Redigerer Ho Chi Minh-byen (avsnitt)

== Severdigheter ==

=== Cholon ===
[[Fil:Cholon, Ho Chi Minh City.jpg|thumb|Fra et tempel i Cholon]]
Cholon, som er 5. bydel, er Ho Chi Minh-byens ''Chinatown''. Navnet Cholon betyr «stort marked», og Cholon var opprinnelig en egen by. Men etterhvert vokste den sammen med Saigon på grunn av den sterke tilflyttingen og flyktningstrømmene. Cholon befolkes av omkring en halv million kinesere som dominerer bybildet med sine kinesiske apoteker, restauranter og forretninger. Cholon er også det viktigste handelsområdet i byen.

Kineserne i Cholon nedstammer fra forskjellige deler av det sørlige [[Kina]], og de har i høy grad klart å bevare sine regionale skikker, sine språk og dialekter gjennom generasjonene. Det finnes egne temper for folk som stammer fra [[Chaozhou]], for dem med sine aner i [[Guangzhou]], og så videre

Ved århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet var Cholon også beryktet for sine opiumshus. Den [[storbritannia|britiske]] forfatteren [[Graham Greene]] var blant besøkerne, og hans roman ''The Quiet American'' fra [[1955]], med handling fra tidlig 1950-tall, henter mye av sin koloritt fra dette området. Boken er grunnlag for to kinofilmer av samme navn, fra [[1958]] og [[2004]]. Siden 1950-tallet var de trange og travle gatene i Cholon et ideelt gjemmested for [[Viet Minh]] og senere for [[Front National de Liberté (Vietnam)|Viet Cong]].

I Cholon finner man de severdige Quan-Am- og Thien-Hau-pagodene.

[[Fil:Ópera, Ciudad Ho Chi Minh, Vietnam, 2013-08-14, DD 02.JPG|thumb|Teaterbygningen på Dong Khoi{{Byline|Diego Delso}}]]

=== Dong Khoi og Nguyen Hue ===
Dong Khoi var under navnet ''Rue Catinat'' Saigons fremste promenadegate allerede i den franske kolonitiden. Under [[Vietnamkrigen]] var det særlig mange barer og bordeller langs denne gaten som betjente [[Amerikas forente stater|amerikanske]] soldater under deres ''"Rest and recreation"''-opphold. Siden ''Doi Moi'' er gaten, som nå heter ''Revolusjonsgaten'', heller blitt preget av mange restauranter, barer og dyre designerforretninger.

Nguyen Hue er en parallellgate til Dong Khoi. Den ble anlagt av franskmennene som ''Boulevard Charner'', og ble betenget som Orientens ''Champs Elysées''. Nguyen Hue er i dag heller bare en bråkete hovedtrafikkåre. Men under [[Tet]]-festen er det lokale blomstermarkedet en attraksjon. 
[[Fil:Ayuntamiento, Ciudad Ho Chi Minh, Vietnam, 2013-08-14, DD 09.JPG|thumb|Det tidligere rådhuset{{Byline|Diego Delso}}]]
I nordenden av Nguyen Hue befinner det tidligere rådhuset seg. Det er et kolonialhus fra [[1906]]. I dag holder folkekomiteen til der.

=== Notre Dame ===
[[Fil:Basílica de Nuestra Señora, Ciudad Ho Chi Minh, Vietnam, 2013-08-14, DD 03.JPG|thumb|left|Notre Dame{{Byline|Diego Delso}}]]
En av de mest betydelige byggverk i byen er den [[Den katolske kirke|katolske]] Notre-Dame-katedralen. Denne [[tegl]]steinskirken ble reist mellom [[1877]] og [[1883]] i [[Romansk arkitektur|neoromansk]] stil. Katedralens to klokketårn er 58 meter høye. Katedralen er det viktigste fokus for de sørvietnamesiske katolikker. Erkebiskopen av Ho Chi Minh-byen, msgr. [[Jean-Baptiste Pham Minh Man]], er en av Den katolske kirkes [[kardinal]]er.

Katedralen befinner seg i nordenden av Dong Khoi. Her feires det også messer på engelsk hver søndag.

Foran kirken, på ''Pariserkommuneplassen'', står en statue av [[jomfru Maria]].

