Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

==== Østblokken ====
{{Utdypende artikkel|Bresjnev-doktrinen|Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia}}

[[Fil:10 Soviet Invasion of Czechoslovakia - Flickr - The Central Intelligence Agency.jpg|thumb|left|Tsjekkoslovaker bærer sitt flagg etter å ha satt en sovjetisk stridsvogn i brann i Praha. {{Byline|Central Intelligence Agency}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0418-0001-020, Berlin, VII. SED-Parteitag, 2.Tag.jpg|thumb|Bresjnev under [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]]s partikongress i Øst-Berlin i 1967. {{Byline|Friedrich Gahlbeck/Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F088809-0038, Berlin, East Side Gallery.jpg|thumb|«Min Gud, hjelp meg å overleve denne dødelige kjærligheten,» malt på [[Berlinmuren]]. Motivet viser [[broderkyss]] mellom Bresjnev og Erich Honecker. {{Byline|Joachim F. Thurn/Deutsches Bundesarchiv}}]]

Den første krisen for Bresjnevs regime oppstod i 1968. Det kommunistiske styret i [[Tsjekkoslovakia]], ledet av [[Alexander Dubček]], ønsket å liberalisere statsstyret og skape «[[kommunisme]] med et menneskelig ansikt» under [[Prahavåren]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herd, Graeme P. og Moroney, Jennifer D.|år=2003|tittel=Security Dynamics in the Former Soviet Bloc|bind=1|forlag=Routledge|isbn=978-0-4152-9732-5|side=5|språk=engelsk}}</ref> I juli kritiserte Bresjnev reformene som «[[revisjonisme|revisjonistiske]]» og «antisovjetiske». I august sørget han for at Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia og fikk Dubček avsatt. Invasjonen vakte protester blant dissidenter i flere land i Østblokken. Internt i politbyrået ivret ikke Bresjnev for en invasjon og kan ha ønsket midlertidige kompromisser med styret i Praha. Han vurderte trolig sin egen posisjon som for svak på dette tidspunktet til å følge linjen helt ut.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Archie|år=2009|tittel=The Rise & Fall of Communism|forlag=Bodley Head|utgivelsessted=London|isbn=978-0-0611-3879-9|side=398–399|språk=engelsk}}</ref>

Sovjetunionens rett og plikt til å intervenere i satellittstatene for å «beskytte sosialismen» ble kjent som Bresjnev-doktrinen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nye, Joseph|år=2003|tittel=Understanding International Conflicts: An Introduction to Theory and History|utgave=4|side=156–157|språk=engelsk|forlag=Longman|utgivelsessted=New York|isbn=0-321-08987-1}}</ref> I virkeligheten var det bare en bekreftelse på den gjeldende sovjetiske politikk, slik den ble utøvd av Khrusjtsjov under [[oppstanden i Ungarn]] i 1956.<ref>{{Kilde bok|forfatter=McCauley, Martin|år=2008|tittel=Russia, America and the Cold War, 1949–1991|forlag=Pearson Education|isbn=978-0-5822-7936-0|side=24|språk=engelsk}}</ref> For alle praktiske formål ble satellittstatenes [[suverenitet]] fratatt med doktrinen. I 1975 ble sovjetiske territorialkrav i Øst-Europa etter den andre verdenskrig legitimert av [[Helsingfors-erklæringen]].<ref name="Hiden 209" />

Et unntak var [[Romania]], som fikk spille en friere rolle utenrikspolitisk. Kreml hadde tillit til [[Nicolae Ceaușescu]]s harde linje i innenrikspolitikken, og for Sovjetunionen spilte Romania en mindre strategisk viktig rolle enn Tsjekkoslovakia og Polen.<ref name="Strand">{{Kilde bok|redaktør=Steinfeld, Hans-Wilhelm|år=1982|forfatter=Strand, Tor|artikkel=Fire møter – fire faser – fire sider av Leonid Ilitsj Bresjnev som statsmann|tittel=Arven etter Bresjnev|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|språk=norsk|isbn=82-02-09064-4|side=5–18}}</ref> Doktrinen ble ikke offisielt forlatt før Gorbatsjovs taler under den 19. partikongress i 1988 og i [[FN]] samme år.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Melle, Oddbjørn|utgivelsesår=2012|tittel=Historie og prediksjon: 1989|publikasjon=Historisk tidsskrift|nummer=4|side=511–539|språk=norsk}}</ref>

I 1980 oppstod en politisk krise i Polen knyttet til fagforbundet [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]], som samlet en bred antikommunistisk, sosial grasrotbevegelse. Fra slutten av oktober til desember vokste medlemstallet fra 3 til 9 millioner. En meningsmåling i Polen viste at 89 % av de spurte støttet Solidaritet.<ref name="Byrne 11-21">{{Kilde bok|forfatter=Byrne, Malcolm og Paczkowski, Andrzej|år=2008|tittel=From Solidarity to Martial Law. The Polish Crisis of 1980–1981|forlag=Central European University Press|isbn=978-9-6373-2684-4|side=11–21|språk=engelsk}}</ref> Regimene i både Polen og Sovjetunionen var usikre på hvordan situasjonen skulle håndteres. [[Erich Honecker]] i [[Den tyske demokratiske republikk|Øst-Tyskland]] appellerte til Bresjnev direkte om å intervenere militært.<ref name="Byrne 11-21" /> Representanter fra Warszawapakten møttes i Kreml for å vurdere situasjonen. Bresjnev konkluderte med at Sovjetunionen ikke ville gripe inn, men deltok i Warszawapaktens mobilisering og øvelser.<ref name="Byrne 11-21" /> Av hensyn til [[Polska Zjednoczona Partia Robotnicza|Det polske forente arbeiderparti]]s omdømme ønsket alle, så nært som Honecker, å unngå en gjentagelse av invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 og den voldelige håndteringen av demonstrasjonene i Polen i 1970.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Loth, Wilfried|utgivelsesår=2001|tittel=Moscow, Prague and Warsaw: Overcoming the Brezhnev Doctrine|publikasjon=Cold War History|nummer=2|side=103–118|språk=engelsk}}</ref> [[Wojciech Jaruzelski]] erklærte [[unntakstilstand]] i Polen i desember 1981.