Redigerer Holocaust (avsnitt)

===Tyske institusjoners del i holocaust===
[[Michael Berenbaum]] skriver at Tyskland ble en «folkemordsstat»<ref name=Berenbaum103>Berenbaum, Michael. ''The World Must Know", United States Holocaust Museum'', 2006, s. 103.</ref>
For eksempel leverte landsens kirker og innenriksministeriet dåpsattester som viste hvem som var jøde, regjeringens transportkontorer sørget for togene som gikk til leirene, og selskaper konkurrerte om kontrakter for å bygge krematorier som skulle brukes til å brenne lik.<ref name=Berenbaum104>Berenbaum, Michael: ''The World Must Know", United States Holocaust Museum'', 2006, s. 104.</ref>

[[Saul Friedländer]] skrev: «Ingen sosial gruppe, intet religiøst samfunn, ingen vitenskapelig institusjon eller yrkesgruppe i Tyskland eller Europa erklærte sin solidaritet med jødene.»<ref name=Friedxxi>{{cite book|author=[[Saul Friedländer|Friedländer, Saul]]|title=Nazi Germany and the Jews: The Years of Extermination|publisher=HarperCollins|location=London|year=2007|pages=xxi|isbn=0-06-019043-4|oclc=|doi=}}</ref> Friedländer argumenterer for at dette gjør holocaust enestående fordi [[Antisemittisme|antisemittisk]] politikk kunne iverksettes uten at noen motkrefter ble satt i sving.<ref name=Friedxxi/>

Utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] forsøkte å skjule de internasjonale protestene mot [[krystallnatten]] for Hitler. I utenriksdepartementet overlot Ribbentrop til den energiske og hensynsløse [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] å ta seg av jødesaker. Luther mente at utenriksdepartementet skulle være så nidkjære som mulig i anti-jødiske tiltak for å holde andre deler av parti- og statsapparat unna. Til 1941 var regimets plan å løse «jødespørsmålet» ved utvandring. Etter erobringen av Polen og Frankrike, da flere millioner jøder kom under tysk herredømme, ble det snakk om å deportere jødene fra Europa etter krigen.{{sfn|Bloch|1992|p=352-353}} 

Utenriksdepartementet ble involvert i saker som gjaldt utenlandske jøder bosatt i Tyskland, jøder i land som utenriksdepartementet hadde politisk ansvar for (Frankrike, Danmark og Serbia), og jøder i nøytrale og allierte land som måtte presses diplomatisk til å utlevere landets jøder til SS.{{sfn|Bloch|1992|p=353, 358}} Utenriksdepartementet støttet i 1941 deportasjon av rumenske, kroatiske og slovakiske jøder som bodde i Tyskland. Utenriksdepartementet motsatte seg i hovedsak ikke anti-jødiske tiltak i okkuperte områder.<ref>Gerlach, C. (1998). The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews. ''The Journal of Modern History'', 70(4), 759-812.</ref>