=== Hovedpostkontoret ===
[[Fil:HCM-city Hauptpost.JPG|thumb|Hovedpostkontoret med bilde av «Onkel Ho»{{Byline|Andre Lettau}}]]
Rett ovenfor Notre Dame står hovedpostkontoret, som er en bygning fra 1880-årene og som siden den gang nesten ikke har sett noen ombygninger eller forandringer. Innvendig er riktignok betjeningslukene blitt renovert og modernisert, og det er tilkommet et kjempemessig veggmaleri av «[[Hồ Chí Minh|Onkel Ho]]».

=== Gjenforeningspalasset ===

Det tidligere presidentpalasset for den gamle republikken [[Sør-Vietnam]] er i dag et museum. Det heter i dag «Gjenforeningspalasset». Av og til benyttes det til representasjon ved statsbesøk. Bygningen er fra 1960-årene. Den [[30. april]] [[1975]] ble palasset omringet av nordvietnamesiske stridsvogner og så inntatt, og denne erobringer markerer [[Saigons fall]] og [[Vietnamkrigen]]s avslutning og de nordvietnamesiske kommunisters seier. Bare kort tid før hadde de siste amerikanske helikoptrene forlatt anlegget. Palasset har en omfattende utstilling av etterlatt amerikansk og sørvietnamesisk stridsutrustning.

=== Krigsoffermuseet ===
[[Fil:Vista de Ciudad Ho Chi Minh desde Bitexco Financial Tower, Vietnam, 2013-08-14, DD 11.JPG|thumb|Fra sentrum]]
En annen severdighet er ''Krigsoffermuseet''. I tillegg til en samling av stridsvogner, fly og andre etterlatenskaper etter den amerikanske krigsmaskin finner man her en tildels drastisk fotoutstilling som fremfor alt tydeliggjør følgene av amerikanernes bruk av avløvingskjemikalier «''[[Agent Orange]]''» over landets skoger, og deres bruk av [[napalm]]-bomber.

Etter at relasjonene mellom USA og Vietnam har bedret seg er det også tilkommet utstillinger om antikrigsbevegelsene i USA og andre land, og om de amerikanske soldater som nektet å tjenestegjøre i Vietnam av etiske grunner.

=== Revolusjonsmuseet ===

Revolusjonsmuseet holder hus i det tidligere palasset for [[Cochinkina]]s guvernører. Palasset var residens for [[Sør-Vietnam]]s president [[Ngô Đình Diệm]]. Museet utstiller gjenstander fra kampene mot franskmenn og amerikanere.

=== Le-Duan-boulevarden ===

Le-Duan-boulevarden er en boulevard av samme franske stil som Nguyen Hue. Den løper fra bykjernen til de botaniske haver. I dette området er det idag igjen en rekke utenlandske diplomatiske representasjoner (konsulater).

Under Vietnamkrigen var dette åstedet for et spektakulært angrep under [[Tết-offensiven]].

I de siste krigsdagene fløy helikoptre i skytteltrafikk med de siste gjenværende amerikanerne mellom den gamle amerikanske ambassaden og amerikanske krigsskip koordinert fra kommandoskipet ''[[USS Blue Ridge (LCC-19)|Blue Ridge]]'' ute i [[Sørkinahavet]]. Ambassaden, som ble rasert, er nå gjenoppbygd, og bare minnetavler forteller om hendelsene i aprildagene i 1975.

=== Ben-Thanh-markedet ===

Dette markedet, som ble bygd i [[1914]] og som er blitt renovert i løpet av de siste årene, er ett av Saigons varemerker. Ben-Thanh-markedet er i dag en stor markedshall for bekledning, tørkede matvarer, elektronikk, [[suvenir|souvenirer]], og for grønnsaker, frukt, fisk og blomster. Her tilbys også vietnamesiske kulinariske retter.

Markedet med et særegent tårn som kan minne om et kirketårn ligger inntil en sterkt trafikkert sentral [[rundkjøring]], der syv gater møtes.

=== Saigonmuseet ===

Saigonmuseet ligger i tollvesenets tidligere hovedkontor, en bygning reist i [[1863]]. Her er det mange forografier fra ''onkel Ho''s liv og virke.

=== Jadepagoden ===

Jadepagoden er Saigons mest fargerike gudshus. Den ble bygget i [[1909]] av byens [[Guangdong|kantonesisk]]-kinesiske innvandrere, og her æres både [[Siddharta Gautama|Buddha]] og en rekke [[taoisme|taoistiske]] guddommer og helteskikkelser fra kinesisk mytologi.

=== Bitexco Financial Tower ===
Byens høyeste skyskraper er [[Bitexco Financial Tower]], som er 262,5 meter høy. Bygningen er åpen for besøkende som fra 49. etasje får full utsikt over byen.