Redigerer Farthest South (avsnitt)

=== Ernest Shackleton ===
{{Utdypende artikkel|Nimrod-ekspedisjonen}}
[[Fil:Shackleton nimrod 42.jpg|thumb|left|Jameson Adams, Frank Wild og Eric Marshall (fra venstre til høyre) planter [[Storbritannias flagg|unionsflagget]] på den sørligste posisjonen 88° 23' den 9. januar 1909. Dette bildet ble tatt av ekspedisjonslederen Ernest Shackleton.]]
Etter å ha tatt del i oppnåelsen av Farthest Sout-rekorden under Discovery-ekspedisjonen, fikk Ernest Schacleton en fysisk kollaps på tilbakeferden, og han ble sendt hjem med ekspedisjonens frigjøringskip etter ordre fra Scott.{{Sfn|Riffenburgh|s=87–89}} Fire år senere organiserte Shacleton sin egen ekspedisjon mot Sydpolen, Nimrod-ekspedisjonen i 1907&ndash;09. Dette var den første ekspedisjonen med et klart mål om å nå Sydpolen, også den første til å ha en bestemt strategi for å gjøre det.{{Sfn|Riffenburgh|s=108}}

For å lette bestrebelsene tok Shackleton i bruk en blandet transportstrategi som involverte bruk av [[Mandsjuria|mandsjuriske]] [[ponni]]er såvel som de mer tradisjonelle hundesledene. Et spesielt tilrettelagt motorisert kjøretøy ble også tatt med.{{Sfn|Riffenburgh|s=108}} Selv om hundene og kjøretøyet ble brukt til rekke formål under ekspedisjonen, var det ponniene som fikk oppgaven med å hjelpe gruppen som skulle forsøke å nå Sydpolen. Størrelsen på Shackletons firemannsgruppe som skulle dra mot polen ble styrt av antallet overlevende ponnier; av de ti som ble tatt ombord i New Zealand var det bare fire som hadde overlevd vinteren 1908.{{Sfn|Riffenburgh|s=177}}

Ernest Shackleton og tre kompanjonger &ndash; [[Frank Wild]], [[Eric Marshall]] og [[Jameson Adams]] &ndash; begynte ferden den 29. oktober 1908. Den 26. november passerte de det fjerneste punktet nådd av Scotts gruppe i 1902. «En dag å huske på» skrev Schackleton i sin dagbok, og noterte at de hadde nådd dette punktet på langt kortere tid en på den tidligere ferden med Kaptein Scott.{{Sfn|Shackleton|s=171}}{{Sfn|Riffenburgh|s=204}} Shackletons gruppe fortsatte sørover, oppdaget og besteg [[Beardmorebreen]] til polarplatået,{{Sfn|Riffenburgh|s=227–233}} og dro så videre for å nå deres sørligste punkt ved 88°23'&nbsp;S, rundt 97&nbsp;nautiske&nbsp;mil (180&nbsp;km) fra Sydpolen den 9. januar 1909. Her plantet de [[Storbritannias flagg|Union Jack]] som de hadde mottatt av [[Alexandra av Storbritannia|Dronning Alexandra]], og tok besittelse i platået i navnet til [[Edvard VII av Storbritannia|Kong Edvard VII]]{{Sfn|Shackleton|s=210}} før mangel på mat og forsyninger tvang dem til å vende nordover igjen.{{Sfn|Riffenburgh|s=227–233}} På denne tiden var dette den nærmeste konvergens til noen pol.{{Sfn|Riffenburgh|s=227–233}} Økningen på mer en seks grader sørover fra Scotts tidligere rekord var den største utvidelsen av Farthest South siden Kaptein Cooks merke i 1772. Shackleton ble behandlet som en helt da han returnerte til England, og ble slått til ridder av Kong Edward VII.{{Sfn|Riffenburgh|s=296}} Rekorden ble imidlertid stående i mindre enn tre år; den ble passert av Amundsen 7. desember 1911.{{Sfn|Amundsen|loc=Bind 2|s=113–114}}