Redigerer Hamlet (avsnitt)

== Sitater, versjoner og filmatiseringer ==
''Hamlet'' er et av det engelske språks mest siterte verker, og er ofte å finne på lister over verdens beste litteratur,<ref>''Hamlet'' har 208 sitater i ''[[The Oxford Dictionary of Quotations]]''; det tar opp 10 av 85 sider med  Shakespearesitater i ''[[Bartlett's Familiar Quotations|Bartlett's Familiar Quotations (14de utgave 1968)]]'' fra 1986.</ref> og har slik på flere måter påvirket de senere århundrers litteratur.

Forskeren Laurie Osborne har studert hvordan historien om Hamlets gjenskapes i moderne fortellinger, og har delt disse inn i fire hovedkategorier: nyfortellinger av stykkets intrige, forenklede versjoner for unge lesere, fortellinger som ser handlingen fra en eller flere av de andre karakterenes synsvinkel, og fortellinger som handler om oppsetningen av stykket.<ref>Osborne (2007, 114–133 særlig 115 og 120).</ref>

[[Henry Fielding]]s roman ''[[Historien om Tom Jones, et hittebarn|Tom Jones]]'', utgitt i 1749, beskriver et besøk til Hamlet av romanens figurer Tom Jones og herr Partridge, med likhetstrekk til et «skuespill i skuespillet».<ref name="T&T 123">Thompson og Taylor (2006a, 123–126).</ref> [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] [[dannelsesroman]] ''[[Wilhelm Meisters læreår]]'', skrevet mellom 1776 og 1796, handler ikke bare om en oppsetning av ''Hamlet'', men trekker også paralleller mellom Gjenferdet og Wilhelm Meisters døde far.<ref name="T&T 123"/> På begynnelsen av 1850-tallet, i ''[[Pierre: or, The Ambiguities|Pierre]]'', fokuserer [[Herman Melville]] på en Hamlet-liknende rollefigurs langvarige utvikling som forfatter.<ref name="T&T 123"/> Ti år senere gir [[Charles Dickens|Dickens]] ut ''[[Store forventninger]]'', som inneholder mange Hamlet-liknende handlingstrekk: den drives av hevnmotiverte handlinger, skilter med gjenferdliknende rollefigurer (Abel Magwich og [[Miss Havisham]]), og fokuserer på heltens skyld.<ref name="T&T 123"/> Akademikeren Alexander Welsh legger til at ''Store forventninger'' er en «selvbiografisk roman» og foregriper en psykoanalytiske lesning av Hamlet i seg selv.<ref>Welsh (2001, 131).</ref> På samme tid ble [[George Eliot]]s ''[[Møllen ved Floss]]'' utgitt; her opptrer Maggie Tulliver, en karakter «som eksplisitt sammenlignes med Hamlet»,<ref name="T&T 126">Thompson og Taylor (2006a, 126–131).</ref> om enn «med et rykte for tilregnelighet».<ref name ="Novy">Novy (1994, 62, 77–78).</ref>

På 1920-tallet jobbet [[James Joyce]] med «en mer livlig versjon» av ''Hamlet'' i romanen ''[[Ulysses]]'' &ndash; blottet for tvangstanker og hevn &ndash; selv om dens hovedparalleller trekkes til [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''.<ref name="T&T 123"/> På 1990-tallet ble to kvinnelige romanforfattere tydelig influert av ''Hamlet''; I [[Angela Carter]]s ''Kloke barn'' blir ''Å være eller ikke være''<ref>''Hamlet'' 3.1.55–87.</ref> omarbeidet til en sang og dansenummer, og i [[Iris Murdoch]]s ''[[Den sorte prins]]'' blir ødipale temaer og mord flettet sammen med en kjærlighetsaffære mellom den ''Hamlet''-besatte forfatteren Bradley Pearson og datteren til hans rival.<ref name="T&T 126"/>

''Hamlet'' har blitt refortolket som en historie om korrupsjon av den [[Vest-Tyskland|vesttyske]] regissøren [[Helmut Käutner]] i ''Der Rest ist Schweigen'' («Resten er stillhet») og av den japanske regissøren [[Akira Kurosawa]] i ''Warui Yatsu Hodo Yoku Nemuru'' (''[[The Bad Sleep Well]]'').<ref>Howard (2000, 300–301).</ref> I [[Claude Chabrol]]s ''Ophélia'' (Frankrike, 1962) ser hovedrollefiguren, Yvan, på Oliviers ''Hamlet'' og overbeviser seg selv &ndash; feilaktig og med tragiske resultater &ndash; om at han er i Hamlets situasjon.<ref>Howard (2000, 301–302).</ref>

[[Tom Stoppard]]s skuespill, ''[[Guildenstern og Rosencrantz er døde]]'' (som ble [[Rosenkrantz og Gyldenstern er døde (film)|filmet i 1990]]), skisserer hendelsene rundt ''Hamlet'' fra perspektivet til Hamlets to studiekamerater, og omgjør det til en tragedie hvor to mindre rollefigurer må dø for å fullføre sin rolle i et drama de ikke selv forstår. En parodi av ''Hamlet'' kalt ''[[Rosenkrantz og Gyldenstern (Gilbert)|Rosenkrantz og Gyldenstern]]'' hadde blitt skrevet av [[W. S. Gilbert]] i 1874. I 1977 skrev den østtyske skuespillforfatteren [[Heiner Müller]] dramaet ''Die Hamletmaschine'' (''[[Hamletmachine]]''), en [[Postmodernisme|postmodernistisk]], tettpakket versjon av ''Hamlet''; denne tilpasningen ble siden innlemmet i hans oversettelse av Shakespeares skuespill i hans produksjon ''Hamlet/Maschine'' fra 1989/1990.<ref>Teraoka (1985, 13).</ref>

