Redigerer Legemiddel (avsnitt)

== Legemidlenes historie ==
[[Fil:Irakischer Maler des Kräuterbuchs des Dioskurides 001.jpg|thumb|Fra De Materia Medica av Dioskurides]]
[[Fil:Apotheker-1568.png|thumb|Apotek fra 1568]]
[[Fil:NatMuseum.Ravenna.jpg|thumb|Italiensk Apotek]]
[[Fil:Faroe stamp 079 europe (fleming).jpg|thumb|Frimerke med bilde av Alexander Fleming]]
[[Fil:Paul Ehrlich (200 DM).jpg|thumb|Paul Ehrlich]]
Det finnes mange skrifter fra de gamle kulturer i [[Kina]], [[India]], [[Sør-Amerika]] og [[Middelhavet|middelhavslandene]] hvor det fortelles om bruk av [[planter]] og andre naturprodukter ved ulike sykdommer. Den vitenskapelig interesserte keiser ''[[Shen Nung]]'' beskrev omkring [[3. årtusen f.Kr.|2500 f.Kr.]] urtemedisiner i Kina, bl.a. planter som seinere har vist seg virksomme mot [[malaria]]. [[Opium]], [[cannabis (rusmiddel)|hasj]], [[revebjelle|digitalis]], blader fra coca-treet og planter inneholdene efedrin og reserpin har vært brukt i flere tusen år, dels som universalmidler, men også på mer spesifikke indikasjoner som er anerkjente også i moderne medisin.

[[Hippokrates]] (født [[460 f.Kr.]], død [[377 f.Kr.]]) formulerte en rekke viktige terapeutiske prinsipper og innførte metallsalter i den medisinske behandling. [[Galen]] (født ca. 130, død ca. 200) , en gresk lege som arbeidet i [[Roma]], tok i bruk en mengde nye urtemedisiner. Han definerte legemidler som alt som virker på kroppen og gir forandring, til forskjell fra føde som får kroppen til å bli større. Videre begynte han systematisk framstilling av legemidler, bl.a. opiumstinktur, og han innførte prinsippet om kvalitetskontroll. Ved siden av Hippokrates og Galen er også andre grekere som [[Aristoteles]], [[Theofrastos]] og [[Dioskorides|Dioscorides]] anerkjente, tidlige bidragsytere til viten om plante- og folkemedisin.

[[Perserne Rhazes]] (født.ca. [[850]] ) og [[Ali ibn Sina]] (født [[980]] ) introduserte bruk av opiumspiller for hoste og [[Colchium autumnale]] (inneholdende kolchicin) for urinsyregikt.

Legene ved den medisinske skole i [[Salerno]] er særlig kjente for sine oversettelser av arabiske, legevitenskapelige tekster og for systematiske oversikter over motgifter, ''Antidotus magnus seu universalis'' fra [[12. århundre|1100-tallet]].

Sveitseren Philippus Theophrastus Bombastus von Hohenheim, oftest kalt [[Paracelsus]] (født [[11. november]] eller [[17. desember]] [[1493]], død [[24. september]] [[1541]]) , fremhevet [[kjemi]]ens betydning og regnes som en reformator av datidens medisin. Etter Paracelsus’ mening fantes det et spesifikt legemiddel mot enhver sykdom. Han tok i bruk metallsalter i behandlingen av en rekke sykdommer, bl.a. ''[[syfilis]]''.

Kinatreets bark (Cinchona), som ble brukt av indianerne i Sør-Amerika mot feber, ble brakt til Europa på [[17. århundre|1600-tallet]] av [[jesuittordenen|jesuittmisjon]]ærer. Midlet ble tatt i bruk ved febertilstander, bl.a. ''malaria'', hvor det også i dag brukes i behandlingen.

Ipecacuanha-rot ble på slutten av [[17. århundre|1600-tallet]] importert til Europa fra [[Brasil]] hvor dette middel fra gammelt av hadde ord på seg for å helbrede [[dysenteri]]. Senere ble det vist at denne planten inneholder [[alkaloid]]et ''emetin'' som har drepende virkning på [[amøbe]]r, og som fortsatt brukes i behandlingen av amøbedysenteri.

Selv om [[revebjelle|digitalis]] var et kjent legemiddel i mange kulturer, kan man si at dets storhetstid begynte for vel 200 år siden. Den beskrivelsen som ''[[William Witheering]]'' gav av virkningen ved hjertesvikt og ødem i [[1785]], er blitt stående som en klassiker i den medisinske litteratur. Hans beskrivelse av digitalisintoksikasjon er så detaljert og presis at den kunne forsvare sin plass i en moderne lærebok.

Forholdet mellom legemiddeldose og respons ble utredet av ''[[Daries]]'' i en elegant doktoravhandling fra [[1776]]. Den eksperimentelle farmakologiens æra begynte samtidig med de store gjennombrudd i [[fysiologi]]en i første halvdel av [[19. århundre| 1800-årene]] av bl.a. ''[[Claude Bernard]]''.

Syntesen av urea fra uorganiske salter fra ''Wohler'' i [[1828]] bidro til å fjerne «mystikken» omkring de organiske forbindelser. Fra midten av [[19. århundre|1800-tallet]] har syntetisk fremstilte legemidler dominert innen medisinen.

