Redigerer Fri vilje (avsnitt)

== Innenfor religion ==
[[Frihet]]sbegrepet spiller en viktig rolle i såvel [[jødedom]] som [[kristendom]]. I [[Det gamle testamente]] gis de grunnleggende forutsetningene for menneskets frihet allerede i ''[[Første Mosebok]]'' kapittel 1: etter som mennesket er skapt i [[Gud]]s bilde har det handlingsfrihet og mulighet for fritt å velge det gode eller det onde. [[Synd]]en ses derfor av Paulus som en byrde som [[Jesus Kristus]] har brutt med, så mennesket har frihet til å oppfylle Guds vilje. Tanken spilte en stor rolle for [[Martin Luther]] (eksempelvis i hans bok ''Et kristent menneskes frihet'', 1520). I sitt senere skrift ''Om den trellbundne vilje'' (1525) betonte han derimot at mennesket ikke formådde å velge det rette.

Motsatt frihetsbegrepet står [[predestinasjon]]en; idéen om at mennesket er forutbestemt til [[frelse]] (eller ifølge [[Jean Calvin]] til fortapelse), og at dets valgfrihet derfor er tilsynelatende.

I [[islam]]sk teologi ble menneskets frihet tidlig et sentralt spørsmål, og med tiden kom oppfatningen om mennesket som delvis predestinert til å dominere. Især på 1900-tallet er oppfatningen av menneskets frie vilje atter blitt foretrukket av en del muslimske reformatorer.

=== Hinduistisk filosofi ===
De seks ortodokse tankestrømninger innenfor [[Hinduisme|hinduistisk filosofi]] er ikke helt enige i spørsmålet om fri vilje. For [[Samkhya]] er materie eksempelvis foruten frihet, og sjeler mangler enhver evne til å kontrollere utviklingen av materie. Den eneste virkelige frihet (''kaivalya'') består i å innse den endelige oppsplittingen av materie og selvet. For [[Yoga]]-skolen er kun [[Ishvara]] i sannhet fri, og dens frihet skiller seg også fra alle følelser, tanker, handlinger eller viljer og er således på ingen måte viljens frihet. [[Nyaya]]- og [[Vaisheshika]]-skolenes metafysikk tyder sterkt på en tro på determinisme, men synes ikke å komme med noen eksplisitt påstand om determinisme eller fri vilje.<ref name="koller">Koller, J. (2007): ''Asian Philosopphies''. femte opplag. Prentice Hall. {{ISBN|0-13-092385-0}}</ref>

Et sitat fra [[Swami Vivekananda]], en [[Vedanta|vedantisk]] hindu, viser hinduismens innstilling til fri vilje.

{{Sitat|Derfor ser vi på en gang at det ikke kan være en slik ting som fri vilje; selv ordene er en motsigelse, etter som vilje er hva vi vet og alt vi vet finnes i vårt univers, og allting i vårt univers er formet av vilkår for tid, rom og kausalitet. ... For å tilegne seg frihet må man gå hinsides begrensningene av dette univers; thi den kan ikke finnes her.<ref name="viveka">Fritt oversatt fra Swami Vivekananda (1907): «Freedom», ''The Complete Works of Swami Vivekananda''. Bind 1.</ref>}}

Sitatet over har dog ofte blitt mistolket, og folk har antatt at Vivekananda insinuerte at alle ting er forutbestemt. I selve verket mente Vivekananda med fraskrivningen av fri vilje at viljen ikke var «fri», etter som den var kraftig influert av loven om årsak og virkning – «Viljen er ikke fri. Det er et fenomen bundet av årsak og virkning, men det er noe bak viljen som er fritt.»<ref name = "viveka"/> Han sa aldri at den var absolutt bestemt og betonte virkningen av å ta bevisste valg for å endre ens forrige karma: «Det er kujonen og fjolset som sier at dette er deres [[skjebne]]. Men det er den sterke mann som står frem og sier jeg vil skape min egen skjebne.»<ref name = "viveka"/>

[[Mimamsa]], [[Vedanta]] og de mer teistiske utgavene av [[hinduisme]]n, som [[Shaivisme]] og [[Vaishnavisme]], har ofte betonet viktigheten av fri vilje. Doktrinen om karma i hinduismen krever dels at vi betaler for våre handlinger i fortiden, dels at våre handlinger i nåtiden er frie nok til å tillate oss å fortjene den fremtidige belønning eller straff som vi vil motta for våre nåværende handlinger.

