Redigerer Hurtigruten (avsnitt)

== Hurtigruteskipene ==
:''Se også [[Liste over hurtigruteskip]].''

De første skipene var dampskip som tidligere hadde gått i lokalruter eller som turistskip. De var innredet med tre passasjerklasser og hadde åpen bro. Det første skipet som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk var Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs [[DS «Erling Jarl»]] fra 1895. Komforten for både mannskaper og passasjerer ble gradvis forbedret med bygging av nye skip. De første hurtigruteskipene som hadde dieselmotorer i stedet for dampmaskiner kom etter [[andre verdenskrig]] med byggingen av de såkalte «Italiaskipene».

=== Etterkrigsflåten ===
Under andre verdenskrig gikk flere av hurtigruteskipene tapt, og ved krigens slutt var bare tre ordinære hurtigruteskip fortsatt i drift: [[DS «Sigurd Jarl»]] (1942), [[DS «Lofoten»]] (1932) og [[DS «Finmarken»]] (1912). Rutetilbudet var redusert til én ukentlig seiling mellom Trondheim og Tromsø. Noen få andre hurtigruteskip hadde også overlevd krigsårene, men disse trengte reparasjoner for å komme i sjødyktig stand. En fornyelse av flåten var nødvendig dersom rutetilbudet skulle opprettholdes, og nye skip ble derfor kontrahert. For å opprettholde ruten i påvente av nye skip ble en rekke reserve- og avløserskip satt i trafikk.

[[Fil:Havila Capella i Hammerfest 2.jpg|miniatyr|[[MS «Havila Capella»|Havila Capella]] i [[Hammerfest]]. Skipet ble bygget i [[2021]]. ]]{{språkikon|en|Engelsk}} [http://www.hurtigruten.com Hurtigruten AS sin internasjonale nettside]
[[Fil:MS Nordstjernen leaves Molde 1.jpg|thumb|right|MS «Nordstjernen», levert i 1956.]]
De fire første skipene ble bygget i [[Ancona]] i [[Italia]] og levert mellom 1949 og 1950. Disse skipene ble finansiert ved eksport av [[klippfisk]] {{tr}} og fikk derfor kallenavn som «Klippfiskskipene» eller «Italiaskipene». Dette var de siste hurtigruteskipene som ble bygget med såkalt [[poop-dekk]]. Italiaskipene var: 
* [[MS «Erling Jarl»]] (1949 – [[Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab|NFDS]])
* [[MS «Midnatsol» (1949)|MS «Midnatsol»]] (1949 – [[Det Bergenske Dampskibsselskab|BDS]])
* [[MS «Vesterålen» (1950)|MS «Vesterålen»]] (1950 – [[Vesteraalens Dampskibsselskab|VDS]])
* [[MS «Sanct Svithun»]] (1950 – [[Det Stavangerske Dampskibsselskab|DSD]]) 

De tre neste skipene ble bygget ved ''Aalborg værft'' i [[Danmark]], og fikk kallenavnet «Ålborg-skipene». Disse skipene ble levert i perioden 1951 til 1952, og ble døpt: 
* [[MS «Nordlys» (1951)|MS «Nordlys»]] (1951 – BDS)
* [[MS «Håkon Jarl»]] (1952 – NFDS)
* [[MS «Polarlys» (1952)|MS «Polarlys»]] (1952 – BDS) 

Etter at de tre Ålborgskipene ble levert var rutetilbudet fra før krigen gjenopprettet. Fremdeles besto hurtigruteflåten av flere eldre dampskip, og kontrahering av nybygg fortsatte. I 1956 ble tre skip levert fra verftet ''Blohm & Voss A/G'' i [[Hamburg]], [[Tyskland]]. Disse skipene var:
[[Fil:Lofoten.JPG|thumb|right|MS «Lofoten», levert i 1964.]] 
* [[MS «Nordstjernen»]] (1956 – BDS)
* [[MS «Finnmarken» (1956)|MS «Finnmarken»]] (1956 – VDS)
* [[MS «Ragnvald Jarl»]] (1956 – NFDS). 

Ytterligere fire skip ble levert fra norske verft i perioden 1960 til 1964. Disse var:
* [[MS «Harald Jarl»]] (1960 – NFDS)
* [[MS «Lofoten»]] (1964 – VDS)
* [[MS «Kong Olav»]] (1964 – DSD)
* [[MS «Nordnorge» (1964)|MS «Nordnorge»]] (1964 – [[Ofotens Dampskibsselskab|ODS]])

Da MS «Nordnorge» ble levert i juni 1964, var fornyelsen av hurtigruteflåten fullført. Alle de 13 skipene var nå dieseldrevne og hadde omtrent samme form, med lasterom foran og overbygg plassert midt og akter.

=== Mellomgenerasjonen ===
Etter vedtak i [[Stortinget]] ble det bygget tre nye skip i [[1982]] og [[1983]]. Det var [[MS «Midnatsol» (1982)|MS «Midnatsol»]] (BDS), [[MS «Gann»|MS «Narvik»]] (ODS) og [[MS «Vesterålen»]] (VDS) og de var nesten identiske. De var opprinnelig bygget med hovedvekt på frakt, og hadde overbygningen foran. Fokuset på gods gjorde at man hadde et stort, åpent dekk bak, der det også var plassert en kraftig kran. Disse skipene ble bygget om på slutten av [[1980-tallet]]. Kranen ble fjernet og lasterommet ble kledd igjen. Det ble også bygget på en stor passasjerseksjon bak, og «Narvik» og «Vesterålen» fikk en utsiktssalong helt øverst slik «Midnatsol» hadde hatt siden leveringen. Ombyggingen av de tre skipene var en del av "Hurtigruteprosjektet-86". For å forbedre lønnsomheten og gi økonomisk mulighet for å bygge nye skip måtte de gamle skipene konverteres fra passasjerførende lasteskip til lasteførende passasjerskip. Tanken var at turistene i større grad skulle betale det det kostet å opprettholde Hurtigruten.

=== De nye skipene ===
[[Fil:MS Kong Harald Bar.jpg|thumb|Baren ombord i MS «Kong Harald» før skipet ble renovert i 2016.]]
Den siste generasjonen med skip ble bygget i perioden [[1993]]–[[2003]]. Disse er alle bygget med fokus på passasjertransport og turisme. En midtplassert lasteport på babord side, og en brukbar lastekapasitet gjør at Hurtigruten fortsatt kan regnes som en kombinert gods- og passasjerrute. Personbiler kan ved hjelp av en løfterampe kjøres rett ombord.

=== Skip under bygging ===
I tillegg til skipene som allerede er i drift, [[MS «Havila Capella»|Havila Capella]] og [[MS «Havila Castor»|Havila Castor]], har Havila Kystruten ytterligere to ferdigstilte skip som skal inn i Kystruten. Alle skipene til Havila Kystruten er identiske, med lengde på 124 meter og bredde på 22 meter. Lastekapasitet er fem biler og 190 paller, der 40 av pallene kan fraktes med kjøling eller frysing. Skipene har et mannskap på 76, en lugarkapasitet til 468 passasjerer, samt plass til 172 dagreisende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2019/03/18/%E2%80%93-Kystruten-f%C3%A5r-plass-til-bilar-18686922.ece|tittel=– Kystruten får plass til bilar|besøksdato=2019-03-18|dato=2019-03-18|fornavn=Per Ove|etternavn=Stige|språk=nn|verk=smp.no}}</ref> De to skipene har navnene «Havila Polaris» og «Havila Pollux».<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2018/11/27/Havila-Kystrutens-fire-nye-skip-har-f%C3%A5tt-navn-17959404.ece|tittel=Havila Kystrutens fire nye skip har fått navn|besøksdato=2019-03-02|dato=2018-11-27|fornavn=Stig|etternavn=Vågnes|språk=nn|verk=smp.no}}</ref> Skipene er designet av Havyard og har betegnelsen Havyard/Hav 923. Rolls-Royce har levert fremdriftssystem, basert på LNG og batteridrift.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipsrevyen.no/article/rolls-royce-leverer-fremdriften-til-havila-kystruten/|tittel=Rolls-Royce leverer fremdriften til Havila Kystruten - Skipsrevyen.no|besøksdato=2019-03-02|dato=2018-10-25|etternavn=Skipsrevyen|språk=nb|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>