Redigerer Knut Hamsun (avsnitt)

=== Poesi og drama ===
[[fil:Hamsun bldsa HA0249.jpg|thumb|Hamsun i dikterstua på [[Nørholm]], 1929.{{Byline|Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket}}]]
Hamsun prøvde seg med mindre hell som dramatiker. I perioden fra 1895 til 1905 skrev han også dikt, reisebrev, noveller. Dette kan tyde på at han var «på leting etter et nytt grunnlag å dikte på, - etter det tidlige 90-tallets 'modernistiske raptus'»<ref name="HLIB" />.

En skuespill-trilogi inspirert av [[Nietzsche]]s idéer, og med filosofen og grubleren Ivar Kareno som hovedperson så dagens lys: ''Ved Rigets Port'' (1895), ''Livets Spil'' (1896) og ''Aftenrøde'' (1898). Stykket ''[[Munken Vendt]]'' (1902) er i verseform, og var fra Hamsuns side ment som et [[lesedrama]]. Det foregår i et [[anakronisme|anakronistisk]] middelalderaktig Nordland i siste halvdel av 1800-tallet. Her er flere intertekstuelle tråder til andre Hamsunverk. Allerede Glahn (i ''Pan'') fantaserer om Vendt, Iselin og Hr Diderik, mens Johannes (i ''Victoria'') lot Vendt være jeg-person i et av sine dikt.

De tre novellesamlingene som utkom i løpet av en åtteårsperiode (''[[Siesta (novellesamling)|Siesta]]'' (1897), ''[[Kratskog]]'' (1903) og ''[[Stridende liv]]'' (1905)) inneholdt for en stor del omarbeidelser av tidligere publiserte tekster. «En ærkeskjælm» fra 1886 er den eldste, mens «En ganske almindelig flue af middels størrelse» fra 1895 er en humoristisk klassiker.

Diktsamlingen ''[[Det vilde Kor]]'' (1904) inneholder både helt banale og klassiske dikt. Blant de banale regnes «Himmelbrev til Byron»<ref>Rottem, 1996, kaller det «herostratisk berømte smedeskrift», hvor Hamsun lar ''arbeiderkrapyl'' og ''kvinnesakshyl'' rime.</ref>, mens diktet til Bjørnsons 70-årsdag i 1902 og «Skærgaardsø» regnes blant de beste. En bolk av diktene presenteres som «Svend Herlufsens ord», etter personen med samme navn fra ''Pan'', som er en av Iselins elskere. Disse diktene finnes også i ''Munken Vendt''. Et av disse diktene er «Min Kjærest er som den», som uttrykker det som «tydelig ligger bak Glahns selvmord: angsten for kvinnens makt over hans sjel».<ref name="NMK75" />