=== Buddhistisk filosofi ===
[[Buddhisme]]n aksepterer både frihet og determinisme (eller noe lignende), men avviser ideen om en agent og således ideen om at frihet er en fri vilje tilhørende en agent.<ref name="Gier">Gier, Nicholas; Kjellberg, Paul. "Buddhism and the Freedom of the Will: Pali and Mahayanist Responses" in Freedom and Determinism. Campbell, Joseph Keim; O'Rourke, Michael; and Shier, David. 2004. MIT Press</ref> [[Siddharta Gautama|Buddha]] sa: «det finnes fri handling, det finnes straff, men jeg ser ingen agent som passerer ut fra et sett av flyktige elementer inn i et annet, bortsett fra [forbindelsen] av disse elementene.»<ref name="Gier"/> Buddhister tror hverken på absolutt fri vilje eller determinisme. De forkynner en middelvei kalt ''[[Pratītyasamutpāda]]'' på [[sanskrit]], hvilket ofte oversettes til «betinget samoppståelse». Det er en del av teorien om karma i buddhisme. Konseptetet er forskjellig fra oppfatningen av karma i hinduismen. I buddhisme er ideen om karma i mye mindre grad deterministisk. Den buddhistiske oppfattelsen av karma fokuserer primært på moralske handlingers årsak og virkning i dette liv, mens det hinduistiske karmakonseptet ofte er mer forbundet med å bestemme ens skjebne i fremtidige liv.

Ideen om absolutt frihet til å velge (dvs. at ethvert menneske fullstendig fritt kan treffe ethvert valg) betraktes innenfor buddhismen som tåpelig ettersom det bestrider realiteten av ens fysiske behov og omstendigheter. Like feilaktig er ideen at vi ikke har noen valg i livet, eller at våre liv er forutbestemt. Å benekte frihet ville være å underminere buddhistenes bestrebelser på moralsk fremskritt (gjennom vår kapasitet til fritt å velge medmenneskelig handling). ''Pubbekatahetuvada'', troen på at all lykke og lidelse oppstår fra tidligere handlinger, betraktes som en feilaktig forestilling ifølge buddhistiske doktriner. Ettersom buddhister også avviser agentskap <!--se Agency (philosophy)på engelsk--> er de tradisjonelle kompatibilistiske strategiene lukket for dem. I stedet for er den buddhistiske filosofiske strategi å undersøke årsakssammenhengens metafysikk. Det antikke India hadde mange opphetede diskusjoner om [[kausalitet]]ens natur, hvor [[jainisme|jainere]], [[Nyaya|nyayister]], [[Samkhya|samkhyister]], [[cārvāka]]nere og buddhister alle inntok en linje som avvek litt fra de andres. Den buddhistiske posisjonen minner på mange måter mer om en «kondisjonalitetsteori» enn en «kausalitetsteori», især som det fremstilles av [[Nagarjuna]] i ''[[Mūlamadhyamakakārikā]]''.<ref name="Gier"/>

=== I kashmirsk shaivisme ===
Konseptet fri vilje spiller en sentral rolle i [[kashmirsk shaivisme]]. Kjent under det tekniske navnet ''[[svātantrya]]'' er det det som ligger til grunn for universets tilblivelse – en urkraft som fremkaller det absolutte og manifesterer verden i ''Śhiva''s enestående bevissthet.

Gud er den eneste som er i besittelse av egenskapen ''svātantrya'', mens alle andre bevisste subjekter kun i forskjellig grad er medaktører til den guddommelige overmakt. Mennesker har en begrenset grad av fri vilje basert på sitt bevissthetsnivå. Kashmirsk shaivisme, i form av å være et [[monistisk]] [[idealisme|idealistisk]] filosofisk system, alle subjekter som identiske – «alle er en» – og at en er [[Shiva|Śhiva]], den enestående bevissthet. Følgelig har alle subjekter fri vilje, men de kan være uvitende om det. Uvitenhet er i så måte en kraft direkte fra ''svātantrya'' og kan kun bli fjernet av denne.

En av ''svātantryas'' funksjoner er å skjenke guddommelig nåde – ''[[śaktipāt]]''. I dette filosofiske systemet er spirituell frigjøring ikke tilgjengelig utelukkende på bakgrunn av bestrebelser, men i fullstendig avhengighet av Guds vilje. Følgelig kan disippelen kun overgi seg selv og vente på at den guddommelige nåde kommer og eliminerer begrensningene som holder hans bevissthet fanget.

Kausalitet oppfattes i kashmirsk shaivisme som skapt av ''Svātantrya'' sammen med universet. Derfor kan ingen motsetning, begrensning eller regel presse Śhiva til å handle på en bestemt måte. ''Svātantrya'' eksisterer alltid utover det begrensende skjold, kosmisk illusjon (''[[Maya (illusjon)|māyā]]'').