Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

===Tømmer tar over===
På 1400- og 1500-tallet ble det praktisk talt ikke reist nye kirker i Norge.<ref name=Vreim>Vreim, Halvor (1947): ''Norsk trearkitektur.'' Oslo: Gyldendal.</ref> De fleste stavkirkene forsvant frem mot 1700 og ble oftest avløst av kirker i laftet tømmer.<ref name=Anker/> Biskopen på Hamar fikk på [[Fåberg]] i 1459 reist et kapell i laftet tømmer og dette er det eldste kjente laftet kirkebygget i Norge.<ref name="Engen1992">{{ Kilde bok | forfatter = Engen, Arnfinn  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen | isbn = 8290439660 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Thorsrud | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908128 | side = }}</ref> På landet var alle nye kirker i tiden 1600-1800 laftet tømmer (med unntak av [[Sør-Fron kirke]]), og tre som byggemateriale dominerte enda mer enn i mellomalderen. [[Fet kirke (Akershus)|Fet kirke]] fra 1580 var en tidlig tømmerkirke oppført etter reformasjonen.<ref>Christie, Sigrid Marie og [[Håkon Christie]]: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Fet_kirke Fet kirke], [[Norges kirker]], lest 6. august 2013.</ref> I de 200 åra 1600-1800 ble det reist færre enn 20 kirker av stein eller tegl.<ref name=Max/>

Tømmerkonstruksjonen ga en lavere og tyngre bygningstype enn stavkirkene fra mellomalderen. Dyktige kirkebyggere reiste gjerne fra bygd til bygd og satte opp kirker etter eget hode og ikke etter europeiske stilretninger i samtiden. Grunnplanet tidlig på 1600-tallet var ofte enkelt med et rektangulært skip og smalere kor (langkirke), men i siste halvdel av 1600-tallet ble korsformet grunnplan vanlig og på 1700-tallet ble korskirke det dominerende (på Vestlandet dominerte fortsatt langkirkeformen). Tverrarmene i korskirken hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan gjøres større. Sæther mener at med laftekonstruksjon ble også lengden på tømmeret avgjørande og det kom etter hvert mange planformer som passet med tømmeret.<ref name=Saether>Sæther, Arne E. (1990): ''Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi mot et tusenårsskifte''. Arne E. Sæther i samarbeid med Kirkerådet og Kirkekonsulenten.</ref> [[Bjørn Austigard|Austigard]] tror at mangel på stort tømmer også er en forklaring på at korskirker ble vanlige på 1600-tallet: Den omfattende eksporten av trelast blant annet til Holland gjorde at det stort sett var smått hustømmer igjen, men det var nok til 5-6 meter lange korsarmer.<ref name=Austigard>Austigard, Bjørn og Eva Synnøve Hanset (1994): ''Vistdal kyrkje 125 år: 1869-1994''. Utgjeve av Vistdal sokneråd.</ref> Opp til en viss størrelse passet korskirke godt med lafteteknikken. I en laftekonstruksjon blir høye vegger og vegger gjennomskåret av dører og store vinduer mindre stabile. Ren lafteteknikk avgrenser dermed størrelse, form og åpninger i bygget.<ref name=Hosar>Hosar, Kåre (1988): ''Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra''. Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.</ref>  I [[Samnanger kirke]] har sideskipene i basilikaformen fått avkutta hjørner (slik at grunnplanet ble åttekantet), dette er trolig gjort for å slippe å skjøte stokkene i tømmerkonstruksjonen.<ref>Lidén, Hans-Emil: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Samnanger_kirke «Samnanger kirke»], [[Norges kirker]], lest 14.8.2013.</ref> På slutten av 1800-tallet ble langkirke igjen dominerende planform og de ble oftest laget store i samsvar med kirkeloven av 1851. Disse høye tømmerveggene med store vinduer måtte da avstives for eksempel med strekkfisker.<ref name=Austigard/>