste delen mot Chad, som grenser mot Libya, med begrunnelse i en uratifisert avtale fra kolonitiden.<ref name=Pollack375>K. Pollack, ''Arabs at War'', s. 375</ref> Ifølge historikeren Mario Azevedo hadde også Gaddafi ambisjoner om å danne en «klientstat» sør for Libya, en islamsk republikk utformet på samme måte som hans [[jamahiriya]].<ref>M. Azevedo, ''Roots of Violence'', s. 151</ref>

Etter at Libya ble drevet ut av området i 1987, har landene normalisert forholdet seg imellom, og konflikten om Aouzoustripen ble endelig avgjort av [[Den internasjonale domstolen]] i [[Haag]] [[3. februar]] [[1994]].

==== Germa Lionel-saken (1984) ====

Våren 1984 ble det norske bulkskipet [[Germa Lionel]] tatt i arrest kort tid etter ankomst Tripoli. Skipet med et mannskap på 14, en spanjol og 13 nordmenn, ble holdt under strengt vakthold i havneområdet i 67 dager. Mannskapet ble beskyldt for spionasje, fikk ikke forlate skipet, og ble voktet av tidvis sterkt ruspåvirkede væpnede vakter.<ref>(2006) Fuglesteg, Inger Karin og Larsen, Gry Ingrid [http://www.duo.uio.no/publ/medisin/2006/35703/Prosjektoppgave.Fuglesteg.Larsen.pdf «GERMA LIONEL 20 år etter.»]{{Død lenke}} Study of Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD). Besøkt 23. april 2008</ref> Flere av mannskapet ble tatt inn til avhør, og også utsatt for tortur. Matrosen Bjørn Pedersen ble torturert til døde, mens en annen ble fengslet.<ref>Per Arne Totland & Alvin Rosfjord: Germa Lionel. Norske sjøfolk i Gaddafis fangenskap (Oslo, 1984)</ref>

==== HIV-saken (1999-2007) ====

Fem bulgarske sykepleiere og en palestinsk lege ble tiltalt for med forsett å ha smittet 426 libyske barn med [[Humant immunsviktvirus|HIV]] ved et barnesykehus i Benghazi, som en del av et påstått komplott fra vest for å destabilisere regimet. I begynnelsen var 23 bulgarere og flere libyske sykehusansatte tiltalt, men etterforskningen begrenset antallet til fem sykepleiere, to leger, en bulgarsk og en palestinsk, og flere libyske sykehusansatte. I 2004 ble den bulgarske legen, [[Zdravko Georgiev]], frifunnet i saken, men ble funnet skyldig i ulovlige transaksjoner i utenlandsk valuta, og dømt til fire års fengsel og 600 dinarer i bot. Han ble imidlertid umiddelbart satt fri, siden han allerede hadde vært i varetekt i fem år. De gjenværende fem sykepleierne og den palestinske legen ble dømt til døden, men de anket. Etter en ny rettssak ble de i 2006 igjen dømt til døden, men også denne dommen ble anket. Dommen ble opprettholdt i libysk høyesterett. Domstolens metoder ble kritisert av flere menneskerettighetsorganisasjoner, og dommene ble fordømt av USA og EU.<ref>(2006)[http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/06/1836&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en «Statement by Commissioner Ferrero-Waldner on Libyan Court verdict on the Benghazi case»], besøkt 10. desember 2007</ref> Den [[17. juli]] [[2007]] ble imidlertid dommene endret til livsvarig fengsel.<ref>(2007) [http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/6903336.stm «Libya revokes HIV death sentences»], ''BBC News'', besøkt 10. oktober 2007</ref> Etter lange og kompliserte forhandlinger med deltagere fra EU, Tyskland, Frankrike og flere andre, ble alle de fem bulgarske sykepleierne og den palestinske legen utlevert til Bulgaria, hvor de ble benådet.<ref>(2007) [http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.3023651 «Helsearbeiderne er benådet»], ''NRK nyheter''. Besøkt 19. april 2008</ref>

=== Menneskerettigheter ===

Ifølge USAs utenriksdepartements årlige rapport om menneskerettigheter for 2004 var Libyas autoritære regime fortsatt et av de regimene i verden som hadde mange menneskerettighetsbrudd. Noen av de mange og alvorlige overgrepene fra statlig side inkluderte dårlige fengselsforhold, vilkårlige arrestasjoner og forvaringer, fanger som blir holdt isolert, og [[politisk fange|politiske fanger]] som har sittet fengslet i årevis uten tiltale og rettergang. Rettssystemet er statskontrollert, og libyere som blir tiltalt, har ikke rett på en offentlig og korrekt rettergang. Libyere har ikke rett til å bytte ut sin regjering. [[Ytringsfrihet]], [[trykkefrihet|pressefrihet]], [[forsamlingsfrihet]] og [[religionsfrihet]] er begrenset, og uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner er ikke tillatt. Etniske minoriteter og minoritetsstammer blir diskriminert, og staten legger fortsatt begrensninger på utenlandske arbeideres rettigheter.

