Redigerer Infanteri (avsnitt)

=== Den amerikanske borgerkrigen ===
[[File:African-American Union Army infantrymen. Restored, retouched and colourised.jpg|thumb|Infanterister fra den amerikanske borgerkrigen.]]
Under [[den amerikanske borgerkrigen]] hadde en infanterist størst tilhørighet til [[regiment]]et sitt. Fire til seks infanteriregimenter var satt sammen til en [[brigade]], under ledelse av en [[brigader]]. Dette var primærorganisasjonen brukt i felten. To til fire infanteribrigader ble en [[divisjon (forband)|infanteridivisjon]]. Høyere avdelinger var satt sammen av flere våpenarter.

Regimentet var ledet av en [[oberst]], [[oberstløytnant]] og [[major]], og inneholdt over 1&nbsp;000 mann. Tap, både i slag og ved [[sykdom]], gjorde at noen av infanteriregimentene ved [[slaget ved Gettysburg]] bare telte rundt 200 mann. Et regiment var delt i ti [[kompani]]er med 100 mann hver, og i hvert kompani var det to [[tropp]]er. Hvert kompani var kommandert av en kaptein, med to løytnanter under seg som ledet hver sin tropp. Troppene var igjen delt i [[Lag (militær enhet)|lag]] som ble ledet av en sersjant med en korporal som nestkommanderende.

På denne tiden slåss regimenter fremdeles på linje. Dette fordi skytevåpnene var trege å lade om, og kommunikasjon mellom avdelinger var vanskelig. Soldatene i regimentet måtte da bytte på å lade våpen og skyte, slik at noen var skuddklare mens andre var i ladeprosessen. Regimentet måtte også holde sin linje i lengre tid, da ordrer fra oven brukte lang tid på å bli spredt.

Noe av grunnen til at den amerikanske borgerkrigen ble så blodig var at geværene hadde blitt mye mer presise siden [[Napoleonskrigene]], og at taktikken ikke hadde fornyet seg i tråd med dette. Erfaringer fra denne krigen førte til at man begynte med løsere formasjoner, noe man blant annet så i [[den fransk-prøyssiske krig]]. På slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] kom også bakladergeværene, noe som gjorde at soldatene kunne ta dekning samtidig som de ladet.