Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

====''Probermesteren'' (1623)====
[[Fil:Galilei-weltsysteme 1-621x854.jpg|miniatyr|Tittelblad fra Galileis ''Dialog'': [[Aristoteles]], Ptolemeus og Kopernikus diskuterer.]]
I 1618 kom hele tre [[komet]]er til syne. [[Jesuittordenen|Jesuittene]] hadde i flere tiår foretatt astronomiske observasjoner som fikk dem til å dele mange av Galileis synspunkter. Kardinal Barberini, senere pave [[Urban VIII]], var positiv til Galilei, som imidlertid ødela sitt gode forhold til jesuittene ved latterliggjøre pater Grassis teorier. Orazio Grassi (1583–1654) var matematikkprofessor ved ''[[Collegio Romano]]''<ref>https://www.britannica.com/biography/Orazio-Grassi</ref> og hadde beregnet at kometene var lenger unna enn månen. Dette var i tråd med Brahes beregninger av en komet i 1577, og indikerte at området utenfor månens bane ikke var uforanderlig. 

Galileo var sengeliggende, men ble såpass ergerlig over at en jesuitt påberopte seg større kunnskap om kometer enn han, og attpåtil hevdet at kometbaner motsa Kopernikus' verdensbilde. Galilei var fra 1616 blitt pålagt ikke å forsvare Kopernikus, men han kunne fritt diskutere jesuittenes komet-teori, og i et skrift på 54 sider, utgitt i 1619 i hans elev Mario Guiduccis navn (''Discorso delle Comete di Mario Guiducci''), harsellerte Galilei med Grassis synspunkter og jesuittenes vitenskap generelt, med sleivspark til Christoph Scheiner som hadde offentliggjort sin oppdagelse av [[solflekk]]er under [[pseudonym]]et «Apelles». Galilei fortsatte derfor med å omtale Schreiner som «Apelles» på trykk, som om han ikke kjente Scheiners virkelige navn.<ref>[https://www.lindahall.org/orazio-grassi/ Galileis skrift fra 1619]</ref>

I 1623 kom Galilei med nok en imøtegåelse av pater Grassis teorier, denne gang under eget navn og med tittelen ''Probermesteren'' (''Il Saggiatore'') (= offentlig kontrollør av ektheten i edle metaller) der han fremdeles sarkastisk imøtegikk Grassi og fastslo at kometer var atmosfæriske fenomener. I boken formulerte han også sin tro på matematikken og [[geometri]]en, særlig sirkelbevegelser, som naturens språk. Der pater Grassi beskrev kometer som [[himmellegeme]]r, mente Galilei at kometer bare er [[optiske illusjoner]].<ref>Tollefsen, Syse og Nicolaisen: ''Tenkere og ideer'' (s. 307)</ref> Han dediserte boken til sin mangeårige venn, pave Urban VIII, noe denne var svært tilfreds med.