Redigerer Kjennskap til Holocaust i samtiden (avsnitt)

==Mulig bombing av Auschwitz==
{{se også|Auschwitz|Holocaust i Ungarn}}
Det har vært en omfattende akademisk diskusjon om Auschwitz og jernbanelinjen til leiren kunne ha vært bombet av de allierte for å stanse massemordet og deportasjonen. Dette gjaldt hovedsakelig muligheten for å redde de jødiske ungarerne som sommeren 1944 ble fraktet i et antall på nær {{formatnum:12000}} på slovakisk jernbanenett hver dag til Auschwitz og drept der.<ref name="Westermann" />

Den første forespørselen om å bombe Auschwitz kom i 1941 mens leiren fortsatt bare var en fange- og tvangsarbeiderleir. I desember 1940 fikk den polske eksilregjeringen de første meldingene om mishandling av fanger i en konsentrasjonsleir i [[Oświęcim]]. Forslaget gikk blant annet ut på å bombe Gestapos ammunisjonslager og det strømførende piggtrådgjerdet slik at fangene kunne rømme i mørket. [[Vickers Wellington]] var i stand til å nå frem til Auschwitz med 500&nbsp;kg bomber hver (under en fjerdedel av normal last). [[Charles Portal]], sjef for RAF, avslo ønsket blant annet fordi de straks skulle innlede bombing av Tysklands oljelager.<ref name="Westermann">Westermann, E. B. (2001). [https://doi.org/10.1093/hgs/15.1.70 The Royal Air Force and the Bombing of Auschwitz: First Deliberations, January 1941]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 15(1), 70-85.</ref>

I 1944 var de alliertes mulighet for vellykket bombing av Auschwitz helt endret. Fra flybaser i Italia var det bare 1000&nbsp;km til målet og nye bombefly var tatt i bruk, blant annet [[Avro Lancaster]] med stor lastekapasitet og lang rekkevidde.<ref name="Westermann" /> Sommeren 1944 presset jødiske organisasjoner på USA og Storbritannia for å bombe Auschwitz særlig etter at den store deportasjonen fra Ungarn ble satt i gang i mai 1944. USAs [[War Refugee Board]] ba om områdebombing og ikke kirurgisk bombing fordi de som allerede var i Auschwitz var dødsdømte uansett, mens de fleste andre støttet presisjonsbombing. Churchill og [[Anthony Eden]] mente det var en god ide, men ble frarådet av militære rådgivere.<ref name="Orbach" />

Til omkring 1990 var det en bred kritikk av amerikanske og britiske ledere for at de hadde unnlatt å bombe Auschwitz for å stanse massemordet der. Kritikerne påpekte blant annet at USAAF allerede hadde bombet [[Monowitz]] (en underleir av Auschwitz 9 kilometer unna Birkenau) og IG Farbens anlegg der gjentatte ganger sommeren 1944. [[David S. Wyman]] mente antisemittisme var årsaken til at bombing ikke ble noe av, [[Bernard Wasserstein]] mener «byråkratisk likegyldighet» er den viktigste forklaringen. [[Martin Gilbert]] mente at de allierte vegret seg for å tro på de «utrolige» ryktene om folkemord. På 1990-tallet begynte forskerne å studere det tekniske og taktiske forutsetningene for en vellykket bombing: Richard Foregger mente at bombetokt var teoretisk mulig, men lite aktuelt på grunn av store tap av fly og mannskap, usikkerhet om det lot seg gjøre å treffe gasskamrene (som var vanskelige bombemål) og små utsikter til å redde de internerte. Andre har utdypet Foreggers analyse og pekt mangelen på presis etterretningsinformasjon og på faren for at mange internerte ville blitt drept av bombene. Joseph White mente at tyskerne kunne fortsatt drapene i samme tempo selv etter en vellykket bombing. Stuart Erdheim og Rondall Rice mente bombetokt kunne gjennomføres med gode utsikter til å stanse eller forsinke massedrapene i Auschwitz.<ref name="Orbach" />

