Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

== Medisinstudier og flere skuespill 1834–36 ==
I kjølvannet av eksamen i teologipraktikum (1833), søkte Wergeland flere prestekall. Da han ikke fikk noen av stillingene han søkte på, flyttet han i oktober 1834 fra Eidsvoll til Christiania, og nå for godt. Han gikk i gang med et nytt embetsstudium, [[medisin]], og han studerte i nesten to år. Samtidig tok han privatleksjoner i [[botanikk]]. Parallelt med studiene produserte han flere scenestykker. Han påtok seg dessuten å redigere det opposisjonelle bondebladet ''Statsborgeren'' fra 1835–37. Her pådro han seg mange fiender. Våren 1836 fikk Wergeland et vikariat som [[amanuensis|andreamanuensis]] ved [[Nasjonalbiblioteket|Universitetsbiblioteket]]. Han avbrøt medisinstudiet uten eksamen. Studiene har imidlertid satt flere spor i hans diktning, jf. for eksempel diktet «Pigen på Anatomikammeret», og vårdiktet med skapelsesmotiv «Til Sylvan», tilegnet «en Botaniker» (egentlig [[Matthias Numsen Blytt]] som ble en nær venn av Wergeland).

I 1835 kom det fire verk for scenen, to dramaer utgitt i eget navn:<ref>Om oppførelser, se Kydland,Myhren.Ystad (red): «Såmannen» (2008).Lista er ikke ajourført etter 2008. Om Wergelands dramatiske diktning, se f.eks. Rolf Nyboe Nettum: «Fantasiens regnbuebro» Han sier blant annet at Wergeland var den viktigste dramatiker i Norge mellom Holberg og Ibsen, og at hans diktning for scenen ennå ikke er oppdaget etter sine dimensjoner. Frie teatergrupper har imidlertid gjort en betydelig innsats på 1900- og 2000-tallet.</ref> ''Den indiske Cholera'' og ''Barnemordersken'', og to farser signert Siful Sifadda: ''Papegøien'' og ''[[De sidste Kloge]]''. ''[[Papegøien]]'' er både en moralitet og et drømmespill, mens ''De sidste Kloge'' kan regnes som et tidlig eksempel på et [[science fiction]]-orientert verk i norsk litteratur.<ref group="Note">Det første [[science fiction]]-eksempel skrevet av en norskfødt forfatter, sto [[Ludvig Holberg]] for hundre år tidligere: [[Nils Klims reise til den underjordiske verden|Niels Klim]]</ref> (Det tidligere nevnte «Cæsaris» fra 1832 – som ikke er en farse, men et dikt – kan gjerne regnes til samme kategori.) ''De sidste kloge'' foregår på øya Terranova, «den nye jord», et sted der [[kapitalisme|kapitalkreftene]] regjerer uhemmet, og undergangsstemningen er åpenbar. Undergangsstemning er det også i dramaet ''Den indiske Cholera'' (1835).

''Barnemordersken'' er et sørgespill i fire akter. Handlingen foregår i Frankrike på 1300-tallet under de valdensiske forfølgelser. [[Valdensere|Valdenserne]], som det fremdeles finnes noen av, er en kristen sekt som pekte fram mot [[reformasjonen]]. [[Inkvisisjonen]] har en viktig plass i dramaet, og utnyttede, men sterke kvinner står i sentrum for handlingen. ''Barnemordersken'' er en tragedie med både [[burlesk]]e og lyriske innslag. Dramateknikken er inspirert av Shakespeare, som Wergeland satte svært høyt.{{tr}}