Redigerer Frankrikes herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1994–2006: Tilbake til toppen – på en måte ===
[[Fil:MarcelDesailly.JPG|thumb|[[Marcel Desailly]] markerte seg på landslaget tidlig under Jacquet.]]Frankrike er ikke kjent for å levere stabilt, men perioden fra 1994, da etter VM, til 2000 er deres beste. Etter en liten nedtursperiode kom de også sterkt tilbake mot slutten av perioden. Mye handlet om å bygge spillere rundt de store navnene i laget.

Nettopp dette begynte Jacquet med da han tok over landslaget. I begynnelsen fikk Cantona og Papin tilliten, men i 1995 ble de skjøvet ut, og begge ga seg med landslagsfotball, Cantona etter at han angrep en fan som [[Manchester United]]-spiller på [[Selhurst Park]]. Andre spillere tok over, og etter hvert ble disse mer dominerende. Spillere som [[Lilian Thuram]] (debut i 1992), [[Bixente Lizarazu]] (debuterte i 1992), [[Youri Djorkaeff]] (debuterte i 1993), [[Marcel Desailly]] (debuterte i 1993), [[Zinedine Zidane]] (debuterte i 1994), [[Christophe Dugarry]] (debut 1994) og [[Christian Karembeu]] med flere tok over. Blanc og Deschamps var blant spillerne som ble med videre.

==== EM 1996: Tilbake i det gode selskap ====
[[Fil:Thierry Henry 2007.jpg|thumb|left|[[Thierry Henry]] er en av Frankrikes farligste og mestscorende spisser.]]Frankrike, som hadde for vane å score mål, begynte med tre 0–0-kamper i neste kvalifisering, borte mot {{F|Slovakia}}, hjemme mot {{F|Romania}} og borte mot Polen. Deretter kom en 2–0-seier mot {{F|Aserbajdsjan}} før nok en 0–0, nå borte mot Israel. Frankrike kom sterkt tilbake med hele 4–0 mot Slovakia med selvmål og mål av Ginola og Blanc. Deretter ble det 1–1 hjemme mot Polen med fransk scoring av Djorkaeff. Deretter vant Frankrike hele 10–0 over Aserbajdsjan, 3–1 over Romania og 2–0 over Israel. Det holdt til andreplass, men andreplass var godt nok til å kvalifisere seg til EM, riktignok som dårligste toer om gikk videre uten omspill.

[[EM i fotball 1996|EM i 1996]] ble arrangert i England. Frankrike havnet i pulje med Spania, Bulgaria og Romania. Frankrike begynte med 1–0 mot Romania med Dugarry som matchvinner. I neste kamp spilte de uavgjort 1–1 mot Spania med Djorkaeff som fransk målscorer. I siste gruppekamp slo Frankrike Bulgaria 3–1. Frankrike gikk videre til kvartfinale, men hadde mistet scoringsviljen. Først spilte de 0–0 mot Nederland og vant på straffesparkkonkurranse, før de spilte 0–0 mot {{F|Tsjekkia}}, og der tapte de 5–6 på straffesparkkonkurranse. Dermed ble det bronse for Frankrike i EM.

==== VM 1998: Verdensmestre ====
Igjen arrangerte Frankrike et arrangement på hjemmebane, denne gangen [[VM i fotball 1998|VM]]. Dermed ble det privatlandskamper, som i 1997 endte med seier over Portugal, Nederland, Sverige, {{F|Sør-Afrika}} og Skottland, uavgjort mot Brasil og Italia og tap for England. Frankrike fortsatte i 1998 med seier over Finland, Belgia og Spania, uavgjort mot {{F|Marokko}}, Norge og Sverige og tap for {{F|Russland}}. I denne perioden gjorte også [[Fabien Barthez]] (debuterte 1994, førstekeeper fra 1996), [[Thierry Henry]] (debuterte 1997) og [[David Trezeguet]] (1998) seg markert.

Under selve VM kom vertslandet i gruppe med Sør-Afrika, {{F|Saudi-Arabia}}, og Danmark. Frankrike begynte med et gjensyn med Sør-Afrika. Denne gangen vant Frankrike 3–0 med mål av Henry og Dugarry i tillegg til et selvmål. I neste kamp møtte Frankrike Saudi-Arabia og vant 4–0 med Trezeguet, Lizarazu og Henry (2 mål) som målscorere. Zidane fikk rødt kort i kampen, og måtte stå over mot Danmark. I den kampen vant Frankrike 2–1 etter at Djorkaeff og [[Michael Laudrup]] hadde scoret på hver sin straffe og [[Emmanuel Petit]] satte inn vinnermålet.

