Redigerer Komet (avsnitt)

== Kometers undergang ==
[[Fil:Schwassman-Wachmann3-B-HST.gif|thumb|Animasjon av [[Schwassmann–Wachmann 3|73P/Schwassmann–Wachmann]] som rives i stykker i 1996.{{Byline|NASA, ESA|18.-20. april 2006}}]]
=== Utstøting fra solsystemet ===
En komet med høy nok hastighet kan forlate solsystemet, slik tilfellet er for hyperbolske kometer. Hittil er kometer bare kjent for å bli utstøtt ved en interaksjon med et annet objekt i solsystemet, som for eksempel Jupiter.<ref>{{Cite journal|bibcode=1991JBAA..101..119H |title=On hyperbolic comets |author1=Hughes |first1=D. W. |volume=101 |year=1991 |pages=119 |journal=Journal of the British Astronomical Association}}</ref>

=== Utdødde kometer ===
{{Utdypende|Utdødde kometer}}
Kortperiodiske og langperiodiske kometer synes å følge svært ulike livssykluser. De kortperiodiske har en livslengde på ca. {{formatnum:10000}}&nbsp;år, eller ca. {{formatnum:1000}}&nbsp;runder rundt solen. De langperiodiske tynnes ofte ut mye raskere, regnet i antall passasjer, siden de ofte passerer svært nært solen (se [[Kreutz-gruppen]]). Bare ti prosent av de langperiodiske overlever mer enn 50&nbsp;passasjer, og bare en prosent overlever mer enn {{formatnum:2000}}&nbsp;passasjer.<ref name="dormant" /> Til slutt fordamper det meste av det flyktige materialet og kometen blir en liten, mørk inaktiv klump eller klippe<ref name="sciam" /> som kan minne om en [[asteroide]]. Noen asteroider med elliptiske baner er identifisert som utbrente kometer.<ref>{{Cite journal|bibcode=2002aste.conf..669W |url=http://www.boulder.swri.edu/~hal/PDF/asteroids3.pdf |title=Evolution of Comets into Asteroids |last1=Bottke Jr |first1=William F. |last2=Levison |first2=Harold F. |year=2002 |pages=669 |journal=Asteroids III}}</ref> Eksempler på antatte utdødde kometer er [[2101 Adonis]], [[3200 Phaethon]], [[3552 Don Quixote]], [[(137924) 2000 BD19|(137924) {{Mp|2000 BD|19}}]] og [[P/2007 R5 (SOHO)]].

=== Oppbrutte kometer ===
[[Fil:Jupiter showing SL9 impact sites.jpg|thumb|Brune flekker markerer nedslagene til kometen [[Shoemaker-Levy 9]] på Jupiter i juli 1994.{{Byline|[[NASA]]}}]]
Kjernen til enkelte kometer kan være porøs, en konklusjon som støttes av observasjoner hvor kometer har blitt brutt opp i større biter.<ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/2153650.stm |title=Astronomers see comet break-up |date=26. juli 2002 |work=BBC News |last=Whitehouse |first=David}}</ref> Allerede vinteren 372–373 f.Kr. rapporterte den greske historikeren [[Eforos]] om en komet som ble brutt opp i biter.<ref name="great">{{Cite web|title=Great Comets in History |first=Donald K. |last=Yeomans |publisher=JPL |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?great_comets |date=april 2007 |accessdate=16. august 2013}}</ref> Andre eksempler er [[Bielas komet]] i 1846, [[Shoemaker-Levy 9]] i 1992,<ref name="shoemaker">{{Cite web|title=Comet Shoemaker-Levy Background |publisher=JPL |url=http://www2.jpl.nasa.gov/sl9/background.html |accessdate=16. august 2013}}</ref> og [[Schwassmann–Wachmann 3]] fra 1995 til 2006.<ref name="spitzer2006">{{Cite web|date=10. mai 2006 |title=Spitzer Telescope Sees Trail of Comet Crumbs |last=Whitney |first=Clavin |url=http://www.spitzer.caltech.edu/news/239-ssc2006-13-Spitzer-Telescope-Sees-Trail-of-Comet-Crumbs |accessdate=16. august 2013}}</ref> Kometer antas å brytes opp av [[tidevannskrefter]] fra solen eller gasskjempene, eller etter «eksplosjoner» av flyktige materialer på grunn av gasstrykk i kometens indre.<ref name="split">{{Cite journal|bibcode=2004come.book..301B |url=http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/7011.pdf |title=Split comets |author1=Boehnhardt |first1=H. |year=2004 |pages=301 |journal=Comets II}}</ref>

