Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

==== Korsfestelse og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|thumb|upright|[[Pietro Perugino]]s avbildning av [[Jesu korsfestelse]] som ''[[Stabat Mater (kunst)|Stabat Mater]]'' (1482).]]
{{Hoved|Jesu korsfestelse|Jesu begravelse}}
{{Se også|Jesu ord på korset|Formørkelsen under korsfestelsen}}

Jesu korsfestelse beskrives i alle fire kanoniske evangelier. Etter prosessen føres Jesus til Golgata [[Jesus med korset|bærende sitt kors]]; ruten som tradisjonelt antas å ha blitt fulgt er kjent som [[Via Dolorosa]]. De tre synoptiske evangelier tyder på at Simon fra Kyréne hjalp ham, etter å ha blitt tvunget av romerne til å gjøre det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk 23,27–28}} ber Jesus kvinnene i folkemengden som følger ham ikke gråte for ham, men heller for dem selv om deres barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata tilbys Jesus en brygg vanligvis tilbydd som en smertedemper. Ifølge Matteus- og Markusevangeliet avslår ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}

Soldatene korsfester deretter Jesus og kastet lodd for hans klær. Over Jesu hode på korset stod oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Soldater og forbipasserende håner Jesus for det. To dømte røvere henger korsfestet sammen med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet håner begge røverne Jesus. I Lukasevangeliet derimot [[Den ubotferdige røver|avviser én av dem]] Jesus, mens [[Den gode røveren|den andre]] forsvarer ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus forteller sistnevnte: «I dag skal du være med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk 23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elsket tilstedeværende ved korsfestelsen. Jesus ber den elskede disippel ta vare på hans mor ({{Bibelvers|Joh 19:26–27}}).

De romerske soldatene knekker de to røvernes ben (en prosedyre med hensikt å fremskynde død i korsfestelse), men knekker ikke Jesu ben da han allerede er død ({{Bibelvers|Joh 19,33}}). I {{Bibelvers|Joh 19:34}} stikker [[Longinus|en soldat]] Jesus i siden med [[Det hellige spyd|et spyd]], og [[Fem hellige sår|blod og vann flyter ut]].{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I de synoptiske evangelier revnes forhenget i tempelet i det Jesus dør. I {{Bibelvers|Matt 27:51–54}} [[Formørkelsen under korsfestelsen|åpner et jordskjelv gravene i området]]. I Matteus- og Markusevangeliet utroper en romersk [[centurion]], forskrekket av hendelsene, at Jesus var [[Guds Sønn]].{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}

Samme dag bærer [[Josef fra Arimatea]], med Pilatus' tillatelse og [[Nikodemus]]' hjelp, [[Nedstigningen fra korset|Jesu kropp ned fra korset]], pakker ham inn i linklær og begraver ham i en ny, nærliggende grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt 27:62–66}} kommer de fremste jødiske prestene med en forespørsel til Pilatus' om at graven skulle få vakthold, og med Pilatus' tillatelse plasserer prestene segl på den store steinen som forsegler inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}