=== Film og tv ===
[[Fil:Bernhardt Hamlet2.jpg|thumb|[[Sarah Bernhardt]] som Hamlet, med [[Yorick]]s hodeskalle. <small>(Foto: [[James Lafayette]], ca.&nbsp;1885–1900)</small> ]]

Den første filmatiseringen av ''Hamlet'' var [[Sarah Bernhardt]]s fem minutter lange film om fektescenen,<ref>''The Fencing Scene'': ''Hamlet'' 5.2.203–387.</ref> fra 1900. Det var en enkel «[[lydfilm]]»; musikk og tale ble spilt inn på grammofonplater, som ble avspilt samtidig med filmen.<ref name = "«Brode 117»">Brode (2001, 117–118).</ref> [[Stumfilm]]versjoner ble laget i 1907, 1908, 1910, 1913 og 1917.<ref name = "«Brode 117»"/> I 1920 spilte [[Asta Nielsen]] rollen som en kvinnelig Hamlet som går gjennom livet forkledd som en mann.<ref name = "«Brode 117»"/> [[Laurence Olivier]]s [[film noir]] ''[[Hamlet (1948)|Hamlet]]'' fra 1948 vant [[Oscar]]-priser for [[Oscar for beste film|beste film]] og [[Oscar for beste mannlige hovedrolle|beste hovedrolle]]. Hans tolkning la fokus på stykkets ødipale overtoner, i en slik grad at den 28-årige [[Eileen Herlie]] ble satt til å spille Hamlets mor, mens han selv, i en alder av 41, tok rollen som Hamlet.<ref>Davies (2000, 171).</ref>

''[[Hamlet (1964)|Gamlet]]'' (russisk: ''Гамлет'') er en filmtolkning fra 1964 på russisk, basert på en oversettelse av [[Boris Pasternak]] og regissert av [[Grigorij Kozintsev]], med partitur av [[Dmitrij Sjostakovitsj]].<ref>Guntner (2000, 120–121).</ref> [[Innokenti Smoktunovskij]] fikk spille Hamlet, en rolle som skaffet ham lovord fra Laurence Olivier. Shakespeare-ekspertene [[John Gielgud]] og [[Kenneth Branagh]] anser dette verket som den komplette gjengivelsen av Shakespeares tragiske fortelling.<ref>[http://movies.nytimes.com/person/66625/Innokenti-Smoktunovsky/biography Innokenti Smoktunovsky], ''New York Times''</ref>

[[John Gielgud]] brukte [[Richard Burton]] i hovedrollen ved [[Lunt-Fontanne Theatre]] i 1964–5, og en [[Richard Burton's Hamlet|filmatisert direkteopptreden]] ble produsert i <small>''ELECTRONOVISION''</small>.<ref>Brode (2001, 125–127).</ref> [[Tony Richardson]] brukte [[Nicol Williamson]] som Hamlet og [[Marianne Faithfull]] som Ofelia i sin versjon fra 1969.

[[Franco Zeffirelli]]s Shakespeare-filmer har blitt beskrevet som «sensuelle snarere enn intellektuelle»: hans mål var å gjøre Shakespeare «enda mer populær».<ref>Begge sitatene er fra Cartmell (2000, 212), hvor målet om å gjøre Shakespeare «enda mer populær» blir tilskrevet Zeffirelli selv i et intervju gitt til [[The South Bank Show]] i desember 1997.</ref> Mot slutten satte han [[Mel Gibson]] &ndash; på den tiden kjent for filmene [[Mad Max]] og [[Dødelig våpen]] &ndash; i tittelrollen i sin [[Hamlet (1990)|versjon fra 1990]], og [[Glenn Close]] &ndash; da kjent som den psykotiske ''andre kvinnen'' i ''[[Farlig begjær]]'' &ndash; som Gjertrud.<ref>Guntner (2000, 121–122).</ref>

I motsetning til Zeffirellis sterkt forkortede versjon av ''Hamlet'', inneholdt [[Kenneth Branagh]]s versjon fra 1996, som han selv adapterte, regisserte og spilte i, hvert eneste ord fra Shakespeares skuespill, og kombinerte materialet fra de to tekstversjonene F1 og Q2. Branaghs [[Hamlet (1996)|''Hamlet'']] varer i omtrent fire timer.<ref>Crowl (2000, 232).</ref> Branagh benyttet kostymer og innredning tilpasset 1800-tallet;<ref>Starks (1999, 272).</ref> og [[Blenheim Palace]], som ble bygget sent på 1700-tallet, ble benyttet som Kronborg Slott. Filmen er episk oppbygget og bruker [[flashback|hyppige tilbakeblikk]] for å rette fokus mot stykkets mindre åpenbare elementer: Hamlets seksuelle forhold til [[Kate Winslet]]s Ofelia, for eksempel, eller hans barndomsforelskelse i Yorick (spilt av [[Ken Dodd]]).<ref>Keyishian (2000, 78–79).</ref>

I 2000 ble handlingen i [[Michael Almereyda]]s ''[[Hamlet (2000)|Hamlet]]'' satt til samtidens [[Manhattan]], med den daværende filmstudenten [[Ethan Hawke]] i rollen som Hamlet. Claudius ble adm. dir. i «Denmark Corporation», etter å ha tatt over selskapet ved å drepe sin bror.<ref>Burnett (2000).</ref>

Den mestselgende versjonen av ''Hamlet'' til dags dato er [[Walt Disney Pictures|Disneys]] [[Oscar]]-vinnende animasjonsfilm ''[[Løvenes konge]]'', som bruker elementer fra Shakespeares plot i en flokk afrikanske løver.<ref>Vogler (1992, 267–275).</ref>