Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Forvisning, kontraktsarbeid og slaveri ===
Fra 1400- til 1700-tallet ble irske, engelske, skotske og walisiske fanger fraktet til tvangsarbeid i [[Karibia]] for å jobbe unna straffetiden. Enda større antall kom frivillig som tjenere på kontrakt. På 1700-tallet ble de sendt til de amerikanske koloniene, og på begynnelsen av 1800-tallet til [[Australia]].<ref>Block, Kristen; Shaw, Jenny (2011): «Subjects Without an Empire: The Irish in the Early Modern Caribbean», ''Past & Present''  '''210'''(1), s 33-60.</ref><ref>Beckles, Hilary McD. (1990): [https://www.jstor.org/stable/2937974 «A 'riotous and unruly lot': Irish Indentured Servants and Freemen in the English West Indies, 1644-1713»], ''William & Mary Quarterly''  '''47'''(4), s 503-545</ref> Irene ble avhumanisert av engelskmennene, beskrevet som «villmenn», slik at fortrengningen deres virket desto mer berettiget. I 1654 ga det britiske parlamentet Oliver Cromwell frie hender til å forvise irske «uønskede». Cromwell samlet katolikker over hele det irske landskapet og plasserte dem på skip på vei til Karibia, hovedsakelig øya [[Barbados]]. I 1655 hadde 12 000 politiske fanger blitt tvangssendt til Barbados og inn i kontraktsarbeid.<ref>Rodriguez, Junius P. (1997): [https://archive.org/details/historicalencycl01rodr ''The historical encyclopedia of world slavery. 1. A – K'']. ABC-CLIO. ISBN 978-0-87436-885-7; s. 368–</ref>