Redigerer
Helligåndskirken i København
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Stolestader og pulpiturer === Man vet svært lite om utseendet på stoler og pulpiturer fra før brannen. Etter brannen ble det satt opp nye stolestader og man vet at Johs. Weiss laget utskårne toppstykker til dem, men heller ikke her kjennes utseendet. I 1730-årene omtales 96 stoler bygget opp på ekerammer slik at de kunne flyttes når det var begravelser under kirkegulvet. I 1770-årene ble det satt «tralværk», dvs. små ballustre på toppen av ryggstøene. Da Malling flyttet prekestolen fra tredje søyle fra vest i nordsiden til den nåværende plassen, ble stolene også bygget om. De nåværende lukkede stolestadene i ek er fra 1940, utformet av [[Thomas Havning]], men med utstrakt bruk av dører fra de gamle stadene. I sideskipene er det ytterligere langsgående mørkebrune benker. Etter reformasjonen fantes det forskjellige herskapsstoler som omtales som pulpiturer, men det har sikkert bare betydd at de var hevet litt over gulvet. Griffenfeld hadde en stol med [[våpenskjold]] på og det samme hadde [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]]. Egentlige pulpiturer omtales først i 1706, men de kan ha vært der lenger. Sannsynligvis utnyttet man plassen over de lave sideskipshvelvingene til høytliggende pulpiturer. Etter brannen argumenterte kirkevergene for å få et øvre pulpitur og sa at de hadde mistet den plassen som hadde vært «over de syndre hvælvinger». I første omgang fikk de kun pulpiturer i et nivå, et gjennomgående på sydsiden og et todelt på hver side av prekestolen, på nordsiden. Først i 1759 ble det tilføyet et øvre pulpitur på sydsiden. En tegning fra perioden mellom Mallings flytting av prekestolen i 1846 og Storcks store ombygging i 1879 viser gjennomgående pulpiturer i to etasjer i begge sideskip. Etter Storcks ombygging er det pulpiturer i et nivå, tilsvarende orgelpulpiturets i begge sideskips fulle lengde. De bæres av tresøyler i klassisk komposittstil, som er plassert ved de åttekantede søylene. Et av fagene på det søndre pulpitur er i dag opptatt av kororgelet (se nedenfor). Siden 1878 har kongestolen vært plassert i søndre sideskips østfag, som man ser den i dag, men en kongestol omtales også tidligere, uten stedsangivelse. Det anses for relativt sikkert at den har vært plassert på søndre pulpitur overfor prekestolen (i dens gamle plassering).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon