Redigerer Jakob (stamfar) (avsnitt)

== Historisk korrekthet ==
Mosebøkenes fortellinger begynner om Eden hage og fortsetter via fortellingene om [[Kain]] og [[Abel (Bibelen)|Abel]] og [[Syndflod]]en til den sist fokuserer på skjebnen til en enkelt familie — Abrahams familie. Patriarken Abraham inngår en særskilt pakt med Gud at han skal bli far til en stor nasjon. Det dannet forutsetningen for reisen fra [[Mesopotamia]] til landet Kanaan. Det var Isaks sønn Jakob, tredje generasjon patriark, som ble far til tolv egne stammer, en for hver sønn. Konklusjonen er at etter å ha utvandret til Egypt skal de en dag ble ledet av Moses til det land som Gud har valgt ut for dem, og således oppfylle det løfte som Gud ga Abraham.

Løftet har i seg selv tre deler: avkom, velsignelser og land.<ref>McKeown, James (2008): ''Genesis''. Eerdmans, s. 4</ref> Oppfyllelsen av løftet til hver av patriarkene avhenger av en mannlig arving, men etterkommerne beholder sin tro i Gud, og Gud gir i hvert tilfelle en sønn – i Jakobs tilfelle tolv sønner – som grunnlegger israelittene. Temaet med et guddommelig løfte forener de patriarkalske fortellingene, selv om det er underliggende og motstridende handlinger som gjør fortellingene komplekse, ikke minst de mange bedrag i fortellingen om Jakob.<ref name="Unearthed">Finkelstein, Israel & Silberman, Neil Asher (2001): ''The Bible Unearthed'', [http://www.nytimes.com/books/first/f/finkelstein-bible.html «Introduction»]</ref>

De fleste bibelforskere og historikere av oldtidens Israel vurderer de patriarkalske fortellingene, inkludert livet til Jakob, som fylt av stor litterær og religiøs kraft, men ikke som historiske dokumenter. De er litterære komposisjoner fra 500- og 400-tallet f.Kr. som har blitt fremmet av ideologiske og teologiske grunner. De er upålitelige som historisk rekonstruksjon av den tidlige bosetningen av Israels fortid.<ref>Moore, Megan Bishop; Kelle, Brad E. (2011): [http://books.google.com/books?id=Qjkz_8EMoaUC ''Biblical History and Israel's Past: The Changing Study of the Bible and History''], Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 57-74.</ref><ref>Albertz, Rainer (2003): [http://books.google.com.au/books?id=Xx9YzJq2B9wC ''Israel in exile: the history and literature of the sixth century B.C.E.''], Society of Biblical Literature, s. 246</ref>

[[Arkeologi]] kan i liten grad bekrefte fortellingene om patriarkene, inkludert fortellingen om Jakob. ''The Bible Unearthed'' (2001) av [[Israel Finkelstein]] og [[Neil Asher Silberman]] er det forfatterskap som mest konsekvent har avvist de patriarkalske fortellingene som historiske, og dermed også utvandringen til Egypt. Således har det heller ikke vært en utvandring ved Moses og en erobring av Kanaan, ettersom det ikke kan påvises av arkeologi. Tvert imot synes jødene være bare én av flere kanaanistiske stammer som alltid har vært i Kanaan og noen stamfar som Jakob finnes det intet historisk belegg for har eksistert.<ref name="Unearthed"/>