Redigerer Framekspedisjonen (avsnitt)

==== Tilbakeferden ====

Før de startet tilbakeferden den 18. desember satte gruppen opp et telt og plantet det [[Norges flagg|norske flagget]] sammen med «Frams» vimpel. Leiren som ble satt opp ved polpunktet ble kalt ''[[Polheim]]''. Inne i teltet la Amundsen et brev med en forespørsel til Scott om han kunne bringe et brev med tilbake til den [[Kong Haakon VII|norske Kongen]], i tilfelle noe skulle skje med Amundsen og resten av gruppen på vei tilbake til Europa.<ref name="Amundsen(2001)s133" /> Ifølge [[Raymond Priestley]] ble Scott «degradert fra forsker til postbud» av Amundsen.<ref name="Huntford(2000)s450" /> På vei mot Sydpolen hadde gruppen tilbakelagt en distanse på {{formatnum:1400}}&nbsp;km, og dermed oppnådd en gjennomsnittlig daglig distanse på 25&nbsp;km. En av sledene ble etterlatt, og de fire tilhørende hundene ble fordelt på de to andre sledene. Den 24. desember nådde gruppen det første depotet på 88° 25′, og to dager senere ble den 88. breddegrad krysset.

2. januar kom gruppen frem til Djevelbreen; her fant de en annen vei å komme seg ned på, og kom seg ned til foten av breen på bare én dag uten at der oppstod problemer. Depotet ved foten av breen ble i utgangspunktet utelatt. Amundsen begrunnet dette med dårlig vær, men Huntford hevder at Amundsen på dette punktet hadde mistet orienteringen på grunn av en feilberegnet retning.<ref name="Huntford(2000)s433" /> Da tåken senere forsvant, og medlemmer av gruppen gjenkjente depotet, ble to menn sendt tilbake for å hente beholdningen. 5. januar skulle gruppen komme frem til depotet ved «slakteren», men på grunn av tåken var det bare flaks at de fant frem &ndash; og da fordi Wisting hadde satt igjen en brukket ski i nærheten av depotet. Stedet var viktig å finne; ikke bare på grunn av forsyningene, men også for å komme til nedstigningen av barrieren.<ref name="Amundsen(2001)s154" />

Nordmenene tok først samme rute som under oppstigningen, og fulgte deretter [[Axel Heiberg-breen]] frem til samløpet med isbremmen. Selv om avstanden var lengre kunne de spare betydelig med tid. 7. januar kom de ned til foten av breen, og dermed var Rossbarrieren nådd etter at gruppen hadde vært 51&nbsp;dager på fastlandet. De samlet noen geologiske prøver fra Mount Betty, satte en tank med 17&nbsp;liter [[Denaturering|denaturert]] alkohol som et tegn på at folk hadde vært der,<ref name="Huntford(2000)s438" /> og snudde så nordover. Fra nå av trengte ikke mennene spare på kreftene, ettersom de befant seg på den glatte overflaten på barrieren, og de begynte nærmest å sprinte. 13. januar nådde gruppen depotet på 83°, som var det siste kritiske punkt ettersom dét i motsetning til alle de andre nordlige leirene ikke var markert parallelt med nord-sør-aksen.<ref name="Amundsen(2001)s167" /> 17. januar ble depotet på 82° nådd. Den 26. januar vendte de tilbake til Framheim, sammen med elleve overlevende hunder. Hjemferden ble fullført med 36&nbsp;km i snitt per dag, og samlet hadde de gått i 99 dager og tilbakelagt en avstand på rundt {{formatnum:3000}}&nbsp;km.