Redigerer Hav (avsnitt)

=== Jordskorpen og kontinentalplatene ===
[[Fil:Tectonic_plate_boundaries.png|alt=Diagram som viser tre typer av grenser for tektoniske plater|mini|Tre typer plategrenser.]]

Jorden er sammensatt av en magnetisk sentral [[Planetkjerne|kjerne]], en for det meste flytende [[Mantelen|mantel]] og et hardt stivt ytre skall ([[litosfære]]n). Litosfæren som er sammensatt av jordens steinete skorpe og det dypere, for det meste faste ytre laget av mantelen. På land er jordskorpen kjent som den kontinentale skorpen, mens den under havet er kjent som [[havbunnsskorpe]]n. Sistnevnte består av relativt tett [[basalt]] og er rundt 5–10&nbsp;km tykk. Den relativt tynne litosfæren flyter på den svakere og varmere mantelen under og brytes opp i en rekke [[Platetektonikk|tektoniske plater]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|url=https://editors.eol.org/eoearth/wiki/Structure_of_the_Earth|tittel=Structure of the Earth|utgiver=The Encyclopedia of Earth}}</ref>

Midt i havet blir magma hele tiden presset opp mot havbunnen mellom tilstøtende plater, noe som danner [[midthavsrygger]]. Konveksjonsstrømmene av basaltbergarter tenderer mot å drive de to platene fra hverandre, det en kaller for [[havbunnsspredning]].{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=375–377}}<ref name="education.nationalgeographic.org">{{Kilde www | url= https://education.nationalgeographic.org/resource/seafloor-spreading/ | forfatter= Evers, Jeannie | tittel= Seafloor Spreading | besøksdato= 25. august 2024| utgiver= National Geographic| arkiv_url= | dato = 29. november 2023}}</ref> Havbunnsspredning sørger for at verdenshavene utvider seg med omlag 25&nbsp;mm i året.{{sfn|Wicklund-Hansen|1980|p=380}} Parallelt med disse høydedragene og nærmere kysten, kan en oseanisk plate gli under en annen oseanisk plate i en prosess kjent som [[Subduksjonssone|subduksjon]]. Her dannes det [[dyphavsgrop]]er og prosessen er ledsaget av friksjon når platene kolliderer. Bevegelsen gir kraftige rykk som forårsaker [[jordskjelv]], det produseres varme og [[magma]] tvinges opp og skaper undervannsfjell, hvorav noen kan danne kjeder av vulkanske øyer nær dype groper. Nær noen av grensene mellom land og hav glir de litt tettere oseaniske platene under kontinentalplatene og flere subduksjonsgrøfter dannes. Når de drives sammen, deformeres kontinentalplatene og spenner seg, noe som forårsaker [[fjellkjedefolding]] og seismisk aktivitet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|url=https://editors.eol.org/eoearth/wiki/Plate_tectonics|tittel=Plate tectonics|utgiver=The Encyclopedia of Earth}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ucmp.berkeley.edu/geology/tecmech.html|tittel=Plate Tectonics: The Mechanism|besøksdato=19. august 2024|forlag=University of California Museum of Paleontology}}</ref>

Jordens dypeste grøft er [[Marianegropen]], som strekker seg rundt 2&nbsp;500&nbsp;m under havbunnen. Det er nær [[Marianene]], et vulkansk [[arkipel]] i det vestlige Stillehavet. Det dypeste punktet er 10&nbsp;994&nbsp;m under havoverflaten.<ref name="smmt">{{Kilde avis|url=https://www.telegraph.co.uk/news/earth/environment/8940571/Scientists-map-Mariana-Trench-deepest-known-section-of-ocean-in-the-world.html|tittel=Scientists map Mariana Trench, deepest known section of ocean in the world|besøksdato=19. august 2024|dato=7. desember 2011|avis=The Telegraph}}</ref>