Redigerer Kampanologi (avsnitt)

== Inskripsjoner på klokkene ==
Det er inskripsjoner på selv antikkens klokker fra Egypt, Nubia og Roma, vedrørende sjøfart, konkurranser m.m. som tyder på at klokkene har hatt en beskyttende funksjon som en amulett eller magisk/kultiske objekter. Det kan være som dekor, minne/monumentalt eller magisk/sakralt. Vanlig er et støpermerke<ref>Klokker. Dansk kulturhistorisk museumsforening 1985. red. J.Slettebo</ref>. Eldste inskripsjoner er risset ned i voksen før støp, mens etter 1200 ble det lagt i former av voksdekor utenpå klokkeformen. Språk, stil og utforming er til hjelp ved datering av klokker som ikke er oppført med årstall. Stedsnavn og hvem som har gitt klokken samt et kort vers er ofte med. Ialt kan disse lagene støpt på overflaten forringe vibrasjonene i klokken. Det er klokker med runeskrift i både Norge og Danmark, tidlige klokker kan ha latin. Mange ganger er klokken bestilt til et jubileum eller begivenhet og dette minnes i teksten. [[Kronogram]] er årstall i latinske bokstaver gjemt, gjerne uthevet, inn i teksten. 

===== Pilegrimsmerker =====
Noen ganger sees mynter som form støpt i klokken<ref>Møntaftryk på kirkeklokker Jørgen Steen Jensen, s129-140 i Klokker 1985 Dansk kulturhistorisk museumsforening</ref>. Særskilt er pilegrimsmerker som var utbredt mellom 1350 og reformasjonen der flere eksempler ble støpt inn i kirkeklokker <ref>Pelgrimsinsignes op ‘Nederlandse’ klokken / Elly van Loon-van de Moosdijk, p. 112-127.</ref>.