Redigerer Hera (avsnitt)

== Andre fortellinger med Hera ==
[[Fil:Crono e Rea assistita da Iride.jpg|thumb|Hera i et freskomaleri fra Pompeii.]]
[[Fil:ACMA 1333 Samian decree 2.JPG|thumb| Relieff på en samoisk stele. Hera og Athene, beskyttere av henholdsvis av Samos og Athen inngår avtale.]]
=== Gerana ===
[[Gerana]] var dronning for et kortvokst folk kalt [[Pygméer (mytologi)|pygméer]]e (πυγμαίος, ''pygmaioi'') som siden ga navn til folkegruppene i [[Sentral-Afrika]] og [[Sørøst-Asia]] som i dag blir kalt [[pygméer]]). Gerana hadde skrytt av at hun var langt vakrere enn selveste Hera. Den rasende gudinnen forvandlet henne til [[trane]] og proklamerte at etterkommerne av hennes fugl skulle være i evig krig med de kortvokste folkene.

=== Kydippe ===
[[Kydippe]], en prestinne av Hera, var på reise til en festival til gudinnens ære. Oksen som trakk hennes vogn var gammel og ikke dugelig, og det endte med at hennes sønner, [[Kleobis og Biton]], trakk vognen hele veien (45 [[Stadion (lengdemål)|stadia]], 8 km). Kydippe ble imponert over deres hengivenhet og oppofrelse for henne, og ba Hera om å gi hennes sønner den beste gave en guddom kunne gi til et menneske. Hera sørget for at brødrene døde mens de sov.

Denne ære som ble gitt Kydippes sønner ble senere benyttet av [[Solon]] som et bevis mens han forsøkte å overbevise [[Krøsus]] at det er umulig å bedømme en persons lykke før de har dødd en resultatrik død etter et gledesbringende liv.<ref> [[Herodot]]os: ''Historie, bok I</ref>

=== Tiresias ===
[[Tiresias]] var en prest og profet i kulten til Zevs i [[Theben (Hellas)|Theben]], og som en ung mann møtte han to slanger som parret seg. Han rammet dem med en stokk, og ble da forvandlet til en kvinne av Hera. Som kvinne ble Tiresias isteden en prestinne for Hera, giftet seg og fikk barn. Etter sju år som kvinne kom han over på nytt to slanger som parret seg, rammet dem med staven og ble atter forvandlet, da tilbake til en mann.

Som et resultat av hans erfaringer ba Zevs og Hera ham om å avgjøre spørsmålet om hvilket kjønn, mann eller kvinne, som hadde størst glede av seksuelt samvær. Zevs hevdet det var kvinnene mens Hera holdt fast på at det var mennene. Da Tiresias sa at det var Zevs som hadde rett, gjorde Hera ham blind. Ettersom Zevs ikke kunne gjøre om det som Hera hadde gjort, ga han Tiresias profetiske gaver. En alternativ og mindre kjent variant av fortellingen er at [[Athene]] gjorde Tiresias blind etter at han hadde kommet over henne mens hun badet naken. Hans mor, Kariklo, bønnfalt henne om å omgjøre forbannelsen, men det kunne hun ikke, og ga ham evnen til lese framtiden isteden.

=== Khelone ===
Ved bryllupet til Zevs og Hera var en nymfe ved navn [[Khelone]] ikke respektfull, eller nektet å være til stede. Zevs fordømte henne ved å forvandle henne til en [[skilpadde]].<ref> Pausanias: ''Beskrivelse av Hellas'', 8. 17. 5</ref>

=== ''Iliaden'' ===
I henhold til [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', under [[den trojanske krig]] kjempet [[Diomedes]] mot [[Hektor]], og oppdaget da at [[Ares]], krigens gud, kjempe på trojanernes side. Diomedes lot sine krigere trekke seg langsomt bakover. Hera, mor til Ares, oppdaget at hennes sønn hadde blandet seg inn i krigen. Hun ba Zevs, Ares far, om tillatelse til å fordrive Ares vekk fra slagmarken. Hera oppmuntret Diomedes til å angripe Ares og han kastet sitt spyd mot guden. [[Athene]] drev spydet inn i Ares' kropp og han brølte ut i smerte og flyktet til Olympos. Det tvang trojanerne til falle bakover.

=== Det gylne skinn ===
Hera hatet [[Pelias]] ettersom han hadde drept Sidero, sin stebestemor, i et av gudinnens templer. Hun overbeviste senere [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[Medeia]] til å drepe Pelias. [[Det gylne skinn]] var den gjenstand som Jason trengte for å sette sin mor fri.

=== ''Metamorfoser'' ===
Ovid forteller i ''[[Metamorfoser]]'' at i [[Trakia]] forvandlet Hera og Zevs kong Haimos og dronning Rodope til fjell,<ref> Ovid: ''Metamorfoser'' 6.87</ref> henholdsvis [[Balkan]]fjellene (Haemus Mons) og [[Rodopifjellene]]. Det var straffen for deres ''[[hybris]]'' (overmot) i å sammenligne seg selv med gudene.

=== Paris' bedømmelse ===
[[Fil:Mengs, Urteil des Paris.jpg|thumb |right |375px |Dette er ett av mange bilder av de yndet motiv som viser Paris' dom. Hera er gudinnen i midten, bærer krone. ''Das Urteil des Paris'' av [[Anton Raphael Mengs]], ca. 1757]]
Alle gudene og gudinnene, foruten også en rekke dødelige, ble invitert til bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis|Tetis]], de kommende foreldrene til [[Akilles]]. Kun [[Eris (gudinne)|Eris]], tvistens gudinne, var ikke invitert for sikkerhets skyld. Hun var meget misfornøyd med dette, og kom likevel til bryllupet med et gulleple som hadde inskripsjonen καλλίστῃ (''kallistēi'', «for den vakreste»). Hun lot det trille inn blant gudinnene. [[Afrodite]], Hera og [[Athene]] krevde alle at de var den vakreste, og således den rettmessige eier av gulleplet.

Gudinnene valgte å få Zevs til avgjøre saken, men himmelguden ønsket ikke å velge blant dem og la isteden valget hos [[Paris (mytologi)|Paris]], en prins fra [[Troja]]. Etter at gudinnene hadde badet og stelt seg i en kilde på Idafjellet i nærheten av [[Troja]] kom de yndefullt fram for Paris og ba ham velge den vakreste blant dem. Gudinnene kledde seg av for ham, men Paris kunne likevel ikke å velge blant dem. De begynte da å bestikke ham hver for seg. Hera tilbød ham kontroll over hele [[Asia]] og [[Europa]]. Athene tilbød ham visdom, berømmelse og ære i krig, og Afrodite tilbød ham den vakreste kvinne blant menneskene i hele verden som sin hustru. Det siste tilbudet virket mest forlokkende på Paris, og han ga gulleplet til Afrodite, kjærlighetens gudinne. Den vakreste blant menneskene var [[Helena]], som ulykkeligvis for Paris, var allerede gift med kong [[Menelaos]], konge av [[Sparta]]. De andre to gudinnene som var blitt forsaket, ble rasende på Paris og ved at Helena ble bortført av Paris, fikk de utløst [[trojanerkrigen]].