Redigerer Jesus-blodslinje (avsnitt)

=== ''Dynasty of the Holy Grail'' ===
En presentasjon av sammenlignbare konsepter i en [[mormon]]-kontekst ble publisert i 2006, ''[[Dynasty of the Holy Grail]]: Mormonism's Sacred Bloodline'' av kunsthistorikeren [[Vern Grosvenor Swanson]]. Som en vitenskapelig studie, hevdet å være kulminasjonen av nesten tre tiår med forskning, ble boken produsert delvis som et svar på «en uklar gnostisk, venstreorientert, liberal og absolutt feministisk skjevhet» angående det guddommelige feminine og hellige ekteskapet som gjennomsyret nyere litteratur om emnet. Forfatteren anså det som "ideologisk etsende for troen på Jesus Kristus". Han hentet likevel fra den samme pseudohist oriske grallegenden som Holy Blood, og kombinerte den med konsepter relatert til [[Britisk Israelism]], omtalt i boken fra 1890, troen til de tidlige mormonlederne og moderne [[DNA-slektsforsking]].<ref name=":3" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/Dynasty-Holy-Grail-Mormonisms-Bloodline/dp/1462111742|tittel=Amazon.com|besøksdato=2024-12-19|språk=en-us|verk=www.amazon.com}}</ref>

Swanson presenterer en Jesus som var sønn av en engelsk- eller irskfødt Maria, og som besøkte England for å studere [[Druide|druidisme]] før bryllupet med Maria Magdalena. Etter Jesu død fremstiller Swanson enken og barna hun har med Jesus som 'Shiloh-dynastiet'. Enken tar med barna til England, og en av barna ble en mannlig stamfar til [[Joseph Smith]], som forfatteren tilskriver en [[kvinnelinje]] avledning fra det samme Shiloh-dynastiet. Han hevder at ved å forene patrilineære og matrilineære avstamninger fra ekteskapet til Jesus og Maria Magdalena, et ekteskap som selv, ifølge Swanson, leget et langvarig brudd mellom husene til [[Juda]] og [[Efraim]]. Var Joseph Smith ikke bare en profet, men den «Davidiske konge av hele Israel» ([[Davids hus]]), og at alle mormonledere og de overordnede embetsmennene var medlemmer av denne slekten enten ved fødsel eller ritual adopsjon. Anmeldere fant aspekter ved argumentasjonen hans problematiske, spesielt hans fullstendige avvisning av arbeidet til Baigent, Leigh og Lincoln som autentisk historie, samtidig som han brukte arbeidet deres som grunnlag for den '[[Den hellige gral|Hellige gral]]'-delen av hans egen rekonstruksjon.<ref name=":3" /><ref name=":5" />