Redigerer Jødisk historie i England (avsnitt)

=== Lovforslag om jødene av 1753 ===

''Den jødiske naturaliseringsforordningen av 1753'' var en forordning fra Storbritannias parlament som fikk kongelig godkjenning den 7. juli [[1753]], men som ble opphevet i [[1754]] grunnet utstrakt opposisjon for dens forskrifter<ref>Williams, Hywel (2005): ''Cassell's Chronology of World History''. Weidenfeld & Nicolson. Side 316. ISBN 0-304-35730-8.</ref>

I løpet av [[Jakobittene|jakobittoppstanden]] i [[1745]] hadde jødene var særlig lojale til regjeringen. Deres fremste finanser, [[Samson Gideon]], hadde styrket børsen og flere unge jøder hadde meldt seg frivillig til korps som ble dannet for å forsvare London. Muligens som en belønning, fremmet [[Henry Pelham]] ''Lovforslag om jødene av 1753'' som tillot jødene å bli naturalisert ved søknad til parlamentet. Lovforslaget gikk i gjennom i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], men de konservative, [[Tory (historisk britisk parti)|The Tory]], gjorde stort oppstyr om «nedleggelsen av kristendommen», slik de uttrykte det. Bilder av jøder ble fremmet for å latterliggjøre forslaget, og plakater med inskripsjonen «Ingen jøder, ingen tresko» ble hengt opp på offentlige steder. En slik scene er vist i bakgrunnen av «Humours of an Election», en velkjent rekke av oljemalerier av William Hogarth som ble malt på denne tiden. De liberale, [[Whig (historisk britisk parti)|The Whig]], fortsatte dog å gjennomføre minst en del av deres generelle politikk for religiøs toleranse, og lovforslaget gikk til sist igjennom og ble godkjent av kongen (''26 Geo. II., cap. 26'').