[[Freedom House]] ranket i 2005 de politiske rettighetene og borgerrettighetene i Libya til 7 på en skala fra en til 7, hvor 7 er minst fri, noe som gav nasjonen ratingen «ikke fri».<ref>[[Freedom House]] (2006)[https://web.archive.org/web/20060208041757/http://www.freedomhouse.org/uploads/pdf/Charts2006.pdf Freedom in the World 2006], besøkt 27. juli 2007</ref>

Libya har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===

{{Utdypende artikkel|Kommuner i Libya}}

Den administrative inndelingen av Libya har vært gjennom omfattende forandringer de senere årene. Etter statsdannelsen var Libya inndelt i guvernementer (Muhafazat), men landet ble etterhvert delt inn i 25 kommuner ([[Kommuner i Libya#Inndeling etter Baladiyat|baladiyat]]).<ref>Lahmeyer, Jan, ([[26. november]] [[2004]]), [http://www.library.uu.nl/wesp/populstat/Africa/libyap.htm «Historical demographical data of the administrative division»] {{Wayback|url=http://www.library.uu.nl/wesp/populstat/Africa/libyap.htm |date=20060502173225 }}, ''Universiteit Utrecht''. Besøkt 19. juli 2006</ref> Disse ble senere igjen inndelt i 32 nye kommuner ([[kommuner i Libya#32-Sha'biyat-systemet|sha'biyah]]). Nylig ble disse omstrukturert til 22 kommuner. Den følgende listen og kartet viser den forrige inndelingen, som avviker noe fra den nåværende inndelingen.<ref>[http://gpco.gov.ly/online/shabyat.php «''شعبيات الجماهيرية العظمى'' - Den store jamahiriyaens Sha'biyat»]   {{Wayback|url=http://gpco.gov.ly/online/shabyat.php |date=20090207003234 }} Besøkt 6. juli 2007.</ref>

{| border="0" width="100%"
| colspan="2" | De 32 kommunene er:|| rowspan="17" width="322" style="vertical-align: middle;" | 
[[Fil:Libya New Municipalities.png|300px]] 
|-
| width="25%" | <small>1</small> [[Ajdabiya]] || width="35%" | <small>17</small> [[Ghat (kommune)|Ghat]] || 
|-
| <small>2</small> [[Al Butnan]] || <small>18</small> [[Ghadamis]]
|-
| <small>3</small> [[Al Hizam Al Akhdar]] ([[Al Bayda]]) || <small>19</small> [[Gharyan]]
|-
| <small>4</small> [[Al Jabal al Akhdar]] || <small>20</small> [[Murzuq]] 
|-
| <small>5</small> [[Al Jfara]] || <small>21</small> [[Mizdah]]
|- 
| <small>6</small> [[Al Jufrah]] || <small>22</small> [[Misratah]]
|-
| <small>7</small> [[Al Kufrah]] || <small>23</small> [[Nalut (kommune)|Nalut]] 
|-
| <small>8</small> [[Al Marj]] || <small>24</small> [[Tajura Wa Al Nawahi AlArba']]
|-
| <small>9</small> [[Al Murgub]] || <small>25</small> [[Tarhuna Wa Msalata]]
|-
| <small>10</small> [[An Nuqat al Khams]] || <small>26</small> [[Tripoli|Tarabulus]] ([[Tripoli]])
|-
| <small>11</small> [[Al Qubah]] || <small>27</small> [[Sabha]]
|-
| <small>12</small> [[Al Wahat]] || <small>28</small> [[Surt (Libya)|Surt]]
|-
| <small>13</small> [[Az Zawiyah]] || <small>29</small> [[Sabratha Wa Surman]]
|-
| <small>14</small> [[Benghazi]] || <small>30</small> [[Wadi Al Hayaa]] 
|-
| <small>15</small> [[Bani Walid]] || <small>31</small> [[Wadi Al Shatii]]
|-
| <small>16</small> [[Darnah (kommune)|Darnah]] || <small>32</small> [[Yafran]]
|}