I åttendedelsfinalen møtte Frankrike Paraguay i en tett kamp som gikk til ekstraomganger, som Laurent Blanc scoret [[golden goal]] på. Dermed gikk Frankrike til kvartfinale. Der møtte de Italia, og akkurat som i EM to år tidligere, gikk også den andre utslagskampen på rad for Frankrike til 0–0 etter 90 minutter. Her gikk kampen også til straffesparkkonkurranser, som Frankrike vant etter at [[Luigi Di Biagio]] satte ballen i tverrleggeren. Dermed ble det semifinale for Frankrike hjemme. De møtte {{F|Kroatia}} og vant 2–1 ved to scoringer av Thuram.

I finalen møtte de regjerende verdensmester Brasil. Brasil var favoritt, men etter at [[Ronaldo]] fikk et anfall før kampen, ble oddsene noe jevnere. Frankrike var det dominerende laget, og vant komfortabelt 3–0 etter scoring av Petit og to av Zidane. Frankrike var dermed for første gang verdensmestre, og det på hjemmebane.

==== EM 2000: Europamestre ====
[[File:Zinedine zidane wcf 2006-edit.jpg|thumb|[[Zinedine Zidane]] ble regnet som verdens beste fotballspiller gjentatte ganger i slutten av 1990- og begynnelsen av 2000-tallet.]]De regjerende verdensmestrene hadde et godt lag, og var favoritter i sin kvalifiseringsgruppe til [[EM i fotball 2000|EM i 2000]]. Jacquet hadde gått av etter VM, og assistenttrener [[Roger Lemerre]] tok over. Med ham kom [[Nicolas Anelka]], [[Patrick Vieira]] og [[Sylvain Wiltord]] med som spissalternativer. Anelka markerte seg tidlig for Frankrike. Først møtte Frankrike Island borte og spilte uavgjort 1–1. Deretter vant de 3–2 borte mot Russland og 2–0 hjemme mot {{F|Andorra}}. Dette ble fulgt opp av uavgjort 0–0 hjemme mot Ukraina, seier 2–0 hjemme mot {{F|Armenia}} og tap 2–3 hjemme mot Russland. Frankrike fortsatte jevne resultater, med 1–0 borte mot Andorra, 0–0 borte mot Ukraina, og 3–2 borte mot Armenia. Etter en avsluttende 3–2 hjemme mot Island vant Frankrike knepent gruppen foran Ukraina, som ble slått ut i kvalifisering til EM mot {{F|Slovenia}}.

Frankrike kom i gruppe med Nederland, tapende finalist fra EM 1996 Tsjekkia og Danmark. Frankrikes første kamp var mot Danmark, og Frankrike vant 3–0 etter mål av Blanc, Henry og Wiltord. I neste kamp, mot Den tsjekkiske republikk, tok Frankrike ledelsen ved Henry, tsjekkerne utliknet og Djorkaeff fastsatte sluttresultatet som innbytter til 2–1. Mot Nederland ble det 2–3-tap etter at Dugarry og Trezeguet scoret Frankrikes mål.

I kvartfinalen møtte Frankrike Spania. For første gang siden 1986 scoret Frankrike i sin første utslagskamp etter gruppespill da de vant 2–1 over Spania med mål av Zidane og Djorkaeff. I semifinalen møtte Frankrike Portugal. Kampen sto 1–1 til 90 minutter etter at Henry hadde utliknet en tidlig portugisisk ledelse. Det ble Zidane som scoret på golden goal tre minutter før full tid.

I finalen møtte Frankrike Italia. Italia ledet til siste spilleminutt, da Wiltord utliknet. I ekstraomgangene scoret Trezeguet vinnermålet for Frankrike, som dermed ble europamestre i tillegg. Frankrike ble det andre laget som hadde vunnet EM som verdensmestre etter Vest-Tyskland. Siden har også Spania lyktes (Spania er det eneste av de tre som har greid den motsatte rekkefølgen). Dette ble Laurent Blancs og Didier Deschamps' siste kamp for Frankrike.

==== 2002–2004: Den store fiaskoen ====
[[Fil:David Trezeguet.jpg|thumb|left|[[David Trezeguet]] ble matchvinner i [[EM i fotball 2000|EM 2000]], men mislyktes helt i [[VM i fotball 2002|påfølgende VM]].]]Frankrike var det siste laget som ble automatisk kvalifisert til VM som regjerende mestre. Derfor ble det ingen kvalifisering for Frankrike. I stedet spilte de treningskamper og [[FIFA Confederations Cup]] i 2011. Der begynte de med seier 5–0 over {{F|Sør-Korea}}, og fulgte opp med 0–1 for {{F|Australia}} og 4–0 mot Mexico. Det holdt til semifinale mot Brasil, som Frankrike vant 2–1 med Desailly som matchvinner. {{F|Japan}} ble finalemotstander, og Frankrike vant 1–0 med Vieira som matchvinner.

