Redigerer Innsjø (avsnitt)

== Livsbetingelser for organisk liv ==
=== Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser ===

For norske forhold har [[Johannes Kjensmo]] klassifisert innsjøene i tre kategorier<ref name=HP/>:
:*[[Næringsfattig innsjø| De næringsfattige innsjøene]] eller oligotrofe, som vanligvis finnes på fjellet. De inneholder få næringssalter, og derfor også få organismer. Vannet er i tillegg klart og har et stort [[siktedyp]]. Vannet vil ha liten planktonproduksjon, men være oksygenrikt. Bunnfaunaen er kvantitativ rik, men med liten variasjon. 
:*[[Næringsrik innsjø|De næringsrike innsjøene]] eller eutrofe ligger som oftest på lavlandet. De har mange næringssalter, og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset. Slike vann vil ha et velutviklet og bredt vegetasjonsbelte. 
:*[[Myrsjø|Myrsjøene]] eller dystrofe, finnes blant annet i store [[Barskog|barskoger]], og ligger i midten av [[Myr|myrer]]. Vannet har få næringssalter og plante- og dyrearter, men har mye [[humus]]. Vannet er gulbrunt og [[Syre|surt]], samt at det er oksygenfattig. De er kjennetegnet ved at de har lite planteplankton, men kan ha mye dyreplankton.

===Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene===
Med vannmassene transporteres oppløste gasser og salter fra luft, jord og berggrunn. Viktige stoffer for fotosyntese er karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P). For plantene er i tillegg kalium (K), svovel (S), kalsium (Ca), magnesium (Mg), jern (Fe), mangan (Mn), sink (Zn) og molybden (Mo) viktige. Oksygenet er også essensielt for fisker og dyr i innsjøene, noe som løses fra vannoverflaten og ned i vannet. Noe oksygen produseres også fra fytoplankton og alger. De oppløste stoffene, sammen med sollys, legger et avgjørende grunnlag for primærproduksjonen og levekår for organismer av høyere trofiske nivåer.

Sollyset vil imidlertid ikke nå særlig langt ned i vannet, og svevende partikler i vannet har stor betydning for absorpsjonen. Dermed vil et klart fjellvann gjerne ha lys langt ned, mens et vann med mye humus demper lyset mest. Organisk liv er mest intenst i de øverste vannmassene, og når organismer dør faller de mot bunnen av innsjøene. De blir med andre ord til sedimenter, men på grunn av sjiktene i innsjøen er det ikke slik at alt når bunnen. På bunnen er det spesialiserte dyr som har tilpasset seg et liv med lite lys og stadig tilførsel av organisk materielle. I noen innsjøer er det så stor felling av sedimenter og tilsvarende stor nedbryting av dette organiske materialet, at dette fører til oksygenmangel. I forurensede innsjøer kan stor bioproduksjon føre til at bunnen blir oksygenløs i perioder<ref name=VR/>.

Innsjøene virker som et dempende element på flere forhold i et [[vassdrag]]. At vannføringen dempes er nevnt, men også temperaturen i vassdraget og den kjemiske sammensetningen jevnes ut<ref name=VR/>.