Redigerer Gud (avsnitt)

=== Bibelske definisjoner av Gud === 
[[Den hebraiske Bibelen]] (''[[Tanákh]]'' i [[jødedom]]men, [[Det gamle testamente]] i [[kristendom]]men) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (Andre Mosebok 34,6–7)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=34 ''Andre Mosebok 34,6–7''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=34 |date=20111105051758 }}</ref>

Den hebraiske Bibelen inneholder ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noen forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Bøkene forklarer aldri Guds vesen uttrykkelig, og dette kan man eksempelvis se i [[Andre mosebok]] med Guds påstand «Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (Andre Mosebok 33,20)<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=33 ''Andre mosebok 33,20''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=EXO&chapter=33 |date=20111105051536 }}</ref> Ingen steder i den hebraiske Bibelen blir ordene allmektig, allvitende eller allkjærlig benyttet for å definere Gud på systematisk vis.

Selv om skriften ikke gir systematiske redegjørelse for Gud, blir det gitt et [[Poesi|poetisk]] bilde av Gud og hans samvær med menneskene. Ifølge bibelhistorikeren [[Yehezkal Kaufmann]] var den viktigste nyvinningen ved bibelsk teologi å framstille en Gud som bryr seg om menneskene, og som bryr seg om hvorvidt menneskene bryr seg om ham. Folk flest mener at Bibelens inneholder menneskenes syn på Gud, men den jødiske teologen [[Abraham Joshua Heschel]] omtaler den bibelske guden som «antropopatisk», som betyr at Bibelen er Gud sitt syn på menneskene og ikke omvendt.

På lignende vis inneholder [[Det nye testamente]] heller ingen systematisk teologi: Det blir ikke gjort noe forsøk på å gi en filosofisk eller streng og konsis definisjon av Gud, eller på hvordan Gud opptrer i verden. Det nye testamente gir likevel en indirekte teologi ved å hevde at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at han senere sendte den hellige ånd. I dette synet blir Gud oppfattet som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, og samtidig som han forblir utenomjordisk og usynlig. Dette synet var et radikalt brudd med gudesynet i den hebraiske Bibelen. Utsagnene om Guds vesen i Det nye testamente ble etter hvert utviklet til læren om den hellige treenighet.