Redigerer Kunnskap (avsnitt)

== Tilnærminger til kunnskap ==
Det finnes ulike tilnærminger til hvordan vi kan oppnå kunnskap:
* '''[[Sunn fornuft]]''' (som i engelske «common sense») søker kunnskap i den grunnleggende evnen til å oppfatte, forstå og vurdere ting som de fleste mennesker har og som vi normalt og uten videre diskusjon forventer at ethvert menneske skal ha.<ref>{{Kilde www|url = http://www.merriam-webster.com/dictionary/common%20sense|tittel = common sense|besøksdato = 2015-09-01|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Merriam-Webster Dictionary online}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/common-sense|tittel = common sense|besøksdato = 2015-09-01|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Cambridge Dictionary Online}}</ref> Filosofen [[Charles S. Peirce]] argumenterer f eks for ''kritisk sunn fornuft'' («critical common-sensism») som tilnærming til kunnskap. Peirce understreker at kunnskap basert på sunn fornuft forutsetter at man hele tiden er villig til, og søker, å revurdere sine grunnleggende antagelser. En fordel med sunn fornuft er at den er ''inkluderende'' ved at den forsøker å ta utgangspunkt i erfaringer som er felles for de fleste mennesker. En ulempe er at det ikke er fullstendig enighet om hva sunn fornuft er, og begrepet kan misbrukes retorisk i diskusjoner. Dessuten har mange historiske «sannheter» som lenge ble oppfattet som sunn fornuft siden vist seg å være feilaktige, f eks at «jorden er sentrum i universet».
* '''[[Rasjonalitet]]''' vil si å søke etter kunnskap gjennom logiske resonnementer.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Research Methods in the Social Sciences|etternavn=Nachmias|fornavn=David|utgiver=Worth Publishers|år=2007|isbn=0716755173 / 9780716755173|utgave=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Noe er kunnskap hvis det er basert på et logisk resonnementet ut fra gitte grunnleggende antagelser. For å bestride rasjonell kunnskap må man påvise feil eller mangler i resonnementet eller i antagelsene. En fordel med rasjonalisme er at den dermed blir eksplisitt og klar. Ulemper er at den er ''ekskluderende'' ved at den forutsetter kunnskap om og ferdigheter i logisk resonnering. Ren rasjonalitet er ikke opptatt av datainnsamling og systematisk teoriutprøving, men kan selvsagt kombineres med slike aktiviteter. Den rasjonalistiske tilnærmingen til kunnskap er sentral i formalvitenskapene, særlig i [[Matematikk|matematikken]].
* '''[[Empiri]]''' (som i engelsk: «science», for eksempel basert på ''[[empirisme]]'' eller ''[[Realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]'') vil si å søke etter kunnskap ved hjelp av [[Vitenskapelig metode|vitenskapelige metoder]], som er kjennetegnet ved gjentatt veksling mellom teoribygging på grunnlag av data og datainnsamling for å prøve ut og videreutvikle teorier.<ref name=":4" /> For å bestride slik kunnskap må man derfor påvise feil eller mangler i selve dataene eller i metoden bak. En fordel med vitenskapelig utprøving er at den kan gjøres [[Intersubjektivitet|intersubjektiv]] (se over). Ulemper er at den kan være ''ekskluderende'' ved at den forutsetter kunnskap om vitenskapelig metode, og at det ikke er fullstendig enighet om hvilke vitenskapelige metoder som er de beste for enhver type kunnskap: det er karakteristisk for [[vitenskap]]en at metodene som brukes er i kontinuerlig utvikling. (Vi kunne kalle denne tilnærmingen den ''vitenskapelige tilnærmingen'' til kunnskap siden den er sentral i de ''empiriske'' vitenskapene, f eks i [[naturvitenskap]] (engelsk: «science») og [[samfunnsvitenskap]], men det norske ordet ''vitenskap'' er bredere enn det engelske «science», fordi det også dekker formal- og humanvitenskapene.)
Disse tre tilnærmingene - sunn fornuft, rasjonalitet og empiri - er langt fra gjensidig utelukkende. Tvert i mot vil god kunnskapsbygging gjerne kombinere de tre etter behov, så lenge kombinasjonen er klar og eksplisitt. 

Vi har dessuten to tilnærminger som ''ikke'' fører til ekte kunnskap i henhold til den klassiske definisjonen:
* '''[[Autoritær|Autoritæritet]]''' vil si å søke «kunnskap» gjennom personer som er sosialt, politisk eller religiøst definert som kvalifiserte kunnskapsprodusenter, for eksempel orakler, presteskap, konger, politikere og ulike eksperter.<ref name=":4" /> I denne tilnærmingen er noe «kunnskap» fordi en bestemt person - eller en person i en bestemt rolle - hevder det. For å bestride autoritær kunnskap må man derfor bestride personen eller rollen bak, og helst tilby en alternativ autoritet. Siden tilnærmingen tar lite hensyn til velbegrunnethet og sannhet ligger «autoritær kunnskap» utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, og det riktigere å snakke om sosiale, politiske eller religiøse ''oppfatninger''.
* '''[[Mystikk|Mystisisme]]''' vil si å søke «kunnskap» gjennom autoriteter på det overnaturlige, f eks profeter, spåmenn, synske, medier og lignende.<ref name=":4" /> Denne tilnærmingen ligner på den autoritære, men skiller seg fra den ved at den avhenger av overnaturlige fenomener og den psykologiske og fysikalske tilstanden til mottageren av mystisk «kunnskap». I noen varianter av mystisisme tar også mottageren selv rollen som «autoritet». Slik som den autoritære. ligger denne tilnærmingen utenfor standarddefinisjonen av kunnskap, fordi den tar lite hensyn til velbegrunnethet. Det er riktigere å snakke om f eks mystiske ''opplevelser''.