Kometene [[42P/Neujmin]] og [[53P/Van Biesbroeck]] synes å være fragmenter av en moderkomet. Flere beregninger har vist at begge kometene var mye nærmere Jupiter i januar 1850, og at de to banene var nesten identiske i 1850.<ref name="DPS35">{{Cite journal|bibcode=2003DPS....35.4705P |title=Are Comets 42P/Neujmin 3 and 53P/Van Biesbroeck Parts of one Comet? |last1=Pittichova |first1=Jand |last2=Meech |first2=Karen J. |last3=Valsecchi |first3=Giovanni B. |last4=Pittich |first4=Eduard M. |volume=35 |year=2003 |pages=1011 |journal=American Astronomical Society}}</ref> De betraktes som fragmenter av en komet som brøt opp i mars 1845.<ref>[http://www.lpi.usra.edu/books/CometsII/download.html Comets II. Lunar and Planetary Institute, University of Arizona. p. 236, 237, 314.]</ref><ref>[http://www.aas.org/publications/baas/v35n4/dps2003/72.htm Are Comets 42P/Neujmin 3 and 53P/Van Biesbroeck Parts of one Comet?]   {{Wayback|url=http://www.aas.org/publications/baas/v35n4/dps2003/72.htm |date=20080706191010 }}</ref>

=== Kollisjoner ===
Visse kometer får en spektakulær slutt når de faller ned på solen eller kolliderer med en planet, måne eller et annet objekt.<ref name="ESA_SOHO" /> Kollisjoner med planeter og måner var mye vanligere i solsystemets ungdom. Mange av kratrene på [[månen]] har med sikkerhet blitt forårsaket av kometer, mens de øvrige skyldes kollisjoner med asteroider. En kjent kollisjon mellom en komet og en planet skjedde i 1994, da [[Shoemaker-Levy 9]] brøt i stykker og kolliderte med [[Jupiter]].<ref>{{Cite web |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/comet.html |title=Comet Shoemaker–Levy 9 Collision with Jupiter |accessdate=30. august 2013 |publisher=National Space Science Data Center |archiveurl=https://www.webcitation.org/6EhPcZQkt?url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/comet.html |url-status=dead }}</ref>

=== Kilde til liv ===
[[Fil:Lovejoy-hi1a srem dec12 14.gif|thumb|Kometen [[C/2011 W3 (Lovejoy)]] nærmer seg solen. {{Byline|Foto: [[Stereo (romsonde)|Stereo-A]]|12.–14. desember 2011}}]]
Mange kometer og asteroider kolliderte med jorden i den tidlige historien for ca. fire milliarder år siden. Den rådende teorien er at de førte med seg enorme mengder vann som fylte jordens hav, eller i det minste en stor del av dem. Noen forskere tror derimot at det meste av vannet har sitt opphav på jorden.<ref name="newscientist" /> Oppdagelsen av organiske molekyler i kometer har ledet forskere til å spekulere i om kometer eller [[meteoritt]]er kan ha ført med seg forgjengere til livet, eller livet selv, til jorden.<ref name="cnnlife" /> Det finnes fremdeles mange kometer som kan kollidere med jorden, men en kollisjon de neste 100&nbsp;årene er svært usannsynlig.<ref name="NEOP" />

Det har også vært foreslått at nedslag av kometer har ført med seg en betydelig mengde vann til [[månen]], som fremdeles finnes der i form av is.<ref name="Arnold" /> Nedslag fra kometer og [[meteoritt]]er er også mest sannsynlig ansvarlige for eksistensen av [[tektitt]]er og [[australitter]].<ref>{{Cite web|url=http://museumvictoria.com.au/discoverycentre/infosheets/australites/ |title=Australites |publisher=Museum Victoria |accessdate=7. september 2013}}</ref> I 2013 ble det foreslått at nedslag av kometer hadde potensial til å skape [[aminosyre]]r som er byggesteinen i [[protein]]er.<ref>{{Cite journal|doi=10.1038/ngeo1930 |title=Shock synthesis of amino acids from impacting cometary and icy planet surface analogues |year=2013 |last1=Martins |first1=Zita |last2=Price |first2=Mark C. |last3=Goldman |first3=Nir |last4=Sephton |first4=Mark A. |last5=Burchell |first5=Mark J. |journal=Nature Geoscience}}</ref>