=== Milepæler i legemiddelhistorien  i perioden 1800&ndash;1990 ===
* [[1800]] ''Morfin'' isolert som det første aktive virkestoff fra en medisinplante av ''Sertürner''
* [[1820]] ''Kinin'' renfremstilt
* [[1840]] ''Lystgass (N<sub>2</sub>O)'', ''eter'' og ''kloroform'' tatt i bruk som narkosemidler ved kirurgiske inngrep.
* [[1860]] ''Fenol'' introdusert som antiseptikum  av ''Lister''
**''Kloralhydrat'' vist å ha hypnotisk effekt
**''Glycerylnitrat'' (samme som [[nitroglycerin]]) ved ''angina pectoris''
* [[1880]] ''Kokain'' tatt i bruk som lokalanastetikum
**Begrepet”kjemoterapi” innført av ''Paul Ehrlich''
**''Acetylsalisylsyre'' introdusert som smertestillende og febernedsettende middel
* [[1900]] Hypnotisk effekt av barbital (“Veronal”) påvist
**''Salvarsan'' innført i syfilisbehandlingen  av ''Paul Ehrlich''
**''Fenobarbital'' innført i epilepsibehandlingen
*[[1920]] ''Acetylkolilin'' vist å være transmittersubstans  av ''Otto Loewi''
**''Insulin'' renset''(Bating og Blest)''
**''Penicillin'' oppdaget  av ''Alexander Fleming''
* [[1930 ]] ''Prontosil'', det første sulfonamid ved bakterielle infeksjoner
**''Fenytoin'' introdusert i epilepsibehandlingen
**De første prostaglandinene oppdaget
* [[1940]] ''Tubokurarin'' brukt første gang i anestesien
**''Penicillin G'' renframstilt av ''Chain og Florey'' og tatt i bruk til behandling av alvorlige bakterielle infeksjoner
**De syntetiske sterke analgetika ''metadon'' og ''petidin'' oppdaget
**''Nitrogensennepsgass-derivater'' ved maligne lidelser
**''Klorokin'' introdusert som malariamiddel
**''Kortison'' og ''hydrokortison'' syntetisert
**''Metotrexat'' ved leukemi
**''Isoprenalin'' ved astma
**''Streptomycin'' ved tuberkulose
**''Litiumsalter'' ved manisk depressiv psykose
**''Lidokain'' til lokalanesti
* [[1950]] ''Tetracykliner'' ved bakterielle infeksjoner
**''Erytromycin'' ved bakterielle infeksjoner
**''Kloropromazin'' ved psykose
**''Isoniazid'' mot tuberkulose
**''alfa-Metyldopa'' ved hypertensjon
**De første cefalosporiner ved bakterielle infeksjoner
**''Imipramin'', første tricykliske antidepresivum
**''Klorthiazid'', første perorale diuretikum
**Peroral antikonsepsjon (P-piller) introdusert
* [[1960]] ''Klordiazepoxid'', første angstdempende benzodiazepin
**''Idoxuridin'' mot lokale herpesinfeksjoner
**''Propranolol'', første brukbare beta-blokker
**''Prostaglandinenes'' struktur klarlagt
**''l-Dopa'' ved parkinsonisme
**''Kromoglykat'' som allergiprofylakse
* [[1970]] [[immunsuppresjon]] (azathioprin + kortikosteroider) muliggjør organtransplantasjoner
**Intensiv kombinasjonsbehandling med cytostatika helbreder leukemier og enkelte andre typer kreft hos barn
**[[Endorfin]]er og enkefalinene (“[[Opioid-peptider|opioid-peptidene]]”) oppdaget
**''Cimetidin'' og andre histamin H2-blokkere ved ulcus-sykdom
**''Acyklovir'' og andre [[antivirale midler]] til systemisk bruk
* [[1980]] ''Cyklosporin A'', mer effektivt [[immunsuppresivt middel]] ved organtransplantasjoner
**''ACE-inhibitorer'' ved hypertensjon og hjertesvikt
**De første bioteknisk fremstilte legemidler(rekombinant DNA teknikk) introdusert i terapien (human insulin, veksthormon; alfainterferon, erytropoietin. TPA, etc.)

=== Nye legemidler ===
[[Fil:Resepturmodern.jpg|thumb|300px|Moderne reseptur]]
Etter «legemiddeleksplosjonen» i årene etter [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]], har utviklingen i [[1970]]- og [[1980-årene]] vært preget av mindre modifikasjoner av allerede eksisterende legemidler. Imidlertid har kunnskapen om legemidlene økt betydelig, og dette har lagt grunnlaget for mer rasjonell bruk. 

Legemidlene kom tidligere fra naturen og var gjerne brukt i [[folkemedisin]]en før de fikk medisinsk anerkjennelse. Nå er oppdagelsen av nye legemidler oftest resultatet av en målrettet forskning og utvikling. Det er vesentlig den farmasøytiske industri som har økonomiske ressurser til å finne, utvikle og utprøve nye legemidler. Medregnet de langsiktige investeringer i forskning, koster det ca. 300 – 1&nbsp;000 millioner kroner å finne, utvikle og markedsføre et helt nytt legemiddel. Bare en av anslagsvis 5&nbsp;000 syntetiserte substanser er interessante, sikker og god nok til at legemidlet blir markedsført og kommer i klinisk bruk.

Substanser som finnes i planter varierer sterkt i konsentrasjon etter varierende vekstforhold og modningsgrad for planten. Når stoffet skilles ut fra planten vil det ofte forekomme sammen med et stort antall andre substanser som kan gi andre virkninger og interaksjoner (virkninger som to stoffer gir sammen). Sopper som har blitt brukt som narkotiske midler er det vanskelig å gjette styrken på, så bruken kan enten gi for liten dose eller overdose og forgiftning.

Da cyclosporin ble oppdaget, var det en sveitsisk medarbeider ved et farmasøytisk forskningslaboratorium som hadde tatt med en sopp fra [[Hardangervidda nasjonalpark|Hardangervidda]].