Redigerer Jul (avsnitt)

=== Midtvinter i åsatroen ===
==== Juleblot ====
I Norden har man drukket jol i lange tider før kristendommen ble introdusert. Feiringene ble lagt til første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dette tilsvarer omtrent den 12. januar.

I norrøn tid samlet man seg til en slik midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man [[blot]]e for [[norrøn mytologi|gudene]], drikke [[øl]] og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært et blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren.

Juletiden var preget av kontrasten mellom fest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg, måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse. [[Oskorei]]a, eller bare Reia, var inntil nyere tid navnet på et skremmende følge av døde, trollpakk og ugjerningsmenn som dro rundt og skremte folk og fe.<ref>Olav Bø 1970, s. 90ff</ref> Det er uklart om denne skikken går tilbake til førkristen tid, eller om det er en omformet eller nyskapt skikk i tidlig kristen tid. I kristen tid var det særlig [[luciadagen|lussinatta]] den 13. desember man særlig skulle akte seg slike.<ref>[http://gamle.levanger.kommune.no/festiviteten/diverse/ali/lussinatta.pdf «Hva er lussi og lucia?»] {{Wayback|url=http://gamle.levanger.kommune.no/festiviteten/diverse/ali/lussinatta.pdf|date=20110721214724}} (PDF), ''Gamle.levanger.kommune.no''</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/livsstil/dyrene-snakker-lussinatta-1.4242866|tittel=Dyrene snakker Lussinatta|besøksdato=2024-12-01|dato=2007-12-07|fornavn=Helge|etternavn=Helgheim|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=For om kvelden 12. desember begynner etter gammel skikk juleperioden. Da skal tresking og spinning være avsluttet. Da skulle de også være godt i gang med baking og brygging av juleøl. Og sent på kvelden er det like før Lussi viser seg. Hun har stort temperament. Hun er et slags ”arbeidstilsyn” og kontrollerer at alt går rett for seg fra i natt av. Er hun ikke fornøyd, kunne folk se et heslig, fordreid ansikt hvis de så ut av ruta, forteller Sivertsen. Lussi sier fra hvis hun ikke er tilfreds med tilstanden, og da kan hun både skrike eller komme ned i pipa.}}</ref>

==== Julebukk ====
Geitebukken er et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå [[julebukk]] og å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden [[Tor]], dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år, dels ved å spille ulike spill, eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.{{tr}}

Julebukken kan opprinnelig ha vært en bukk som ble slaktet til jul for godt år. En annen teori er at julebukken skriver seg fra kirkelige opptog i middelalderen der djevelen ble fremstilt av en person med maske og bukkehorn.<ref name="leksikon"/>

==== Videre utvikling ====
Da Norge ble kristnet ble det lagt vekt på å erobre gamle tradisjoner og gi dem kristent innhold. Julefeiringen holdt fram med det samme navnet, men med delvis nytt innhold. Man avskaffet i stor utstrekning midtvintersblotet, og erstattet den – på ny dato – med feiringen av fødselen til [[Jesus Kristus|Kvitekrist]]. Det var imidlertid en overgangsperiode på flere generasjoner da det ble både blotet og feiret Kristmesse den nye dagen, inntil bloting ble forbudt på 1000-tallet.

Hvor man tidligere brygget øl og blotet til de norrøne gudene, ble det nå pålagt å brygge øl og signe det i Jesu og [[jomfru Maria]]s navn. Julebukken ble endret til en skapning som truet i førjulstiden, og som kunne dukke opp på festen.

Men selv om selve den førkristne julens rituelle kjerne, blotet, er blitt helt borte, har flere av dagens juleskikker utviklingslinjer tilbake til den gamle ''jola'', Blant annet kan det å sette ut [[grøt]] til nissen i vår tid ha hatt sin bakgrunn i ofringene til forfedrene i [[gravhaug]]en, og holde seg inne med alle vesener som eksisterte.