Redigerer Leiermål (avsnitt)

==Syn på menn og kvinner==
Det etterreformatoriske synet på menn og kvinner kommer klart frem i leiermålssakene. Dokumentene fra tingbøker viser at menn oftest blir nevnt ut fra sin sosiale status, sitt yrke. Kvinnen nevnes ikke ut fra sosial status, men seksuell status, dvs. om hun var seksuelt krenket eller løsaktig. Det ble brukt graderende betegnelser som «quindfolk», «quindisperson», «hore» eller «festemø». Kvinner som var gjengangere, som ikke giftet seg og som forarget menighet og gode borgere, ble betraktet som «løsaktige» og kalt «horer». Menns æresbegrep var i liten grad knyttet til seksualitet. Å bli kalt «tyv» var verre for en mann enn å ha begått et leiermål eller to. Han kunne fremdeles anses som ærlig og rettskaffen. Kvinners ære og fremtidige muligheter og verdi på ekteskapsmarkedet var sterkt knyttet til et plettfritt seksuelt rykte. En kvinne som var dømt for leiermål, var mindre attraktiv.<ref>{{kilde www|url=http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506002/groB/gro7.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-04-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070219144508/http://www.ub.uib.no/elpub/1995/h/506002/groB/gro7.html |arkivdato=2007-02-19 }}</ref>