Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

== Köln etter første verdenskrig ==
=== Gjenoppbygging ===
Konrad Adenauer la stor kraft i etableringen av et nytt [[Universität zu Köln]]. Det ble etablert i 1919, med vekt på institutter for ernæring og sosialvitenskap. Disse skulle bidra til å løse landets sosiale problemer etter nederlaget i [[første verdenskrig]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.portal.uni-koeln.de/geschichte-archiv.html|tittel=Archiv und Geschichte der Universität|besøksdato=2018-01-09|forfattere=Erich Meuten|dato=1998|språk=de-DE|verk=Kleine Kölner Universitätsgeschichte|forlag=www.portal.uni-koeln.de|sitat=|arkiv-dato=2018-01-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180110061732/https://www.portal.uni-koeln.de/geschichte-archiv.html|url-status=yes}}</ref> Festningsområdet ble omgjort til et grøntområde og varemessen [[Koelnmesse]] fikk nytt liv. [[Mülheimer Brücke]] ble bygget over [[Rhinen]], for øvrig med støtte fra kommunistene i bystyret.<ref>{{Kilde www|url=http://library.fes.de/fulltext/historiker/01084002.htm|tittel=Hans Böckler (1875 - 1951) - historische Leitfigur der deutschen Gewerkschaften? - Teil  3|besøksdato=2018-01-08|forfattere=|dato=|verk=library.fes.de|forlag=Friedrich Ebert Stiftung|sitat=}}</ref> Havnen i Rhinen ble utvidet og ny industri ble etablert, blant annet en Ford-fabrikk. Han åpnet [[A555]], Tysklands første motorvei, da den stod ferdig mellom Köln og [[Bonn]] i 1932.<ref name=":0" />

=== Ekteskap med Auguste Zinsser ===
Adenauer giftet seg for andre gang 26. september 1919 med den nærmere tjue år yngre [[Auguste Adenauer|Auguste Zinsser]] (Gussie), datter av dermatologen Ferdinand Zinsser. Med Auguste fikk Konrad ytterligere fem barn. Ferdinand født 1920, og død kort tid etter fødselen, deretter kom Paul (1923–2007), Charlotte (Lotte, 1925–), Elisabeth ([[Libet Werhahn|Libet (Werhahn)]], født 1928–) og Georg (1931–).<ref name=":0" />

=== Gjenvalg som overborgermester i en gjeldstynget Köln ===
[[Fil:Pano-unikoeln-magnusplatz.jpg|miniatyr|Grunnsteinen for den nye universitetsbygningen i Köln ble lagt i 1929. Bygget ble lagt i det grøntanlegget rundt byen som Adenauer hadde planlagt. I 1931 ble byggingen stanset midlertidig som følge av den økonomiske krise. Byggingen ble gjenopptatt i 1933 og fullført i 1935.<ref>{{Kilde www|url=https://www.portal.uni-koeln.de/universitaetsgeschichte.html|tittel=Kleine Kölner Universitätsgeschichte|besøksdato=2018-05-27|språk=de-DE|verk=www.portal.uni-koeln.de}}</ref>]]
Adenauer ble i 1929 gjenvalgt som overborgermester for en ny 12-årsperiode, men denne gangen bare med et lite flertall, 49 av 96 stemmer. Konrad Adenauer manglet folkelig appell. Han var en borgermester fra keisertiden, som ikke hadde forstått at man måtte tale til velgerne og overbevise dem. Dette håndverket som politiker lærte han seg imidlertid i sin andre store karrière, den etter 1945.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=233|sider=|kapittel=Hauchdünne Wiederwahl und Schuldenprobleme|sitat=Aber ihm fehlte die Volksnähe; er war noch zu sehr ein Bürgermeister der Kaiserzeit, als er wirklich zur Kenntnis genommen hätte, dass man die Wähler ansprechen und überzeugen musste. Der Politiker Adenauer nach 1945, ..., hatte die Lektion begriffen.}}</ref>

De store reformene med blant annet ny havn, universitet og bro over Rhinen, hadde medført at Köln måtte ta opp store lån. Kampen for refinansiering av byens gjeld ble et vedvarende og uløst problem, helt frem til Adenauer mistet makten i 1933. Finansminister [[Matthias Erzberger]] hadde i sin korte periode i regjeringen (1919–1921) innført endringer i skattesystemet som blant annet medførte at kommunene ikke kunne skrive ut skatter som tidligere. Resultatet var at den gjeldstyngede Köln måtte senke kostnadene. Adenauer kjempet mot «angrepet på det kommunale selvstyret», som han kalte det.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=234|sider=|kapittel=Hauchdünne Wiederwahl und Schuldenprobleme|sitat=}}</ref>

