Redigerer Hattingen (avsnitt)

== «Henrichshütte» og historien om jernet i Hattingen ==

'''Jern og kull'''
Runt 400 e. Kr. en germansk folkestamme,kallet Hattuarier, bodde langs elven Ruhr. I 1019 /20 Bosetningen, kalles Hatneghen,senere ble det Hattingen (fra Hattuarier)
Cirka 1412 en av den eldste smielaugene i Tyskland finnes i Hattingen. Runt 1554 ble Hattingen [[Hansaforbundet|Hansaby]] som [[Bergen]]. Fra 1619 til 1720 kjørte en kjöpmann med teltvogn,full med Hattinger jernvare, bestikker, låser etc langs Ruhren og solgte varene sine. Senere bestemte den daværende kurfyrsten at alle kårdene til regimentene skulle kjøpes fra Damaszenerklingenfabrik i Hattingen. I 1720 har Hattingen 13 smier og 1066 innbygger, og i 1795 ble Slusene langs Ruhren ferdigstilt slik at hele Ruhren kunne brukes for a transportere frakt; Kullen eller varer ble transportert på [[flåte]]r, kalt «Aaken». Oppstrøms ble flåtene trukket av hester. Stiene som hestene gikk på het Lein-eller Treidelpfad.
Jern og kull var viktig i alle tider.Først for eget behov senere for å drive handel, men i midten av det 19.århundret ble det svart viktig for den industrielle produksjonen. Det fantes stort behov for jern og kull. Og dette førte til at i byene der malm ble utvinnet og kull brytet folketallet steg kraftig og I tiden fra 1858 til 1925 økte antallet av innbyggere i Hattingen fra {{formatnum:4924}} til {{formatnum:14402}}.
[[Fil:Gelände der Henrichshütte Hochofen 2004.jpg|thumb|Henrichshütte]]

{| class="wikitable"
! År
! Innbyggere
|-
|1858
|{{formatnum:4924}}
|-
|1875
|{{formatnum:6682}} 
|-
|1900
|{{formatnum:7248}}
|-
|1925
|{{formatnum:14402}}
|}

;Tidslinje
* [[1854]]: Henrich zu Stollberg-Wenigerode, en grev fra Harzen-området, grunnla Henrichshütte i Hattingen. Hattingen var det ideelle stedet fordi det fantes mye malm og kull i dette området. Fra kullen ble koks produsert som ble brukt som brennstoff i høyovn.
* [[1855]]: Første høyovn ble tatt i bruk,i den tidligere Ruhrområdet var den den største
* [[1856]]: Andre høyovn ble tatt i bruk. Hytteområdet var {{formatnum:50000}} kvadratmeter stort. Til tider arbeidet {{formatnum:10000}} mennesker, ofte også barna og barnebarnet deres der. Henrichshütte hadde en egen sosial avdeling.
* 1866 ble det grunnlagt en egen trygdekasse. Det fantes også en egen fabrikkbarnehave, et bibliotek og boliger. Dessuten hadde anlegget et eget brannvesen og en lege. Henrichshütte produserte koks, jern og stål. Den valset og smidde metall og produserte blant annet skipspropeller, dampkjeler og toghjul.
* [[1939]]–[[1945]]: Verket ble truffet mange ganger av sprengbomber. I mai 1940, mai og juli 1943 og mars 1944. I mars 1945 fant den største og siste angrepet sted. ''Möhnetalsperre'', en [[demning]] i [[Sauerland]], blir sprengt av britiske piloter i mai 1943. Store deler av Henrichshütte blir øversvømmt. 
* [[1987]]: Nedleggelsen av Henrichshütte starter og ble avsluttet i 2004. I dag er Henrichshütte et [[museum]].