Under [[VM i fotball 2002]] i [[Sør-Korea]] og [[Japan]] var derfor Frankrike blant favorittene. De havnet i en relativt enkel gruppe, med Danmark, {{F|Senegal}} og Uruguay. Trezeguet var toppscorer i [[Serie A]] for [[Juventus]], Henry var det i [[Premier League]] for [[Arsenal FC]] og [[Djibril Cissé]] var det for [[AJ Auxerre]]. Zidane slet med en lårskade, og var ikke helt tilbake. I førstekamp møtte Frankrike Senegal, men tapte overraskende 0–1. De fulgte opp med 0–0 mot Uruguay, og lå dårlig an før de skulle møte Danmark. Zidane ble skyndet tilbake til spill før han var klar, men det endte med en svak 0–2 for Danmark. Frankrike var dermed ikke bare ute med ett poeng og null mål, men ute som den dårligste forsvareren av et VM-gull i historien, ser man bort ifra at Uruguay nektet å forsvare sitt i 1934. Frankrike ble plassert på 28.-plass av 32 land. Lamerre fikk sparken og ble erstattet av [[Jacques Santini]]. Dugarry spilte sin siste kamp for Frankrike i dette VM.

Frankrike var imidlertid ikke ferdige med å mislykkes. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 2004|EM i 2004]] var riktignok Frankrike best med 8 seire på 8 kamper, inkludert 5–0 over Slovenia, som på papiret var den vanskeligste motstanderen. Henry, Trezeguet og Wiltord scoret 6 mål hver. Likevel var ikke motstanderen all verden. Israel, Malta og Kypros er ikke lag som Frankrike skal tape poeng for.

Derfor var det selve mesterskapet som skulle vise hva Frankrike var gode for. Frankrike kom i gruppe med Sveits, Kroatia og England, og begynte med å slå England etter at Zidane hadde snudd 0–1 til 2–1 på overtid. Trezeguet scoret Frankrikes eneste spillermål mot Kroatia i en 2–2-kamp der Kroatia også scoret selvmål. I den siste kampen slo Frankrike Sveits 3–1 etter at Zidane scoret ett og Henry 2 mål.

Frankrike var i kvartfinalen, men fortsatte med å slite med å score i utslagskamper, og tapte 0–1 for {{F|Hellas}} som senere vant turneringen. Dette ble Santinis siste kamp som trener for Frankrike. Også kapteinen Desailly ga seg.

==== 2006: Tilbake til toppen ====
Det unge laget til Frankrike fra 1998 hadde begynt å bli gammelt. Med ny trener [[Raymond Domenech]] skulle Frankrike prøve en ny kraftanstrengelse for å vise at de var et godt lag. Det var ingen lett gruppe, med Sveits, Irland og uberegnelige Israel i tillegg til Kypros og {{F|Færøyene}}. Frankrike begynte også med 0–0 mot Israel, og deretter 2–0 borte mot Færøyene. Det ble også 0–0 mot Irland hjemme, fulgt av 2–0 over Kypros borte og 0–0 mot Sveits hjemme. Deretter ble det 1–1 borte mot Israel før Frankrike slo Færøyene 3–0 hjemme og Irland 1–0 borte. Frankrike spilte også 1–1 borte mot Sveits og slo Kypros 4–0 hjemme. Det holdt til gruppeseier og kvalifisering til VM.

[[VM i fotball 2006|VM i 2006]] ble en oppreisning for et Frankrike som hadde gjennomført et svært svakt VM i 2002. Det ble det siste VM for Zidane, Barthez og Wiltord. Frankrike kom i gruppe med Sveits, Sør-Korea og {{F|Togo}}. Etter 0–0 mot Sveits og 1–1 mot Sør-Korea trengte Frankrike seier mot Togo, og det fikk de med mål av Henry og Vieira.

I åttendedelsfinalen møtte Frankrike et ungt og lovende Spania. Frankrike kom fort under, men snudde til 3–1 med mål av [[Franck Ribéry]] (som debuterte samme år), Vieira og Zidane. I kvartfinalen møtte Frankrike tittelforsvarer Brasil og slo dem 1–0 med Henry som matchvinner. Semifinalen ble avgjort på straffe til Frankrike som Zidane satte inn. Dermed var Frankrike tilbake i finalen.