Redigerer Kong David (avsnitt)

=== Tel Dan-stelen ===
[[Fil:Tel dan inscription.png|thumbnail|right|[[Tel Dan-stelen]].]]
En inskripsjon fra rundt 850-835 f.Kr. på en [[stele]] som ble funnet ved [[Tel Dan]] («Dans høyde») i nordlige Israel kan inneholde frasen «Davids hus» ({{hebraisk|ביתדוד}}). «Om lesningen av {{hebraisk|בית דוד}} [«Davids hus»] på [[Tel Dan-stelen]] er korrekt, ...da har vi solid bevis på at en arameisk konge på 800-tallet f.Kr. ble betraktet som grunnleggeren av et jødiske dynasti til å være noen ved navnet {{hebraisk|דוד}} [David].»<ref>[http://www.heardworld.com/higgaion/?m=200509&paged=2 ''Picking Abraham and Choosing David''] {{Wayback|url=http://www.heardworld.com/higgaion/?m=200509&paged=2 |date=20090308002742 }}, Christopher Heard, [[amanuensis]] i religion ved Pepperdine University. Se også den israelske journalist Daniel Gavron: [https://web.archive.org/web/20040710184252/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/9/King%20David%20and%20Jerusalem-%20Myth%20and%20Reality King David and Jerusalem - Myth and Reality] for å få en nyttig oversikt.</ref> [[Mesha-stelen]] fra [[Moab]], datert tilnærmet til den samme perioden, kan også inneholde navnet David, men lesningen er usikker. Arkeologen Kenneth Kitchen har foreslått at en inskripsjon fra rundt 945 f.Kr. av den egyptiske farao [[Sheshonk I]] nevner «Davids høyland», men dette synet er ikke gjennomgående akseptert av det øvrige akademia, heller ikke at Sheshonk I kan være den «Sjisjak»<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526232846/http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=14 ''Første Kongebok'' 14:25] og [https://archive.today/20120526232847/http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=12 ''Andre Krønikebok'' 12:1-12]</ref> som er nevnt i Den hebraiske Bibelen.<ref>Se ''The Tel Dan Inscription: A Reappraisal and a New Interpretation'' [Sheffield: Sheffield Academic Press, 2003], ss. 193-194. Om Shoshenq-inskripsjonen, se Kitchen, K. A.: «A Possible Mention of David in the Late Tenth Century BC, and Deity *Dod as Dead as the Dodo?» ''Journal for the Study of the Old Testament'' '''76''' (1997): ss. 29–44, særlig s. 39–41.</ref>

Tolkningen av de [[arkeologi]]ske bevisene i henhold til Jerusalem og jødedommens utstrekning og vesen på 900-tallet f.Kr. har til tider skapt en heftig debatt. [[Israel Finkelstein]] og [[Ze'ev Herzog]] fra [[Universitetet i Tel Aviv]] er av den oppfatning at de arkeologiske nedtegnelsene ikke bekrefter oppfatningen at Israel i oldtiden var en betydelig statsmakt, men isteden var et lite stammekongedømme, skjønt de begge aksepterer at David og Salomo var virkelig konger av Judea i tiden rundt 900-tallet f.Kr.<ref>Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (16. oktober 2006): ''David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition'', Simon & Schuster Ltd, ISBN 978-0743243629, s. 20.</ref> De hevder at undersøkelser av overflatefunn med den målsetting å spore bosetningsmønstre og befolkningsendringer har vist at mellom 1500-tallet og 700-tallet f.Kr., en periode som også omfatter de bibelske kongedømmene til David og Salomo, besto hele befolkningen på høylandet i Judea av ikke flere enn rundt 5 000 mennesker, de fleste av dem omvandrende gjetere, og hvor hele det urbane området besto av rundt tyve små landsbyer.<ref>Om bosetningsmønstre i oldtidens Judea, se Ofer, A.: «'All the Hill Country of Judah': From a Settlement Fringe to a Prosperous Monarchy», i Finkelstein, I. & Na'aman, N. (red.): ''From Nomadism to Monarchy'' (Jerusalem: Israel Exploration Society, 1994), ss. 92-121; «The Judean Hills in the Biblical Period», Qadmoniot 115 (1998), 40-52 (Hebrew); «The Monarchic Period in the Judaean Highland», i Mazar, A. (red.): ''Studies in the Archaeology of the Iron Age in Israel and Jordan'' (Sheffield: Sheffield Academic Press, 2001), ss. 14-37.</ref>

I henhold til Ze'ev Herzog var «det forente monarkiet til David og Salomo, som i Bibelen er beskrevet som en regional statsmakt, var på det meste et lite stammekongedømme».<ref>MideastFacts.org: [http://mideastfacts.org/facts/index.php?option=com_content&task=view&id=32&Itemid=34 Deconstructing the walls of Jericho]   {{Wayback|url=http://mideastfacts.org/facts/index.php?option=com_content&task=view&id=32&Itemid=34 |date=20081221231334 }}</ref> Omvendt har eksempelvis [[William G. Dever]], i sin bok ''What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?'', holdt fast ved at arkeologiske og [[antropologi]]ske bevis har støttet i hovedsak den bibelske redegjørelse for en jødisk stat på 900-tallet f.Kr.<ref>Dever, William G. (2001): [http://books.google.com/books?id=6-VxwC5rQtwC&pg=PA127&lpg=PA127&dq=dever+archaeologist&source=web&ots=hTb69Ntpq9&sig=6boKenG3GOaky3YTJDx5LKr851k#v=onepage&q=dever%20archaeologist&f=false What Did the Biblical Writers Know...?]</ref>