Redigerer Landboreformene (avsnitt)

== De første stenderforsamlingene 1835–36 ==
I de første [[Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)|stenderforsamlingene]] i [[1835]]–[[1836|36]] ble kravet om avskaffelse av hoveriet reist fra bøndene. I  overensstemmelse med stenderforsamlingene oppfordret kongen i [[1838]] til en frivillig avvikling og dette skjedde også i betydelig omfang. I 1835 var omtrent halvparten av alle festegodsene hoverifrie og utviklingen fortsatte i de følgende årene. Utviklingen ble styrket ved en lov som kom i 1850 og som ga jordeieren eller en tredjedel av festerne som utførte hoveriet rett til å kreve hoveriet avløst mot en pengesum.<ref>[http://www.danskekonger.dk Danske Konger.dk] {{Wayback|url=http://www.danskekonger.dk/ |date=20160503105858 }}</ref>

I [[1840-årene]] skjedde også en omfattende avvikling av det offentlige hoveriet.
Festebøndene kunne nå etablere egne gårder og de gjorde det med stor iver ettersom de nå var frie og kunne ordne med sine egne saker. Dessuten ble den kongelige kreditkasse opprettet som ga samtlige festebønder muligheten for selveie. En positiv bivirkning av dette var nye former for jordbruksprodukter og nyutviklede landbruksredskaper som effektiviserte ytterligere.

Fra regjeringens side var formålet med reformene å skape et mer effektivt landbruk som kunne gi en del bedre produkter og etterkomme den store etterspørselen. Dette ville gi prisstigninger og gagne statskassen. Fysiokratismen og liberalismen fikk i reformperioden vist sin verdi og landbruket blomstret opp og befolkningstallet steg. Regjeringens og fysiokratismens talsmenn hadde fått innfridd sine hensikter og det egentlige formålet ble i høy grad oppfylt. Landbruket ble nå til en selvstyrende instans som ikke behøvde statlig innblanding.

Nå var det markedskreftene som holdt systemet i gang i stedet for det tidligere stavnsbåndet og hoveriet. I motsetning til den engelske modellen<ref>I England innførte man landbruksreformene ved å øke godsdriften i stedet for å forbedre de enkelte bondegårdene. Man satset på toppen i stedet for bunnen.</ref> kom de danske landbruksreformene nedenfra og ble innført i bredden, dvs. hos de festebøndene som i fremtiden skulle sikre den danske økonomien. Det var festebøndene som hadde startet reformene med sin misnøye over levevilkårene. Senere hadde kronprins Frederik, Bernstorff samt Reventlow og Colbjørnsen fra landbokommisjonen tatt oppgaven i sine hender og ført den videre ut i samfunnet.