=== Rekordhøy lønn ===
Konrad Adenauers lønn fra et gjeldstynget Köln var ikke offentlig under valgkampen i 1929. Hans grunnlønn, barnetillegg, pensjonsgivende boligstøtte og bidrag til strøm og oppvarming, beløp seg til betydelige 120&nbsp;000 [[Reichsmark|riksmark]]. Det var dobbelt så mye som Tysklands president på det tidspunktet. Hans kollega i Berlin fikk en lønn på 38&nbsp;500 RM. I tillegg var Adenauer blitt representantskapsmedlem (Aufsichtsrat) i [[Deutsche Bank]], og hadde også andre styreverv, som også medførte gode inntekter.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=231|sider=|kapittel=Hauchdünne Wiederwahl und Schuldenprobleme|sitat=}}</ref>

I oktober 1931 fikk Preussen lovhjemmel til å regulere lønningene til byenes embetsmenn. Adenauers lønn ble senket, og han måtte i tillegg tåle sterk kritikk. Kritikken kom også fra det høyborgerlige ''[[Kölnische Zeitung]]'', eid av [[DuMont Mediengruppe|Verlag Neven DuMont]] som slo fast at «–moralen til et folk må gå til helvete (zum Teufel gehen muss), når dets ledere og høyere embetsmenn tar seg friheter, når forvalterne av et finansielt fullstendig ruinert fellesskap, krever mer for seg selv enn nødvendig er og hva som tilkommer dem».<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=248|sider=|kapittel=Hauchdünne Wiederwahl und Schuldenprobleme|sitat=dass die Moral des Volkes zum Teufel gehen muss, wenn seine Führer und höheren Beamten auf fragwürdigen Recht herumreiten, wenn die Verwalter finanziell völlig ruinierter Gemeinwesen mehr für sich in Anspruch nehmen, als nötig ist und ihresgleichen zusteht.}}</ref>

=== Personlig gjeldskrise ===
Adenauer investerte pengene sine – og tapte. I begynnelsen kunne han bruke kunnskaper om politiske begivenheter som grunnlag for investeringer. For eksempel investerte han foran kunngjøringen av [[Dawesplanen]] i 1924. I 1927 hadde han aksjer for omkring en million riksmark.<ref name=":33" />

Ett av investeringsobjektene ble Glanzstoff AG, datterselskap av et amerikansk konsern som produserte kunststoffer, som viskose og nylon. Selskapet investerte stort i Köln, nærmere bestemt i Niehl-havnen. Adenauers rådgivere i aksjeinvesteringer var Anton Brüning og Fritz Blüthgen, sistnevnte var generaldirektør i Vereinigten Glanzstoff-Fabriken.<ref name=":33" />

Allerede ved valget i 1929 var Adenauers aksjer sunket i verdi, og han hadde dessuten kjøpt dem på kreditt. For å unngå offentlig skandale fikk han i 1928 låne aksjer, som utliknet de verdiløse. Dermed unngikk man offentlig skandale.<ref name=":34">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/biografie/konrad-adenauer.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie: Konrad Adenauer|besøksdato=2018-01-24|fornavn=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> Adenauers egne aksjer steg ikke i verdi, og i 1930 ble han på nytt reddet av [[Deutsche Bank]], hvor han selv var representantskapsmedlem.<ref name=":33" /> 

Historikeren [[Henning Köhler]] slår fast at hverken Brüning eller Blüthgen hadde opptrådt klanderverdig eller bedragersk overfor Adenauer. Adenauers etterfølgende reaksjon var imidlertid ifølge Köhler typisk for ham. Det kommer intet selvkritisk ord fra Adenauers munn, heller ikke om hans eget ønske om å bli raskt rik, et materialistisk handlingsmønster han ellers sterkt kritiserte. Sine egne feil hadde han intet å si om. Skyld hadde bare de andre. Både Brüning og Blüthgen var «dus» med Adenauer og var å regne som hans venner. Nå tok han avstand fra dem.<ref name=":33">{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=|sider=251 følgende|kapittel=Die persönliche Finazkrise|sitat=}}</ref>

=== Nasjonalsosialistene undervurderes ===
Med Kölns gjeldsbyrde var det i 1932 i realiteten slutt på lokalpolitikken for Adenauer. På nasjonalt plan talte han for et presidialregime. Det var et system der regjeringen skulle ha tillit hos presidenten, ikke parlamentet. Parlamentarismen ble dermed opphevet. Adenauer hadde i 1932 nådd et lavmål i popularitet. Han så ikke for seg noen fremtid i et parlamentarisk demokrati. I Preussen tok han til orde for at [[NSDAP]] skulle gå inn i regjeringen. Det siste bygget ikke på noen sympati for nasjonalsosialistene, men han ønsket å dra nytte av deres deltakelse i regjeringen og tydeliggjøre deres udyktighet. I likhet med mange andre erfarne politikere, undervurderte Adenauer nasjonalsosialistene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Adenauer|etternavn=Köhler|fornavn=Henning|utgiver=Propyläen|år=1994|isbn=3549054440|utgivelsessted=|side=265 følgende|sider=|kapittel=Der politische Standord am Ende der Weimarer Republik|sitat=}}</ref>