De fire gasskamrene i Birkenau var relativt smale mål sett fra luften og var delvis under jorden, og bombing måtte derfor ha blitt utført i dagslys for treffsikkerhet. [[Royal Air Force]](RAF) bombet helst om natten, mens [[United States Army Air Forces]] (USAAF) bombet i dagslys. Auschwitz var 1000&nbsp;km i luftlinje fra den allierte basen i [[Foggia]], Italia, og innenfor rekkevidde. Bombing kunne ha lykkes, men bare små feil i sikting ville ha sendt bombene midt inn i leiren i stedet for mot gasskammeret. Alternativ til slik tung bombing fra stor høyde var bombing fra lav høyde eller stupbombing for treffsikkerhet. Bombing fra lav høyde kunne utføres med [[De Havilland DH 98 Mosquito|RAFs Mosquito]], men stor avstand og dagslys ville gjort operasjonen svært risikabel. Det sovjetiske flyvåpenet var trolig mye bedre posisjonert enn USA og Storbritannia, og hadde rett utrustning, til å gjennomføre effektive bombetokt. Stupbombing kunne ha blitt utført med sovjetisk [[Petljakov Pe-2]] som var kjent var sin presisjonsbombing på Østfronten og Sovjetunionen hadde hundrevis av disse utplassert i de nylig gjenerobrede områdene. I juli 1944 da bombing av Auschwitz ble diskutert sto den røde arme bare 160&nbsp;km unna og leiren var innenfor rekkevidde av alle sovjetiske fly.<ref name="Orbach">Orbach, D., & Solonin, M. (2013). [https://doi.org/10.1093/hgs/dct002 Calculated Indifference: The Soviet Union and Requests to Bomb Auschwitz]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 90-113.</ref>
[[Fil:Petlyakov Pe-2 at Poltava, Russia.jpg|thumb|Auschwitz var i 1944 innenfor rekkevidde av Petljakov Pe-2, et sovjetisk lett stupebombefly.{{byline|U.S. Air Force}}]]
Det er usikkert om bombing kunne ha skjedd tidsnok til å redde mange liv. [[Vrba-Wetzler-rapporten]], den viktigste etterretning om detaljene i Auschwitz, nådde London midt i juli. Det var da stort sett for sent å redde jødene fra [[Łódź]] og [[Ungarn]]. [[NKVD]] hadde andre kilder og fikk detaljer om Auschwitz i november 1943, og fortsatte å få motta etterretning i 1944. Sovjetiske styrker frigjorde Majdanek 3. juli 1944. General Petrenko fikk der tak i dokumenter med detaljer om Auschwitz og andre dødsleirer, deler av Majdaneks administrasjon ble også arrestert. [[Anthony Eden]] skal ha appellert til Molotov uten resultat. [[David Ben-Gurion]] sendte [[Eliahu Eilat]] til Kairo for å konferere med Sovjetunionens ambassadør om muligheten for å bombe Auschwitz, initiativet ble avvist. Det er uklart om Sovjetunionen var villige til eller vurderte å bombe Auschwitz med sikte på å stanse eller bremse drapsmaskineriet. Stalin og Sovjetunionens toppledelse hadde trolig god kjennskap til Auschwitz, men detaljert etterretning ble ikke sendt til den røde hærens enheter på slagmarken. Orbach og Solonin konkluderer med at Stalin bevisst avslo hjelp til jødene, på grunn av likegyldighet eller på grunn av antisemittisme.<ref name="Orbach" /> Ungarske myndigheter stanset deportasjonene 8. juli og de siste togtransportene kom frem et par dager senere.<ref name="Levy" />

I slutten av august 1944 appellerte ungarske jøder via den polske eksilregjeringen om snarest mulig allierte bombing av jernbanelinjer og -knutepunkter i [[Slovakia]]. Forespørselen ble avslått med begrunnelsen at bombing bare ville gi kortvarig forsinkelse i deportasjonene og at USAs 15th air force hadde viktigere oppdrag. USAs krigsdepartement hadde som prinsipp å ikke bruke ressurser på bombemål som var lite viktige for det overordnete målet om seier over Tyskland. De allierte prioriterte bombing av jernbaner av militærstrategisk betydning. Bombing av jernbaneanlegg til støtte for det slovakiske opprøret høsten 1944 viser at slike tokt var innenfor 15th air force' rekkevidde.<ref>Mahoney, K. A. (2011). An American operational response to a request to bomb rail lines to Auschwitz. ''Holocaust and Genocide Studies'', 25(3), 438-446.</ref>