Redigerer Høyhastighetstog (avsnitt)

===Ny fart i utviklingen===
[[Fil:Model 3000 SE of Odakyu Electric Railway.JPG|thumb|Et [[Odakyu 3000-]]tog, forgjengeren til Shinkansen.]]
[[File:0 series Yurakucho 19670505.jpg|thumb|De første Shinkansen-togene kom på skinner i 1964]]
I 1960-årene utviklet også de franske og tyske jernbaner tog som kunne gå med 200 km/t i vanlig trafikk, selv om skinnegangen ennå bare på korte strekninger var tilpasset hastigheter på over 160. Ny fart i utviklingen ble det først og fremst da Japan i 1964 satte sine første høyhastighetstog av typen [[Shinkansen]] (direkte oversatt «ny stamlinje») i drift mellom Tokyo og Osaka. De hadde en toppfart på 210 km/t. Dermed kunne togene ikke bare suse forbi bilene på motorveiene; de kunne for første gang på lenge ta opp konkurransen med flytrafikken. En annen vesentlig forskjell fra 1930-årenes raskeste tog var at Shinkansen-togene fra første stund var beregnet på massene; trafikken var enorm.
[[File:103 224+TEE DDM.jpg|thumb|Tyskernes [[DB Baureihe 103]], det første tyske lok som (i 1977) ble tillatt å holde 200 km/t i ordinær trafikk. Det fikk forlenget levetid i intercity-trafikken da [[Eschede-ulykken]] gjorde at [[InterCityExpress|ICE]]-togene ble tatt ut av drift en stund.]]
[[Fil:British Rail Class 43 at Chesterfield.jpg|thumb|Britenes InterCity 125 kom på banen i 1976 som ett av få dieseldrevne høyhastighetstog.]]

====Ikke-elektriske høyhastighetstog====
[[Fil:United Aircraft Turbotrain 1971.jpg|thumb|United Aircrafts TurboTrain.]]
[[Bilde:RTG Roanne 12-10-04.jpg|thumb|Fransk turbotog (RTG) ved [[Roanne]]. Disse togene regnes som er forløper for TGV-ene.]]
[[Fil:Стела.jpg|thumb|Flere tog med jetmotorer ble forsøkt i USA og Russland, men ingen kom i ordinær trafikk. Monument over et russisk jettog ved vognfabrikken i [[Tver]].]]
Elektrifisering er kostbart, og en rekke andre fremdriftsteknologier med ulike typer [[forbrenningsmotor]]er er forsøkt, med vekslende hell. Støy og eksos har vært alvorlige ulemper.

'''Jetdrevne tog''' ble i perioden 1966-70 forsøkt i USA og Russland ved at en satte jetmotorer på ordinære tog eller motorvogner. De oppnådde hastigheter på opptil 297 km/t, men ingen av dem kom i ordinær trafikk.

I 1960- og 70-årene fikk '''[[gassturbin]]drevne tog (turbotog)''' en del utbredelse, både i gods- og passasjertrafikken. I USA, Canada<ref>{{kilde www |url=http://www.sikorskyarchives.com/train.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090226194140/http://www.sikorskyarchives.com/train.html |arkivdato=2009-02-26 }}</ref> og Frankrike{{tr}} ble slike tog brukt en del på ikke-elektrifiserte strekninger, men ingen av dem kom opp mot 200 km/t i vanlig trafikk. Mest avansert var ''United Aircraft TurboTrain'' fra 1968. Det var lett, kunne krenge, og oppnådde 275 km/t ved testkjøring. Trafikkhastigheten oversteg ikke 193 km/t – som regel var den betydelig lavere, og togene ble aldri noen suksess.
<br />	 &nbsp; &nbsp; &nbsp;Mer populære var de franske turbotogene, som også ble brukt i USA. De kan regnes som en forgjenger for de senere så berømte TGV-ene. Den første TGV-prototypen gikk med gassturbiner, men høyere oljepriser gjorde at [[SNCF]] gikk helt over til elektriske høyhastighetstog.{{tr}} En annen ulempe med gassturbiner er høyt støynivå. I dag er få gassturbindrevne tog i bruk.
<br />	 &nbsp; &nbsp; &nbsp;I [[2000]] forsøkte [[Bombardier Transportation]] å blåse nytt liv i denne teknologien med sitt JetTrain, men det kom aldri over prototypstadiet.

'''Dieseldrevne tog''' er det eneste ikke-elektriske tog som har oppnådd over 200 km/t i ordinær trafikk. De britiske ''HST''-ene (High-Speed Trains eller InterCity 125 etter toppfarten på 125 [[mph]]) ble satt inn i 1976 og ble meget populære. De har vært i drift siden da, men er på vei ut og brukes pr. 2019 bare i [[Skottland]] og lokalt ved [[Cardiff]] og i [[Cornwall]]<ref>https://www.bbc.com/news/uk-england-48327739</ref>. Toppfarten er 201 km/t<ref>https://www.bbc.com/news/magazine-31831603</ref>. Det tyske ICE-TD har en toppfart på 200 km/t. Det er brukt bl.a. mellom Hamburg og København, men ordinær drift ble avsluttet i 2017<ref>https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=877</ref>.<ref>https://www.hochgeschwindigkeitszuege.com/deutschland/ice-td.php</ref> Det danske [[IC4]] har også toppfart på 200 km/t, men går liksom ICE-TD ikke mer enn 180 km/t i ordinær trafikk.