Redigerer Hiv (avsnitt)

== Behandling ==
Tross vanskene med å utvikle vaksine, finnes det i dag effektiv behandling mot virusets evne til å reprodusere seg i kroppen, og dermed mot dets evne til å fremkalle sykdom. Med riktig behandling trenger en hivinfeksjon derfor ikke lenger utvikle seg dødelig. De fleste hivsmittede som mottar behandling, vil kunne leve tilnærmet normal livslengde og tilnærmet symptomfritt.

Det store vendepunktet i behandlingen av hiv kom med introduksjonen av [[HAART]] (''Highly active antiretroviral therapy'') i 1996. Dette er en [[kombinasjonsbehandling]] bestående av minst tre forskjellige antiretrovirale legemidler som "gjerder" viruset inne slik at det hindres i å reprodusere seg. De antiretrovirale legemidlene angriper de vitale prosessene i hivs reproduksjon ([[revers transkriptase]], [[integrase]] og [[protease]]). Kombinasjonsbehandling består i å angripe alle disse prosessene samtidig. Så lenge viruset hindres i å reprodusere seg, vil nye celler ikke kunne infiseres og sykdom vil heller ikke kunne inntre. HAART er resultat av en intens internasjonal forskningsinnsats og representerer ett av de store gjennombrudd i medisinens historie. Skal medisinene ha effekt, er man avhengig av at de tas daglig livet ut, til riktig tid og på rett måte. Ingen medisiner stiller så store krav til eksakt etterlevelse fra pasientens side som HAART. Slutter man å ta medisinene, vil viruset straks blomstre opp igjen i kroppen og CD-4-nivåene synke. Glemmer man å ta medisinene, er det som å «klippe hull» i gjerdet. Det er nok at én viruspartikkel slipper gjennom for at det skal begynne å replikere og eventuelt utvikle medisinresistens. Det er beregnet at for å ha full effekt av HAART må 95 % av medisinene tas. Det innebærer at man ikke kan glemme å ta en dose mer enn én gang hver halvannen måned.

På grunn av de høye utgiftene til forskning og fremstilling er imidlertid HAART meget kostbart. British HIV Association (BHIVA) har beregnet at én hivpasient i [[industrialiserte land]] bare i medisinutgifter koster gjennomsnittlig 3,6 mill. kroner i et livstidsperspektiv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=14081|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110814012833/http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=14081|arkivdato=2011-08-14|url-status=død }}</ref>,<ref>http://www.bhiva.org|British{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }} HIV Association</ref> I land utenfor den rike verden er tilgjengeligheten til livreddende behandling derfor meget lav. Dette er søkt avhjulpet gjennom etableringen av [[UNAIDS]] og [[The Global Fund]], som er et internasjonalt samarbeid mellom private og offentlige instanser. Tilgjengeligheten til livreddende medisiner i fattige land er økende, men fortsatt er det meget langt igjen før alle smittede har tilbud om livreddende hjelp. Vansker i form av distribusjon, manglende medisinsk infrastruktur i underutviklede land og tilgang til kostbar laboratorieteknologi som er påkrevd for testing og smitteoppsoring, utgjør også betydelige hindre. Det samme gjelder [[tabu]]belagte holdninger til seksualitet og fornektelse av hiv som seksuelt overførbar sykdom. HAART krever også høy grad av etterlevelse fra den smittede selv for å ha effekt. Få medisiner er så avhengige av å bli tatt korrekt og til riktig tid som HAART. Glemmer man en dose, kan det innebære å «klippe hull» i gjerdet som hindrer hiv i å reprodusere seg, og viruset kan i verste fall bli resistent og ikke reagere på medisinen. For store grupper rusmiddelavhengige som lever uorganiserte liv eller for mennesker i kulturer som i mindre grad styrer sine liv etter klokken enn mennesker i moderne, utviklede land, kan dette være et alvorlig problem. Av land utenfor den rike verden er det til nå bare [[Thailand]] og [[Brasil]] som kan tilby behandling til mer enn 50 prosent av de smittede. Dette har vært mulig fordi begge land har en godt utviklet [[farmasi|farmasøytisk industri]] som er i stand til å produsere billige kopimedisiner selv.

Utover kjemisk medisinering vil en hivsmittet også være avhengig av andre positive tiltak for å kunne leve best mulig med hiv. Sunt kosthold og fysisk aktivitet er spesielt viktig for hivsmittede for å opprettholde et sterkt, infeksjonsforebyggende immunforsvar. Det samme gjelder den [[mental helse|psykiske helse]]n. Hiv er en skambelagt sykdom som påvirker den hivsmittedes selvbilde meget sterkt. [[Terapi]] og [[selvhjelp]]sgrupper og alt som kan være med å høyne selvtillit og selvbilde er særdeles viktig for å opprettholde et sterkt immunforsvar og en god allmenn helsetilstand.

Det utvikles stadig nye og mer raffinerte medisiner mot hiv. Bare siden 2000 har det vært en enorm utvikling med hensyn til hvor mange piller som må tas daglig. Fra opp til 20–30 piller flere ganger om dagen kan man i dag nøye seg med én tablett én gang om dagen.

Prognosen for pasienter med hiv under optimal behandling er i dag meget god, men et fullstendig [[empiri]]sk grunnlag foreligger av naturlige grunner ennå ikke. Det er imidlertid generell enighet blant infeksjonsmedisinere om at dagens hivpasienter kan regne med å leve normalt lange liv. Utover det mentale [[stigma]]et som ligger i en skambelagt diagnose og som fører til at de fleste hivsmittede bærer på sin sykdom i hemmelighet, kan man i dag medisinsk sett leve nokså problemfritt med hiv.<ref name="John Galt 2008">John Galt (pseud): "Døden ved min side. Å leve med hiv. Aschehoug 2008, ISBN 978-82-03-29139-5</ref>

[[Kirkens bymisjon]] driver et eget psykososialt senter for hivpositive i Oslo, ''[[Aksept]]'', med døgntilbud og [[poliklinikk]].<ref>http://www.aksept.org</ref>