Redigerer Leiegårdene i Oslos historiske murby (avsnitt)

===Grunnregler og forbilder===

Leiegårdene hadde ganske ensartede fasader, som er lette å kjenne igjen i dag. De fulgte noen grunnregler. Sokkeletasjen, ofte med kjellervinduer, har i mange tilfeller [[kvadersten|kvaderstein]] (stein hugget i firkantet form og med jevne fuger mellom) i lokal granitt eller syenitt. Det var også vanlig at første etasje ble markert med imitert kvaderstein og hadde et tungt uttrykk og mørkere farge enn resten av fasaden. Der etasjene over hadde omrammede vinduer på en nøytral veggflate, hadde første etasje som regel kraftige markeringer i form av kvaderimitasjoner eller horisontale felter med dype slisser imellom og vinduer med liten eller ingen omramming, ofte liggende i hulkil/sprang inn som understreker murmassen.<ref>Arne Lie Christensen: «Murbyen». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 7 og Marte Boro: «Leiligheter for fattig og rik». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 36–38.</ref> Det ensartede stiluttrykket på fasadene gjaldt enten det var store eller små gårder, [[Østkant og vestkant i Oslo|øst- eller vestkant]]. Lovgivningen og teknologien var felles, med tykke murvegger og regulerte høyder og fasadelelementer som balkonger, vinduer med mere. Borgerskapets [[Viktoriansk stil|victorianske boligsmak]] (etter [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]]) var pussede fasader med markerte vinduer og etasjeskiller og dekorelementer.<ref>Marte Boro: «Leiligheter for fattig og rik». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 36–38.</ref> 

I leiegårdene ble alle stilene brukt, om hverandre og sjelden i ren form. Murmestere og arkitekter brukte de elementene og stiluttrykkene de mente ville gi et godt og salgbart resultat. Å avgjøre at en leiegård i Oslo er bygget i én bestemt av historismens stiler er i noen tilfeller mulig og fruktbart, i andre tilfeller ikke. Men leiegårdene sett under ett gir noen klare hovedmønstre stilmessig: fra 1840 til rundt 1880 ble den alminnelige leiegårdsarkitekturen i Kristiania dominert av senklassisismen slik arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]] (1781–1841) lærte den bort i Berlin, også kalt nyklassisismen,<ref>Ulf Hamran: «Schinkel og Norge». I: ''St. Hallvard'', 1/1960, side 34.</ref> med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fasaden var preget av horisontale linjer med jevn vindustakt, omrammingene var like i hver etasje, gjennomløpende gesimsbånd, høy knevegg. Fasaden artikuleres av gesimser og vindusomramminger.

Fra omtrent 1900 ble noen bygårder og villaer bygget i [[jugend]], blant dem [[Villa Otium]], [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 28 (1911, Henrik Bull), [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 2B (1903, [[Alf Hurum]]), [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]] 25 og [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] 40 (begge 1903, [[Hans Grønneberg]]), [[Tors gate (Oslo)|Tors gate]] 1 (1912, [[Syver Nielsen]], der sagaromantikken som bilde på det nasjonale går sammen med jugend) og [[Heftyeterrassen]] (1912, [[Lilla Hansen]]).<ref>Peder Valle. «Da vi skulle finne oss selv». I: ''Fremtid for fortiden'', 3/4-2015, side 14, Nils Anker: «Noen betraktninger om jugendstilarkitekturen i Oslo». I: ''Fremtid for fortiden'', 3/4-2015, side 70–77 og Brekke, Nordhagen og Lexau 2003, side 224.</ref>

Husene ble ikke gjort like høye, etasjeskillene og takgesimsene er bare ''nesten'' like høye. Med fire-fem leiegårder på en kvartalsside bidrar det til variasjon i gatebildet.<ref>Arne Lie Christensen: «Murbyen». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 5.</ref> Båndgesimser, langsgående markeringer av etasjeskillet, har en teknisk funksjon i tillegg til det dekorative, ved at de beskytter etasjeskillets svill og bjelkehoder mot fuktighet. Hvis den skarpe underkanten (dryppnese, vann-nese) viskes ut eller hugges av, vil regnvann ikke falle av, men bli hengende og skape frostsprengning og oppløsning av murpussen.<ref>Margrethe Moe: «Rehabilitering av murfasader – utfordringer under arbeidets gang.» I ''Fremtid for fortiden'', 3-4/2010, side 23–25 og Arne Gunnarsjaa: ''Arkitekturleksikon''. Oslo, Abstrakt, 2. utgave 2007, side 196, 539 og 824. ISBN 978-82-7935-197-9.</ref>

Arkitektonisk utforming ble konsentrert om fasaden mot gaten, med sin signalfunksjon mot det offentlige rom – både arbeiderklassen og borgerskapet var opptatt av å «vise fasade» – mens fasadene mot gårdsrommet som regel ble gjort enklest mulig. Denne prioriteringen var en del av et victoriansk verdi- og forståelsesunivers som var felles for Europa i annen halvdel av 1800-tallet.<ref>Aslaksby 2000, side 68.</ref>

Denne epokens preg hadde utviklet seg på monumentalbygninger, deretter villaer og leiegårder. I 1880- og 1890-årene tar nyrenessanse over som vanligste fasadestil med italienske bypaléer som et tydelig forbilde for leiegårdsfasadene, med kraftigere markering av vinduer og etasjeskiller og rene dekorelementer (pynt). Det kunne være vertikale elementer som pilastre og lisener, noen ganger over flere etasjer som kolossalpilastre og -lisener, og medaljonger med romerske motiver. Mer ornamentikk ga mer livfulle fasader, lys- og skyggevirkninger ble brukt bevisst, den flate veggen (vegglivet) kunne bli nesten borte i arkitektoniske ledd, og skillet mellom veggliv og dekorasjon ble utvisket.<ref>Arne Lie Christensen: «Murbyen». I: ''Murbyen Kristiania 1850–1900'', side 6–8 og Aslaksby 1998, side 441 og 548.</ref>

<gallery mode="packed"> 
Akersgata 65.jpg|Leiegården Maltheby, Akersgata 65, 1844. Enkel senklassisisme.{{byline|Jan-Tore Egge}}.
St. Olavs gate 21A Wilhelm von Hanno.jpg|St. Olavs gate 7, arkitekt [[Wilhelm von Hanno]], 1872, nygotiske detaljer og skulpturer.{{byline|Helge Høifødt}}.
Sehesteds plass south.JPG|[[Sehesteds gate (Oslo)|Sehesteds plass]], bygget som leiegårder 1881, enkel nyrenessanse.{{byline|Helge Høifødt}}
Gyldenløves gate 4 Frogner.jpg|Leiegård, [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] 4, Frogner, arkitekt [[Carl Anian Aaman|Carl Aaman]], 1896.{{byline|Helge Høifødt}}
Møllergata 9 Oslo.JPG|[[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 9, godt bevart senklassisk gård. Første etasje 1833, annen etasje 1846, tredje etasje 1860.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F165481 Kulturminnesøk. Besøkt 7.9.2018.]</ref>{{byline|Helge Høifødt}}. 
Fuhrs gård, Bordves gård, generalkirurg Hubergs gård - no-nb digifoto 20140410 00142 bldsa FA0350 (cropped).jpg|Senklassiske gårder på Karl Johans gate.
Krysset Bygdøy allé og Niels Juels gate.jpg|Krysset [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] og [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]], Frogner. Til venstre Bygdøy allé 17, 1898, nyrenessanse med nybarokt hjørnetårn.{{byline|Helge Høifødt}}.
</gallery>