Redigerer Kyros den store (avsnitt)

== Kyrossylinderen ==
* Se hovedartikkel, [[Kyrossylinderen]]
[[Fil:Cyrus Cylinder.jpg|thumb|Kyrossylinderen, en samtidig dokument i kileskrift som utropte Kyros som den rettmessige konge av Babylon.]]
En av de få bevarte kilder til informasjon som kan bli datert direkte til Kyros’ tid er Kyrossylinderen, et dokument i form av en keramisk sylinder med [[kileskrift]] i akkadisk språk. Den ble plassert i fundamentet av [[Esagila]] (tempelet til [[Marduk]] i [[Babylon]]) etter den persiske erobringen i 539 f.Kr. Den ble oppdaget i 1879 og er i dag oppbevart i [[British Museum]] i London.<ref>Vos, H.F. (1995): «Archaeology of Mesopotamia», i: Bromiley, Geoffrey W., red.: ''The International Standard Bible Encyclopedia'', Wm. B. Eerdmans Publishing,. {{ISBN|0-8028-3781-6}}, s. 267</ref>

Teksten på sylinderen fordømte den avsatte babylonske kong [[Nabonidus]] som ugudelig og framstilte Kyros som den som gjorde hovedguden Marduk fornøyd. Den beskrev hvordan Kyros hadde forbedret livene til borgerne i Babylonia, sendte hjem omplasserte folk og gjenopprettet templene og helligdommene.<ref>Pritchard, James B., red. (1973): ''The Ancient Near East, Volume I: An Anthology of Texts and Pictures'', Princeton University Press</ref>

På 1970-tallet benyttet [[Muhammed Reza Pahlavi]], [[sjah]]en av [[Iran]], Kyrossylinderen som et politisk symbol, fremmet det som «et sentralt bilde i hans feiring av 2 500 år med iransk monarki.»<ref name="BritishMuseum">[[British Museum]]: [https://www.britishmuseum.org/research/collection_online/collection_object_details.aspx?objectId=327188&partId=1 ''Cyrus Cylinder'']</ref> Denne framstillingen har blitt bestridt av andre som «anakronistisk» og tendensiøst,<ref>Daniel, Elton L. (2000): [https://books.google.com/books?id=AzqbYf9Q_2UC&pg=PA39 ''The History of Iran''], Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-30731-8, s. 39.</ref> da det moderne konseptet om menneskerettigheter ville ha vært ganske fremmed for Kyros’ samtidige og som ikke er omtalt på sylinderen.<ref>Curtis, John; Tallis, Nigel; Andre-Salvini, Beatrice (2005): [https://books.google.com/books?id=kJnaKu9DdNEC&pg=PA59 ''Forgotten Empire''], University of California Press, p. 59. </ref><ref> Kuhrt, Amélie (1982): «Babylonia from Cyrus to Xerxes», i: Boardman, John: ''The Cambridge Ancient History: Vol IV – Persia, Greece and the Western Mediterranean'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-22804-2, s. 124.</ref> Sylinderen har uansett blitt sett på som en del av Irans kulturelle identitet.<ref name="BritishMuseum"/><ref>[https://ipfs.io/ipfs/QmXoypizjW3WknFiJnKLwHCnL72vedxjQkDDP1mXWo6uco/wiki/2%2C500_year_celebration_of_the_Persian_Empire.html «2,500 year celebration of the Persian Empire»], ''Ipfs.io''</ref>

[[Forente nasjoner]] har erklært sylinderen til å være en «erklæring fra oldtiden om menneskerettighetene» siden 1971, godkjent av daværende generalsekretær Sithu [[U Thant]] etter at han «ble gitt en etterligning av [[Ashraf Pahlavi|søsteren til sjahen av Iran]].»<ref>Quetteville, Harry de (16. juli 2008): [https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/germany/2420263/Cyrus-cylinders-ancient-bill-of-rights-is-just-propaganda.html «Cyrus cylinder's ancient bill of rights 'is just propaganda'»], ''The Telegraph''</ref> [[British Museum]] har beskrevet sylinderen som «et instrument av oldtidens mesoptamiske propaganda» som «reflekterer en lang tradisjon i Mesopotamia hvor, fra så tidlig som tredje millennium f.Kr., kongene begynte deres regjeringstid med erklæringer om reformer.»<ref name="BritishMuseum"/> Sylinderen framhever Kyros’ kontinuitet med tidligere babylonske konger, forsikrer om hans fortreffelighet som en tradisjonell babylonsk konge samtidig som den rakker ned på hans forgjenger.<ref> Hekster, Olivier; Fowler, Richard (2005): ''Imaginary kings: royal images in the ancient Near East, Greece and Rome''. Oriens et occidens 11. Franz Steiner Verlag, ISBN 978-3-515-08765-0, s. 33.</ref>