Redigerer Katamaran (avsnitt)

== Norge ==

Katamaran som båt, utover tilfeldige dekkplattformer på to båter, ble ikke sett i Norge før i nyere tid. Den første katamaranen som ble bygd og sjøsatt i Norge, var seilbåten «Havkatt» på 33 fots lengde, av Erling Greiner og Rolf Solem i Kirkenes. De hadde latt seg inspirert av et bilde av en katamaran i et ukeblad for å bygge sin egen design. Seil- og motordrevne katamaraner som lystbåter hadde slått gjennom, så Greiner og Solem bare hadde sluttet seg til samtidens tendens om å ha katamaraner. Den ble sjøsatt i 1960, men etter bare to år ble båten solgt til Anders Amble fra Oslo.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flerskrog.no/Members/dagolav/de-5-forste |tittel=De Første 5 Flerskrogsbåtene bygget i Norge |besøksdato=2018-11-23 |arkiv-dato=2018-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181124055011/http://www.flerskrog.no/Members/dagolav/de-5-forste |url-status=død }}</ref>

Den første katamaran med motordrift som var bygd og sjøsatt i Norge var «Verolme 1» i januar 1964. Den ble bygd av Sarpsborg Mek. Verksted med byggenummer 35, på vegne av Verolmes hovedverksted (Verolme Scheepsbouw Maatschappij NV) i Rotterdam, som et meget rommelig fartøy for intern ferjetrafikk. Det er et lavbordet fleretasjes fartøy med plass for 615 passasjerer fordelt på tre dekk og 175 ståplasser på et 40,5 meter langt og 11,7 meter bredt skrog som hvilte på to pongtongskrog. I 2017 er den fremdeles i virksomhet som fornøyelsesbåt i Amsterdam, under navnet «Docks I».<ref>[http://www.debinnenvaart.nl/schip_detail/2066/ CATAMARAN CASTLE]</ref><ref>VG avis 16.01.1964, s. 5</ref>

==== Kombikatamaran ====
[[Fil:Fjordlys til kai i Flørli.jpg|thumb|«Fjordlys» til kai i Flørli, Lysefjorden.]]
Den norske betegnelsen «kombikatamaran» brukes om katamaranferger med passasjer- og godsfrakt a la [[kombibuss]], som er en vanlig busstype i grisgrendte områder i Norge. Som med kombibussene er fartøyet delt i atskilte seksjoner for passasjerene og godsfrakt, men det kan også innebære frakt av biler, som kjøres inn fra akter. Et eksempel er M/S «Lysefjord», bygd og levert i 2006 av Oma Baatbyggeri AS på Stord til Lysefjord rederiet, med plass for 85 passasjerer og 12 biler på akterskipet hvor man også kan ta en buss i tillegg til 4-6 biler.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-lysefjord/ |tittel=M/S «LYSEFJORD» |besøksdato=2018-12-16 |arkiv-dato=2021-06-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210624200132/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/m-s-lysefjord/ |url-status=yes }}</ref> Kombikatamaraner som ikke har bildekk, kan være utstyrt med kraner for å ta lasten om bord på det åpne lastedekket, som «Salten» og «Steigtind» bygd av den australske Image Marine i 2003.<ref>{{Kilde www |url=http://maritimt.com/nb/batomtaler/saltensteigtind-072003 |tittel=Salten/Steigtind (07/2003) |besøksdato=2018-12-16 |arkiv-dato=2018-12-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181216074159/http://maritimt.com/nb/batomtaler/saltensteigtind-072003 |url-status=yes }}</ref>

Kombikatamaraner, som oppsto med westamaranen «Haugesund» i november 1973, ble etterfulgt av andre eksempler, men det var utelukkende eksempler kun ment for godsfrakt, disse kalles '''godskatamaraner'''. Gods-Trans A/S på Hønefoss ville ha rask transport av ferskfisk, og tok dermed i bruk katamaranen «Anne Lise» av type W 5000 levert fra Westamarin i august 1987 som den største til da i Norge. «Anne Lise» med en lengde på 49,5 meter kunne frakte 200 tonn fordelt i et kjølerom og et fryserom. Året før ble også en katamaran levert fra Kværner Fjellstrand, 38,8 meter lange «Anne Line» med lastekapasitet på 65 tonn. Med disse to katamaranene opplevde Gods-Trans A/S at var det ble for kostbart, og virksomheten ble lagt ned i 1989.<ref>Bjørn Foss, s. 127-128</ref>

Kombikatamaraner med henblikk på økonomisk drift ute i kyststrøk har vunnet popularitet ettersom man kunne ha et åpent akterskip med bildekk for kjøretøyer eller gods. Oma Baatbyggeri og Lindstøls Skip- & Båtbyggeri leverte slike kombikatamaraner til forskjellige rederier i Norge. Disse fordeles i forskjellige modeller; Oma 26 m Catamaran («Fjordlys», «Donna»), Oma 32,5 m Catamaran («Lysefjord») og Lindstøl 24 m Fast Vehicle Ferry («Sylvarnes», «Fjordglytt»).<ref>Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 159-160, s. 161-162</ref>

Katamaraner i utlandet som brukes som bilferger, er som regel mye større enn regulære hurtigbåter, også de norskbygde eksemplene som ferjemodellene FlyingCat og Jumbocat fra Fjellstrand AS. Jumbocat-katamaranen som ble levert i et lite antall, er 74 meter lang med plass for 145 biler i to bildekk som er tilgjengelig kun gjennom akterskipet. De fleste hadde lukket bildekk, men det finnes unntak, som Afai A50 «The Cat» bygget i Hongkong i 1998 med et åpent bildekk under et overbygg med plass for 89 biler.<ref>Jane`s High-Speed Marine Transportation 2007-2008, s. 129, 132</ref>

==== Kansellerte prosjekter ====
På 1980-tallet hadde de norske hurtigbåtprodusentene etablert seg i det voksende markedet verden rundt med sine katamaraner, og en lang rekke prosjekter var enten planlagt eller utprøvd uten å komme i produksjon. Westamarin hadde på midten av 1990-tallet en rekke prosjekter som ikke kom videre fra tegnebrettet, men som vitnet om den sterke optimismen man hadde omkring den norskutviklede hurtigbåten. Det største prosjektet var ''Westamaran 12000 Ocean Flyer'' med vannjetmotor for et 124,5 meter langt og 34 meter bredt skrog som skulle romme 1500 passasjerene og 550 bilkjøretøyer. Tallet «12000» antyder lengden i centimeter. En litt mer konvensjonell design, ''Westamaran 8700'' med plass for 850 passasjerer skulle være en mye større variant av en ordinær hurtigbåt med flere dekk og helikopterlanding. En ren bilferge var utviklet som ''Westamaran 9600'' på 95,8 meter lengde og 34 meter bredde.<ref>Jane`s High-Speed Marine Craft 1995-96, s. 170-171</ref>

==== Produsentene ====
* Westamarin A/S, Mandal (Westermoen Hydrofoil A/S 1961-1979)
* Båtservice ASA, Mandal
* Brødrene Aa Båtbyggeri, Hyen, Nordfjord
* Fjellstrand, Omastrand (Kværner-Fjellstrand 1989-2000)
* Holen Mek. Verksted A/S, Langevåg
* Lindstøls Skip- & Båtbyggeri A/S, Risør
* Måløy Verft
* Oma Baatbyggeri, Stord